Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2.1Bakgrunn og avgrensing

Fristbruddordningen har møtt mye kritikk for at det oppleves å være liten kontroll av den helsetjenesten som fristbruddleverandørene yter, og de økonomiske konsekvensene. Blant annet som en konsekvens av det utfordringsbildet som ble beskrevet i Helsedirektoratets rapport på oppdrag TB 2023-77 har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å se på hvilke muligheter det er på kort sikt til å gjøre tiltak som kan:

  • Gi bedre kontroll på levert tjenesteinnhold, og
  • Gi bedre kostnadskontroll.

Mye av kritikken mot ordningen har gått på at sykehusene må betale den fakturaen de mottar fra fristbruddleverandøren, uten at de har hjemmel til å kunne gjøre nødvendige kontroller for å ta stiling til om kravet er riktig og rettmessig. Dette gjelder særlig for polikliniske tjenester innen psykisk helse. Kritikken er i mindre grad knyttet til de somatiske tjenestene, noe som må antas å skyldes at disse tjenestene er klarere avgrenset og pasientene i liten grad har lengre pasientforløp.

Sykehusene viser til at innen psykisk helse medfører høye enhetspriser, stort antall behandlinger og lange pasientforløp at ordningen får betydelige økonomiske konsekvenser for sykehusene og går ut over sykehusenes mulighet til å ivareta sitt sørge for-ansvar. I tillegg bidrar også mangelfull rapportering fra fristbruddleverandørene til NPR til å forsterke de økonomiske konsekvensene for sykehusene, siden aktiviteten dermed ikke utløser ISF-refusjon.

Avtalene mellom Helfo og fristbruddleverandørene er resultatet av anskaffelser innen polikliniske tjenester for somatikk og psykisk helsevern. Disse avtalene er nesten identiske uavhengig av leverandør og tjenesteområde, og består av en rammeavtale med vedlegg. Rammeavtalen beskriver rettigheter og forpliktelser for både leverandøren og Helfo, mens vedleggene regulerer praktiske forhold og gir nødvendig og relevant informasjon herunder om priser og betalingsforpliktelser.

Avtalene regulerer i liten grad det nærmere innholdet i helsetjenesten, eller hvordan denne skal utføres. Men fristbruddleverandørene er forpliktet til å følge den generelle helselovgivningen og normerende produkter som faglige retningslinjer og veiledere. Som Helsedirektoratet viser til i oppdraget fra 2023 setter helselovgivningen klare grenser for hvilke muligheter Helfo har til å følge opp fristbruddleverandørene på forhold som innholdet i behandlingen eller lengden på behandlingsforløpet. Helfo vil ikke kunne gå inn på den helsehjelpen den konkrete pasienten har mottatt, og det vil derfor kun være mulig å følge opp leverandørene på et mer overordnet og generelt nivå. Helsedirektoratet vurderte at det måtte gjøres endringer i regelverket dersom Helfo skal kunne utøve en annen form for kontroll. Direktoratet fant ikke grunnlag for å si at Helfo ikke har utnyttet det handlingsrommet de har etter dagens regelverk.

I henhold til deloppdragets overskrift skal Helsedirektoratet se på mulighetene til å oppnå bedre utnyttelse av handlingsrommet innen rammene av dagens regelverk. Dette presiseres i oppdragsteksten til at på "kort sikt bes Helsedirektoratet vurdere og foreta ev. endringer i dagens ordninger for å oppnå bedre kontroll med kostnadene og levert tjenesteinnhold". Mange av de mulige endringene som Helsedirektoratets pekte på i svar på TTB 2023-77 vil kreve endringer i dagens avtaler og gjeldende regelverk. Dersom Helfo skal foreta økonomisk oppgjør og behandle personopplysninger for dette formålet, vil det blant annet være behov for å regulere dette i forskrift til pasient- og brukerrettighetsloven og pasientjournalloven. Det kreves også regelendringer dersom RHF-ene skal kunne utføre en mer omfattende kontroll av fakturaene fra fristbruddleverandørene enn hva det er mulighet for i dag, gitt at dagens oppgjørsløsning videreføres. Det vil av den grunn ikke være mulig på kort sikt å etablere en ny mekanisme for prisregulering, en ny oppgjørsløsning eller gjennomføring av regelverksendringer.

Helsedirektoratet har valgt å dele deloppdrag 1 i to deler.

I del 1 (punkt 2.2.) redegjør vi for tiltak som antas å kunne gjennomføres innen rammene av dagens avtaler og gjeldende regelverk, og som kan gi bedre kontroll på økonomien i ordningen og levert tjenesteinnhold. Tiltakene er foreslått av Helfo, og vil eventuelt kunne iverksettes på helt kort sikt.

I del 2 (punkt 2.3.) ser vi på mulighetene til å iverksette en ny metodikk for fastsettelse av priser og mulige regelendringer for å gi bedre kontroll med økonomien og bedret kontroll med levert tjenesteinnhold. Det vil være et lengre tidsperspektiv før dette vil kunne være innført.

Siste faglige endring: 06. januar 2025