Mye av kritikken som har blitt reist mot fristbruddordningen har dreid seg om at sykehusene i liten grad er kjent med hva som er grunnlaget for den fakturaen de mottar fra fristbruddleverandørene. I dag sender fristbruddsleverandøren faktura for utført behandling direkte til sykehuset, uten at sykehuset får informasjon om hvilken behandling som er utført. Fristbruddsleverandøren har taushetsplikt om helseopplysningene til pasienten som har mottatt behandlingen, og fakturaen inneholder derfor lite opplysninger som gjør det mulig for sykehusene å utføre en kontroll av fakturaens rettmessighet. Sykehuset er likevel forpliktet til å betale fakturaens pålydende.
I fjorårets rapport ble det kartlagt at informasjonen som fremgår av fakturaene HF-ene mottar fra fristbruddleverandørene er begrenset til at FRIDA-saksnummeret oppgis. Det gjør at sykehusene vil kunne identifisere hvilken pasient fakturaen gjelder. Under er det vist et eksempel fra fjorårets rapport på faktura som viser hvilke innholdselementer som fremgår av fakturaene fra Aleris:

I oppdraget er Helsedirektoratet bedt om å foreslå endringer, herunder regelverksendringer, som gir sykehusene større kunnskap om hva de betaler fristbruddleverandørene for.
I oppdraget vises det til at det kan være aktuelt å se hen til de regelverksendringene som ble gjort for H-reseptordningen. Dette er en ordning for legemidler som finansieres av de regionale helseforetakene, men som forskrives og utleveres utenfor sykehus. Legemidlene betales av helseforetakene, og ikke av folketrygden som vanlige reseptbelagte legemidler. Det er etablert en oppgjørsavtale mellom de regionale helseforetakene og Apotekforeningen for håndteringen av dette. Helfo utfører oppgjørstjenester på vegne av RHF-ene, og har ansvaret for å motta, behandle/kontrollere, fakturere og utbetale kravene som sendes fra apotekene innenfor rammene av oppgjørsavtalen og tilhørende databehandleravtaler. For at Helfo skal kunne motta personopplysninger fra apotekene med tanke på kontroll av det økonomiske oppgjøret, ble det etablert nødvendige hjemler for dette i pasientjournalloven § 11. I fristbruddordningen er det ikke RHF-ene som inngår avtalen, dette er lagt til Helfo. RHF-ene har finansieringsansvaret ved at de har plikt til å dekke utgiftene til behandlingen som gis av fristbruddleverandørene, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 tredje ledd. Ordningene er derfor ulike, blant annet med tanke på hvem som følger opp leverandørene, og gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret.
I deloppdrag 3 omhandles mulige alternative måter å gjennomføre oppgjøret på, herunder at Helfo gis en rolle i oppgjørsløsningen. I deloppdrag 5 omhandles konsekvenser av å overføre kontraktsansvaret til RHF-ene. Disse måtene å innrette fristbruddordningen på, og behov for regelverksendringer knyttet til disse alternativene, omhandles derfor ikke videre i deloppdrag 2.