Å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen er nødvendig for å møte store folkehelseutfordringer.
Det gir betydelige gevinster for bl.a. helse, livskvalitet, mestring, arbeidsdeltakelse, produktivitet og beredskap. Økt aktivitet kan også bidra til klima- og miljømål gjennom utslippsreduksjon, redusert forurensning og bedre luftkvalitet.
Fysisk inaktivitet er ett av tre mål i WHOs globale handlingsplan mot ikke-smittsomme sykdommer som Norge ikke ser ut til å nå (fhi.no) I de nasjonale faglige rådene for fysisk aktivitet i forebygging og behandling står det at
«voksne bør [..] være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, minst 75 til 150 minutter med høy intensitet eller en kombinasjon […], og at barn og unge 6-17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet».
Både hos barn, unge og voksne ser man at anbefalingen for fysisk aktivitet ikke etterleves.[1] Blant voksne ser man for eksempel at den fjerdedelen som har høyest aktivitetsnivå i gjennomsnitt har fem ganger så høyt aktivitetsnivå som fjerdedelen med lavest aktivitetsnivå. Iverksatte innsatser de siste ti årene har ikke vært tilstrekkelige for å øke aktivitetsnivået. Det er en svak oppgang blant voksne som når rådene, men en nedgang blant 9-årige gutter.
Norge har ikke klart å få mer aktive reisevaner. Les mer om dette i Nøkkeltallsrapport 2024 (vegvesen.no). Stortingsvedtaket om daglig aktivitet i skolen (stortinget.no) er ikke fulgt opp. Evalueringen av satsingen «Idrett for alle i Oslo» (startet i 2018) viste betydelige sosiale forskjeller i idrettsdeltakelsen blant barn og unge i Oslo og høyest deltakelse blant majoritetsgutter og familier med høy sosioøkonomisk status. Lavest deltakelse fant man blant minoritetsjenter og ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status. Men det ble angitt at forskjellene i idrettsdeltakelse var mindre i 2023 enn åtte år tidligere. [2]
Små uteområder rundt skoler (nmbu.no) gir mindre plass til lek og fysisk aktivitet, og kan svekke barns helse og læring samt øke sosial ulikhet. Barn med lite tilgang til natur hjemme får færre kompenserende tiltak på skolen, og hensynet til barn og unge taper ofte i arealplanleggingen. Her kan du lese om hvordan hensynet til barn og unge ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven (nva.sikt.no).
Det er en stor utfordring å tilrettelegge omgivelsene for alle, blant annet bolignære grøntområder, parker, transportmuligheter, barnehager/skoler, friluftslivsområder, treningssentre mm., slik at det gir mulighet for fysisk aktivitet for så mange som mulig.
Det mangler gode systemer for samhandling på tvers av sektorer innen planlegging, folkehelse, samferdsel, kultur og idrett. Mange kommuner har begrensede ressurser til å jobbe på tvers, samtidig som styringssystemene preges av sektortenkning og svak samordning mellom departementer. Manglende formelle samarbeidsmekanismer og lite bruk av eksisterende verktøy, svekker arbeidet med aktivitets- og aldersvennlige lokalsamfunn, og samarbeid er fortsatt en kjent hovedutfordring i folkehelsearbeidet.