Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2.2Mulige tiltak som kan gjøres på kort sikt

Helfo har på oppfordring fra Helsedirektoratet gjort en vurdering av om det er tiltak som kan gjennomføres på kort sikt for å bedre kontrollen med tjenesteleveransen og økonomien. I det følgende gis en oppsummering av mulige tiltak som Helfo har skissert, og som direktoratet mener bør kunne vurderes innenfor rammene av gjeldende avtaler og lovgivning. Vurderingen fra Helfo er gjengitt her.

2.2.1 Rapportering til NPR

  • Helfo vil kunne tydeliggjøre kravet om rapportering av aktivitetstall til NPR.
  • Et forslag er å ha NPR med på oppstartsmøte med nye leverandører.
  • Det er også viktig at leverandører med foreliggende avtaler følges opp av NPR ved eventuelle behov for veiledning og opplæring knyttet til rapporteringene.

2.2.2 Forbedring av krav som kan stilles til leverandørene

  • Krav til leverandør om å systematisk følge opp behandlingsomfang og ressursbruk og sikre at pasienten avsluttes når behovet for nødvendig spesialisthelsetjeneste er opphørt.
  • Tydeligere krav rettet mot «tilsvarende»; Leverandøren skal, innenfor de rammene som er satt i henvisningen, rettighetsvurderingen fra sykehuset og avtalen med Helfo, tilby helsehjelp tilsvarende det offentlige spesialisthelsetjenestetilbudet.
  • Tydeligere krav til samarbeid; Leverandøren skal, for å ivareta pasientsikkerheten når enkeltpasienter har behov for spesialisthelsetjenester leverandøren ikke selv yter, etablere et samarbeid med sykehuset som har "sørge-for-ansvaret" i det relevante opptaksområdet. Tiltaket forutsetter også tilslutning fra sykehusene.
  • Tydeligere krav til frister, både rundt svarfrist og når helsehjelpen skal ytes.

2.2.3 Forbedringer av bestemmelser i anskaffelsesdokumentene

Helfo ser på muligheten for å opparbeide nye og tydeligere prisbestemmelser. Helfo vil da se nærmere på bla konsultasjonspris og prosedyrepris, og regler for hva man kan prise der helsehjelpen er en kombinasjon av både konsultasjon og en undersøkelse/prosedyre. Mange pasienter vil også kunne møte til flere undersøkelser, behandlinger eller kontroller. Flere RHF har avgrensinger i sine avtaler, som blant annet at pris for en operasjon innebefatter konsultasjon i forkant, selve operasjonen/behandlingen, samt nødvendige kontroller/konsultasjoner i etterkant. Dette er noe Helfo vil se nærmere på.

Regulering av lange pasientløp ved å vise til "god praksis"

Helfo ser også på muligheter til å regulere betaling for lange pasientløp. Lange løp i kontraktsperioden er vanskelig å regulere utover de krav som stilles til at virksomheten skal følge lovgivningen, nasjonale føringer og retningslinjer. Siden det ikke finnes føringer som sier noe konkret om lengde, kan Helfo ikke fastsette dette. Derimot kan det ha en preventiv effekt å si noe om hva «god praksis» er, altså hvor lang behandlingslengde innenfor ulike lidelser som er vanlig i det offentlige. Det krever imidlertid at Helfo får denne oversikten fra de ulike RHF-ene. Helfo har ikke undersøkt dette fullt ut enda, men ser på det som en mulighet til å si noe om en forventet lengde som skal tilsvare det offentlige, men uten at leverandørene binder seg til dette. Det ville også innebære at Helfo kan følge opp ekstra dersom enkelte leverandører har lange pasientløp, altså utover «god praksis», noe som kan virke preventivt.

2.2.4 Oppfølgingen av fristbruddleverandørene

Helfo har på bakgrunn av nylige endringer i Fristbruddportalen, fått mulighet til å følge opp leverandørenes svarfrister på en mer eksakt måte da purringer på svar fra leverandøren sendes ut automatisk til fastsatte tidspunkt. Data kan hentes ut til enhver tid fra Power BI.

Innen psykisk helsevern

Helfo kan be om «fakturasammendrag» på antall timer og beløp de har fakturert per behandlende personell. Dette kan innrapporteres på virksomhetsnivå, eller ut fra aktivitet per avtale, HF eller annen inndeling som gir den oversikten vi ønsker. Helfo mener dette kan gjøre det mulig å få sjekket at fristbruddleverandørene fakturerer avtalt beløp, og følge med på bruken/fordelingen mellom de ulike gruppene av personell

Innen somatikk

På et overordnet nivå kan vi be virksomhetene oppgi antall anvendte prosedyrekoder og beløp som de har fakturert for disse. De kan også oppgi antall konsultasjoner per fagområde og beløp som de har fakturert for disse. Helfo mener dette gjør det mulig å sjekke om det faktureres avtalt beløp.

Dette vil gi en bedre oversikt over økonomien i ordningen, men likevel ikke den kontrollen som etterlyses.

Andre forslag

Helfo har også beskrevet andre tiltak som på kort sikt ville kunne bidra til å oppnå bedre kontroll på levert tjenesteinnhold og kontroll på kostnader.

Disse forslagene til tiltak retter seg mot utfordringer som er erfart med dagens ordning. Eksempelvis kan pasienter ha en så alvorlig tilstand at de likevel ikke kan få et tilbud hos fristbruddleverandør. Andre pasienter trenger behandling som involverer ulike spesialiteter og utstrakt grad av samhandling med sykehus og kommunen, en tverrfaglighet som er vanskeligere for leverandørene å oppnå. Mer objektive kriterier for varighet av pasientforløp kunne også bidra til bedre kontroll.

Faglig sett er det gode grunner som taler for denne typen tiltak. De ville kunne gi Helfo noen av de samme mulighetene for oppfølging av leverandørene som helseforetakene har overfor private virksomheter som de har avtale med. Videre kunne sterkere oppfølging av samhandling mellom leverandørene og den offentlige helse- og omsorgstjenesten bidra til bedre kontroll med forløpene og tjenesteinnholdet. En mer treffsikker ordning kunne også bidra til at de "riktige" pasientene får hjelp i fristbruddordningen.

Når det gjelder tiltak knyttet til samarbeid mellom fristbruddleverandører og den offentlige helse- og omsorgstjenesten er det spørsmål om dette løses gjennom tiltak fra Helfos side. Tettere oppfølging av leverandørene vil ikke ha effekt dersom offentlig helsetjeneste ikke oppfyller sitt ansvar.

For andre tiltak som er beskrevet er det Helsedirektoratets vurdering at tiltakene ikke vil la seg gjennomføre uten endringer i innretningen av fristbruddordningen. Etter gjeldende rett gjelder fristbruddrettighetene for alle pasienter som er gitt frist i spesialisthelsetjenesten. Fristbruddleverandørene overtar ansvaret for pasientene og vurderer hvilken helsehjelp som er nødvendig for pasientene, og regelverket åpner ikke for at Helfo eller helseforetakene overprøver disse vurderingene. Helsedirektoratet mener denne typen tiltak forutsetter regelverksendringer og ikke vil kunne iverksettes på kortere sikt. De er dermed ikke nærmere omtalt i denne rapporten.

2.2.5 Oppsummering om mulige tiltak på kort sikt for å bedre kontrollen

Gjennomgangen viser til enkelte tiltak som kan gjennomføres på kort sikt for å bedre kontrollen med tjenesteleveransen og økonomien. Disse tiltakene handler primært om at Helfo følger opp fristbruddleverandørene tettere enn i dag, herunder forhold knyttet til rapportering (både til Helfo og til NPR).

Det er også vist til tiltak som handler om forbedring av kravspesifikasjon og kompetansekrav i kontraktsgrunnlaget til Helfos anskaffelser. Disse tiltakene vil ikke få effekt før nye avtaler er inngått.

For andre tiltak som er beskrevet, er det Helsedirektoratets vurdering at tiltakene ikke vil la seg gjennomføre uten endringer i innretningen av fristbruddordningen. Helsedirektoratet mener denne typen tiltak forutsetter regelverksendringer og ikke vil kunne iverksettes på kortere sikt.

Samlet sett er Helsedirektoratet av den oppfatning at tiltakene med størst effekt av hensyn til kontroll med kostnader og levert tjenesteinnhold medfører behov for regelverksendringer, og derfor at det er begrenset hvilke forbedringer som kan gjøres på kort sikt.

Siste faglige endring: 06. januar 2025