Kapittel 3.2 Frigjort tid for helsepersonell

Ett av effektmålene for pasientens journaldokumenter er å frigjøre tid for helsepersonell, gjennom tilgang til helseopplysninger fra andre behandlingssteder. Med tilgang via pasientens journaldokumenter, sparer man tid sammenlignet med å kontakte kilde via telefon for å få oversendt eller opplest informasjonen man har behov for.

Resultatene som helhet viser tydelig frigjort tid, for helsepersonell, ved innhenting av ekstern pasientinformasjon. Dette dokumenteres både gjennom tidsestimater, opplevelse av tidsbesparelse og intervjuer.

Figur 7: Tid brukt på innhenting av helseopplysninger, med og uten bruk av pasientens journaldokumenter

Det er vanskelig å angi konkret tidsbesparelse uten å gjennomføre tidsmålinger. I undersøkelsen ble det gjort et forsøk på å tallfeste tid brukt på innhenting av helseopplysninger fra andre behandlingssteder. På spørsmålet om tid brukt på å innhente helseopplysninger er det en tendens til at de som benytter tjenesten, bruker mindre tid enn de som ikke benytter tjenesten. Det er imidlertid tydelig ut fra svarene i undersøkelsen at bruk av pasientens journaldokumenter oppleves tidsbesparende blant helsepersonell som benytter tjenesten. På spørsmålet om hvorvidt pasientens journaldokumenter reduserer tidsbruken ved innhenting av informasjon, svarer nesten samtlige av respondentene Helt enig eller Ganske enig.

Grafen viser hvor enig man er i påstanden "Pasientens journaldokumenter reduserer min tidsbruk ved innhenting av informasjon fra andre behandlingssteder". 88% svarer at de er "Helt enig" eller "Ganske enig "
Figur 8: Redusert tidsbruk ved innhenting av informasjon fra andre behandlingssteder (N=164)

Sitater fra de gjennomførte intervjuene bekrefter dette, men enkelte påpeker også at mer tilgjengelig informasjon bidrar til noe mer tid brukt på å sette seg grundigere inn i pasientens sykehistorie. Intervjuobjektene peker på at dette gir ytterligere økt kvalitet på pasientbehandlingen.

Lege på sykehus«Spart masse tid. Kanskje en femtedel av tiden når man kan hente inn informasjonen fra PJD. En femtedel av tiden det tar å ringe, få faxet over, finne faxen og lese dokumentet.»
Lege på legevakt«Forkorter tiden brukt på å få tak i informasjon når man finner det i KJ. Men når man har mer tilgang, bruker man litt mer tid på å orientere seg ytterligere i pasientens sykehistorie.»

Lege på sykehjem/helsehus«Ofte vanskelig å få tak i de som har behandlet pasienten på sykehuset, og som faktisk kjenner pasienten og forløpet godt. Hjelper veldig å ha informasjonen i PJD. Skjønner ikke hvordan vi fikk det til før og hvordan vi skulle klart oss uten. Totalt sett bruker vi nok mindre tid, men hovedsakelig tryggere for pasienten. Noen ganger kan vi jo ane at det er noe vi ikke vet om pasienten, så dette øker jo pasientsikkerheten.»
Fastlege«For sekretærene blir det spart litt tid. Også sparer det litt tid fordi jeg kan lese det der og da, når pasienten er inne til konsultasjon. Totalt sett er det nok tidsbesparende fordi du har informasjonen raskt tilgjengelig og kan raskt sette deg inn i informasjonen. På legevakt vil jeg tro at man vil spare mye tid og kan gjøre bedre vurderinger.»

I intervjuene blir det også fremhevet at det er mye tid spart ved å ha informasjonen tilgjengelig under pasientkonsultasjonen. Man slipper i enkelte tilfeller å kalle inn pasienten til ny konsultasjon for å gjennomgå dokumentasjon som tidligere tok lengre tid å innhente.

Det fremheves i intervjuer at andre yrkesgrupper (eks. helsesekretærer og sykepleiere) også sparer tid, både hos konsument og kilde. Denne tidsbesparelsen er ikke belyst i undersøkelsen, men antas å være tilsvarende som hos respondentene.

Siste faglige endring: 31. oktober 2025