Global Burden of Disease 2023 (thelancet.com) anslår at nesten 4000 dødsfall og mer enn 80 000 tapte leveår kunne tilskrives kosthold i Norge i 2023. Et høyt inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, og et lavt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker, var kostholdsfaktorene som bidro mest til tapte friske leveår.
Andelen som kjenner til kostrådene er høy, og mange forsøker å spise mer grønnsaker, frukt og bær, og mindre av snacks, søte bakevarer og godteri. Samtidig viser nasjonale kostholdsundersøkelser at befolkningen ikke spiser i tråd med myndighetenes anbefalinger. Dagens kosthold består av lavere inntak av frukt, grønnsaker og fisk enn anbefalt, samt høyere inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, salt, sukker og mettet fett enn anbefalt. Helsedirektoratet finner de samme kostholdsutfordringene hos barn. Blant annet utgjør kostens innhold av tilsatt sukker 12 energiprosent blant 9- og 13-åringer, mot anbefalt under 10 energiprosent. Hovedkilder til sukker blant barn (og voksne) er søtsaker, saft og brus, samt kaker.
Maten vi kjøper og kostholdet vårt påvirkes i stor grad av maten som er tilgjengelig og hvilke matvalg omgivelsene våre oppmuntrer til. Det handler om tilgjengelighet, fysiske omgivelser, pris, markedsføring og påvirkning, regulering og politikk.
En rekke internasjonale strategier og planer anbefaler at nasjonale myndigheter iverksetter politikk og tiltak for å bedre matomgivelser som en del av innsatsen for å nå de globale målene om å redusere forekomsten av overvekt, fedme og ikke-smittsomme sykdommer. Se Food-EPI rapporten (uni.oslomet.no)
Matomgivelsene har innvirkning på kosthold og helse og legger i dag i stor grad til rette for inntak av energitett og næringsfattig mat med mye salt, mettet fett og sukker. Geografisk nærhet til hurtigmattilbydere er assosiert med økt kroppsvekt. Dette understreker betydningen av å utforme matomgivelser som fremmer sunne valg gjennom strukturelle tiltak og politikk. Steder i England og USA har f.eks. innført restriksjoner på tilbydere av hurtigmat rundt skoler.
Nesten alle nyfødte i Norge får morsmelk, men en stor andel fullammes og ammes i en kortere periode enn anbefalt. Mens det globalt har vært en økning i andelen barn som fullammes de første seks månedene, har det i Norge vært en nedgang i andelen som fullammes fra fire måneders alder. Les mer i artikkelen Flere mødre supplerer ammingen med tilskudd (fhi.no).