Kapittel 2.5 Forslag til tiltak

Basert på dette utfordringsbildet foreslår Helsedirektoratet disse tiltakene for å redusere risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer:

Øke særavgifter på tobakk, øke skatter og avgifter på alkoholholdig drikke og innføre gradering av avgift på sukkerholdig drikke

Tiltaket omfatter:

• Tobakk: Å øke særavgifter for tobakk. Helsedirektoratet har tidligere (2024) foreslått at avgiften økes flatt for alle tobakksvarer som har særavgifter for å unngå uheldige forskyvninger i forbruk fra mindre farlige til mer farlige produkter.
• Alkohol: Øke skatter og avgifter på alkoholholdig drikke gjennom helsebegrunnet snarere enn provenybegrunnet avgift som i dag (begrunnet i statens inntekter).
• Sukkerholdig drikke: Innføre enkel gradering av avgift på sukkerholdig drikke; høyest avgift for drikkevarer tilsatt sukker, samt lavere avgift for drikkevarer tilsatt søtstoff. Vann med og uten kullsyre og/eller smak kan fritas for avgift.

Begrunnelse for tiltaket

• Avgifter er et økonomisk virkemiddel som baserer seg på prinsippet om at økte priser reduserer etterspørselen, og omvendt: reduserte priser øker forbruket. En slik regulering er anbefalt i WHO Best buys (iris.who.int) og vurdert som tiltak med moderat til høy dokumentert effekt. Relativt til konsumprisindeksen har prisen på tobakk stått omtrent stille siden 2015, mens alkoholholdig drikk har blitt billigere. En innstramming på disse to områdene vil også samsvare med WHOs 3 by 35 initiative (who.int).
• Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter, men skal også bidra til å redusere forbruket av alkohol og tobakk, og med det redusere og begrense både de individuelle og samfunnsmessige skadene alkohol- og/eller tobakksbruk medfører. Tidligere beregninger har vist at ti prosent økning i pris på tobakk kan gi en nedgang i forbruk om lag 5 prosent (fhi.no) Det er også tidligere gjort slike beregninger for alkohol i Norge (2004) (fhi.no, PDF).
• Avgift på sukkerholdig drikke er ett av syv kostholdstiltak i WHO Best Buys (iris.who.int). Norge har i dag ingen ordning med avgift på sukkerholdig drikke. Dette ble avskaffet i 2021. I norsk kontekst kan en slik avgift ha effekt, særlig for barn og unge. Forekomsten av overvekt og fedme (fhi.no) i både den voksne befolkningen og blant barn og unge, er høy. I notatet Vurdering av særavgiftenes betydning (fhi.no, PDF) skriver FHI at det er en kobling mellom sukkerholdig mat og drikke og overvekt, fedme og andre negative helseeffekter. FHI skriver videre at assosiasjonsstudier viser tydelige dose-respons-sammenhenger for inntak av sukkerholdig drikke og totaldødelighet. Notatet konkluderer med at avgiftskuttet i 2021 trolig har hatt en negativ effekt på befolkningens helse.
• NOU 2019: 8 (regjeringen.no, PDF) om særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, anslo at en vektreduksjon i den norske befolkningen på én prosent som en følge av økte avgifter på sukkerholdig drikke, ville gi en sosioøkonomisk gevinst på rundt kr. 1,15 milliarder, grunnet reduksjon i sykdomsbyrde og helseutgifter. Tiltaket kan også stimulere produsentene til å reformulere, som i bl.a. Storbritannia og Ungarn, hvor produsenter har redusert sukkerinnholdet i produktene for å unngå avgiften. Se studie om særavgift på sukkerholdige drikkevarer i The Lacet (thelancet.com).

Hvordan er dette koblet til JA preventNCD?

Regulatoriske og finansielle virkemidler er en egen arbeidspakke i JA preventNCD (WP5), hvor det blant annet ses på skatter og avgifters effekter på ikke-smittsomme sykdommer.

Styrke og systematisere kort intervensjon (brief intervention) i primærhelsetjenesten for fysisk aktivitet og alkoholvaner

Tiltaket omfatter:

• Brief intervention (kort intervensjon) er en anbefalt strukturert, tidsbesparende metode for å ta opp livsstilsendringer som røykeslutt, alkoholbruk eller fysisk aktivitet. Det gjennomføres som en kort, strukturert samtale (med helsepersonell eller andre aktuelle profesjoner) med mål om å kartlegge aktuell levevane og barrierer, og samtidig bidra med råd, veiledning og eventuell videre henvisning eller tilbud om hjelp.
• Øke kompetanse (kunnskap og verktøy) hos helsepersonell
• Tiltaket er individrettet og utføres i primærhelsetjenesten

Begrunnelse for tiltaket

• Helse- og omsorgstjenesten skal fremme helse og forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning [1],[2],[3]
• Kort intervensjon i primærhelsetjenesten er et tiltak med høy effekt og stort potensial gjennom rutineoppfølging. Tiltaket er effektivt, anbefalt i Nasjonale råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling og løftes frem i Nasjonal alkoholstrategi (regjeringen.no, PDF), men det er lite systematisert, implementert og brukt i Norge. 
• Fysisk aktivitet kan redusere forekomst av blant annet høyt blodtrykk, type 2 diabetes, en del kreftformer, fall, dødelighet, og bedre mental og kognitiv helse, søvn og kroppssammensetning.[4],[5],[6] Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for mange av de viktigste årsakene til sykdomsbyrde i Norge. Det er god dokumentasjon for fysisk aktivitet som effektiv og god medisin for en rekke tilstander.[7],[8]
• Ni av ti med alkoholproblemer ber ikke om hjelp eller blir ikke fanget opp når de kontakter lege. Anbefalingen til fastleger i dag er at de screener for alkohol på indikasjon, altså ikke nødvendigvis å spørre alle pasienter om alkoholbruk. Les mer i Nasjonal alkoholstrategi (regjeringen.no, PDF). Nasjonal alkoholstrategi skriver at Regjeringen vil «øke fastlegenes kunnskap om alkoholproblemer og betydningen av å avdekke slike problemer og utvikle verktøy for å håndtere dette.» Økt kompetanse blant helsepersonell i kommunen og bedre rutiner for å oppdage og kartlegge risikabel alkoholbruk, vil kunne bidra til at langt flere av dem som har alkoholproblemer kan få hjelp og tilbud om behandling.

Innføre nasjonalt program for røykeslutt

Tiltaket omfatter:

• Nasjonal utrulling av røykesluttprogram basert på røykesluttpiloten i Vestre Viken fra 2020-2023: Piloten ble evaluert av FHI (fhi.no) og ga svært gode resultater.
• Statlig finansiering av medisiner for røykeslutt for deltagere i programmet
• Oppfølging ved frisklivssentral i 12 uker

Begrunnelse for tiltaket

• Et nasjonalt program for røykeslutt er utviklet, men mangler finansiering. Tiltaket er foreslått i både i tobakksstrategien og kreftstrategien, og med ulike finansieringsmuligheter
• WHO angir at tiltak som reduserer kostnadene for behandlingen for røykere, øker antallet som prøver å slutte, og sannsynligheten for at de lykkes med å slutte. Anbefalt metode for røykeslutt (who.int) er å bruke legemidler i kombinasjon med strukturert veiledning. Men terskelen for å bruke penger på legemidlene kan være høy. 41 prosent av et representativt utvalg oppgir at de kun ville brukt legemidler dersom de var gratis.[9] 
• Tiltaket kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse. Det er en betydelig sosial gradient i dagligrøyking. 68 prosent av deltakere i pilotprosjektet i Vestre Viken (2020–23) hadde kun grunnskole eller videregående utdanning.

Hvordan er dette koblet til JA preventNCD?

Norge deltar i JA preventNCD (WP10) med røykesluttpiloten i Vestre Viken som et godt eksempel på tiltak for røykeslutt. Sammen med andre land arbeides det med å identifisere generiske elementer som kan bidra til å enklere tilpasse og implementere tiltak for tobakksavvenning lokalt, slik som piloten i Vestre Viken. Rapporter og verktøy er oversatt til engelsk og Norge bidrar med eksempler i felles leveranser om tobakksavvenning. 

Innføre forbud mot salg av tobakk og nikotin til personer under 21 år

Tiltaket omfatter:

• Heve aldersgrensen for kjøp av tobakks- og nikotinprodukter til 21 år
• Heve aldersgrensen for kjøp/innførsel av tobakk, e-sigaretter og tobakkssurrogater ble foreslått i Helsedirektoratets leveranse til HOD for tobakks- og nikotinfri generasjon 2010 i 2024. I leveransen fant ikke Helsedirektoratet grunnlag for å skille mellom snus og øvrige tobakksvarer, og det vil omfatte tobakkssurrogater med og uten nikotin, tobakksimitasjoner og tobakksutstyr
• I leveransen fra 2024 skrev direktoratet at en hevet aldersgrense kunne være mulig i Norge, og viser også til andre land som har innført lignende grep som Latvia (saeima.lv), Irland (gov.ie) og USA (fda.gov) med økt aldersgrense, og Storbritannia (europeanlung.org) med generasjonsforbud.

Begrunnelse for tiltaket

• Dette tiltaket vil kunne påvirke tilgangen for unge og bidra til at færre begynner med nikotin- og tobakksprodukter.
• Helsedirektoratet har ved flere anledninger løftet frem heving av aldersgrense.
• En utredning med begrunnelse var overlevert HOD i 2024: Utredning og forslag om tiltak for å oppnå tobakks- og nikotinfri generasjon 2010

Innføre krav til merking av helseinformasjon på alkoholholdig drikk

Tiltaket omfatter:

• Å merke alkoholholdige drikkevarer med helseinformasjon
• Å øke befolkningens kunnskap om helseskader knyttet til alkoholbruk

Begrunnelse for tiltaket

• WHO anbefaler merking av alkohol som et tiltak for å forebygge og redusere helseskader av konsum. Merking kan omfatte helsekonsekvenser, næringsinnhold, ingredienser, mv.
• Helsedirektoratet oversendte HOD et notat i desember 2024 om merking av helseinformasjon på alkohol (TB2023–03). I dette notatet beskriver Helsedirektoratet sine anbefalinger for innretning og utforming av ordningen i norsk kontekst.
• Merking direkte på produkt regnes kommunikasjonsmessig som svært effektivt. Tiltaket antas derfor å ha stort potensiale for å formidle informasjon og påvirke normer/holdninger, og øke befolkningens kunnskap og oppmerksomhet om konsekvenser av alkoholbruk

Hvordan er dette koblet til JA preventNCD?

Norge deltar i task 5.5 Alcohol labelling der målet er å samle kunnskap og utvikle forslag til felles europeisk merking

Beskytte, fremme og støtte amming i tråd med WHOs anbefalinger

Tiltaket omfatter:

• Implementering av WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatning (inkludert mat til barn under tre år) i Norge:
  • Regulere markedsføring av morsmelkerstatning og mat til barn under tre år, inkludert i digitale kanaler, i tråd med WHO-koden, gjennom regelverk og uavhengig monitorering
  • Sørge for at helsepersonell arbeider i tråd med WHO-koden, inkludert kodens bestemmelser knyttet til sponsing av helsepersonell og faglige møter fra selskaper som markedsfører morsmelkerstatning og barnemat
• Implementering av WHO/UNICEF Mor-barn-vennlig standard i alle landets føde- og barselavdelinger, nyfødtmedisinske avdelinger og helsestasjoner (Ammekyndig helsestasjon), i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
• Informasjon og veiledning til foreldre
• Tilrettelegging av arbeidslivet slik at kvinner kan amme i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger

Begrunnelse for tiltaket

• Amming har en rekke positive helseeffekter for både barn og mor og er et av WHOs Best buys og kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Å gi alle barn den beste starten i livet er det første, grunnleggende prinsippet for å forebygge sosiale helseforskjeller (instituteofhealthequity.org, PDF) 
• WHO og UNICEF har dokumentert at markedsføring av morsmelkerstatning påvirker valg av spedbarnsernæring og reduserer amming, med negative helsekonsekvenser for barn og mødre (who.int). Implementering av WHOs kode for markedsføring av morsmelkerstatning er et nødvendig tiltak for å beskytte, fremme og støtte amming. Norge støtter koden aktivt internasjonalt, men skårer dårlig på WHOs vurderinger av implementering av koden nasjonalt. Ifølge WHO er markedsføring rettet mot helsepersonell en svært viktig kanal for barnematindustriens markedsføring (bmj.com, PDF). Tilrettelegging og arbeid for et samarbeid mellom helsepersonell og barnematindustrien bør skje i tråd med WHO-koden.
• Det er godt dokumentert at implementering av Mor-barn-vennlig standard er forbundet med høyere ammeforekomst, både på sykehuset og i kommunen. Les mer i artikkelen Overcoming barriers to breastfeeding (sciencedirect.com).
• For å kunne ta informerte valg, bør foreldre få kunnskapsbasert informasjon om amming og spedbarnsernæring på forskjellige språk. Se også What is a Marmot place (instituteofhealthequity.org, PDF) hos Institute of Health Equity.

Hvordan er dette koblet til JA preventNCD?

Både ammekyndig helsestasjon (Mor-barn-vennlig standard i kommunen), implementering av WHOs kode for markedsføring av morsmelkerstatning og informasjon til foreldre er sentrale elementer i JA preventNCD (task 6.5) hvor Norge deltar.

Styrke reguleringen av offentlige matinnkjøp

Tiltaket omfatter:

• Innføre reguleringer for å sikre at mat og måltider som tilbys i offentlige sammenhenger er i tråd med kostrådene: Mat som anskaffes omfatter enten ferdige måltidstjenester eller råvarer til egen produksjon.

Begrunnelse for tiltaket

• Det offentlige anskaffer store volum av mat-, drikkeprodukter og måltider for salg og servering og setter rammene for mange menneskers matvalg, for eksempel i barnehager og skoler. Offentlige matinnkjøp i tråd med kostrådene kan bidra til å etablere sunne vaner og kan ha en sosialt utjevnende effekt. Med slik virksomhet følger ansvar for å sikre at tilbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, retningslinjer og anbefalinger, og å ivareta hensyn til matallergier, intoleranser, sykdom, religion, livssyn og/eller kultur. Offentlige matinnkjøp i tråd med kostrådene kan skape forutsigbarhet for leverandører og produsenter, og kan bidra til langsiktige endringer i matsystemet. 
• Tiltaket vil nå bredt ut på universelle arenaer som barnehager, skoler og SFO samt helseinstitusjoner, militæret og kriminalomsorgen. Det anslås at det serveres rundt 300 millioner måltider årlig i offentlig sektor, men tallet er usikkert.
• Tiltaket kan ha et høyt potensial og kan være et viktig strukturelt virkemiddel. De potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er estimert til totalt 250 – 300 mrd. kr per år. Les mer om effektive kosthaldstiltak (regjeringen.no, PDF).
• Tiltaket kan også føre til at det offentlige har et mattilbud som bidrar til klimagassreduksjon. Les mer om forbruk i tråd med nasjonale kostråd (miljodirektoratet.no) og klimatiltak i Norge 2026 (miljodirektoratet.no).

Hvordan er dette koblet til JA preventNCD

I løpet av 2026 skal flere piloter i ulike land, inkludert Norge, pilotere en «virtual tender development excercise» for offentlig matinnkjøp. Piloten vil adressere (og tette) gapet mellom teori og praksis ved å utforske hvordan The Joint Research Centre (JRC)-kriteriene kan bli integrert på nasjonalt nivå. På grunn av tidsrammen i JA preventNCD (ut 2027) vil ikke piloten inkludere en full innkjøpsprosedyre, men utvikle og teste elementer som kan bli brukt i fremtidige anbud.

Styrke behandlingstilbudet til personer med overvekt og fedme

Tiltaket omfatter:

• Etablere et landsdekkende tilbud om deltakelse i et strukturert program for vektreduksjon (og opprettholdelse av vekttap) for alle over 18 år med overvekt og følgesykdom (inkludert «prediabetes») og alle med fedme: Tiltaket vil også inkluderer personer som ønsker å bruke eller bruker legemidler for behandling av fedme, og de som skal gjennomgå vektreduserende kirurgi.
• Ved bruk av legemidler for behandling av fedme bør pasienten samtidig følges opp med støtte til levevaneendring.
• Det er spesielt ønskelig å nå pasienter som har utviklet alvorlige følgesykdommer av overvekt og fedme, at kvinner med fedme ønsker å delta før de blir gravide, og at kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes kan få dette tilbudet i etterkant av fødsel for å unngå å få sykdommen på nytt i neste svangerskap, eller diabetes type 2 senere i livet.

Begrunnelse for tiltaket

• Andelen med overvekt og fedme i den voksne befolkningen er estimert til å være omkring 60 – 70 prosent. Basert på data fra helseundersøkelsene i Tromsø og Trøndelag har om lag 1 av 4 menn og kvinner i aldersgruppen 40–49 år utviklet fedme. Andelen med overvekt og fedme er høyere i grupper med lav sosioøkonomisk status og er mer utbredt i enkelte innvandrergrupper enn i befolkningen for øvrig. Fedme øker risikoen for blant annet diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, steatotisk leversykdom, kroniske smerter, infertilitet, søvnapne, minst 13 ulike kreftformer, angst og depresjon. Overvekt og fedme er vist å øke risikoen for over 200 ulike tilstander, og utgjør en betydelig belastning på helsetjenester og trygdeytelser. Personer med KMI på 40 eller mer mister i snitt 8–9 kvalitetsjusterte leveår. Les mer om dette i Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge (fhi.no)
• Fedme er en kompleks kronisk sykdom som krever en helhetlig håndtering, inkludert de psykiske aspektene, støtte til adferdsendring og tett oppfølging over tid. Et strukturert behandlingstilbud i tråd med dagens kunnskapsgrunnlag kan gi et vekttap på 10–15 prosent, men også mer hos noen.[10],[11]
• En betydelig del av vekttapet kan opprettholdes over tid, med god oppfølging. Se studie hos The Lancet (thelancet.com). Rett til behandling i spesialisthelsetjenesten omfatter kun personer med KMI over 40, eller KMI over 35 med en fedmerelatert tilleggssykdom. Les mer om dette i prioriteringsveileder hos Helsebiblioteket (helsebiblioteket.no) Pasienten må ha forsøkt vektreduksjon med oppfølging i primærhelsetjenesten først, og tilbudet som gis er uansett begrenset. Primærhelsetjenesten er i dag ikke rigget for å klare å gi et tilstrekkelig godt tilbud.

Iverksette en nasjonal kraftsamling for fysisk aktivitet; Etablering av tverrsektorielt utviklingsprogram om gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer

Tiltaket omfatter:

• Et femårig, tverrsektorielt utviklingsprogram for å fremme gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer i både by- og landkommuner: I utviklingsprogrammet foreslås fire innsatsområder: statlig samordning, støtte til kommunesektoren, lokalt og regionalt samarbeid, samt evaluering og kunnskapsutvikling.

Fylkeskommunene foreslås som regionale prosjekteiere, mens kommunene gjennomfører tiltak basert på lokale behov. Programmet skal også legge til rette for mer systematisk samarbeid mellom offentlig og privat sektor, blant annet gjennom å utrede og eventuelt etablere en modell for forpliktende samarbeid med aktører som treningsbransjen, etter inspirasjon fra intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

Målet er å styrke gjennomføringsevnen, nå bredere målgrupper og bidra til varige aktivitetsmuligheter i nærmiljøet, i samarbeid med blant annet idrettslag, frivillige organisasjoner og treningssentre. Programmet omfatter blant annet en tilskuddsordning, indikatorer for oppfølging og følgeevaluering og fordrer statlig finansiering.

Begrunnelse for tiltaket

• Helsedirektoratet har utarbeidet en prosjektplan for et femårig, tverrsektorielt utviklingsprogram for å fremme gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer i både by- og landkommuner, som oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 (regjeringen.no, PDF). Målet er bedre folkehelse, mer likeverdige nærmiljøkvaliteter og mer effektiv ressursbruk gjennom styrket samordning på statlig, regionalt og lokalt nivå.

Programmet er foreløpig ikke igangsatt, og det foreslås at dette nå startes opp. Igangsetting av programmet bør også sees i lys av WHOs anbefalinger om at informasjonstiltak for fysisk aktivitet må kobles til lokale tilbud og fysiske omgivelser som gjør det enklere å være aktiv. Erfaringer fra Nærmiljøprosjektet (2015–2018) viser at samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og kunnskapsmiljøer gir økt kompetanse og fungerer godt som grunnlag for felles utvikling.

Hvordan er dette koblet til JA preventNCD 

Norge v/Helsedirektoratet deltar i flere deloppgaver i JA preventNCD som retter seg mot fysisk aktivitet og helsefremmende nærmiljø.

Sammen med andre land har Norge sett på integrering av fysisk aktivitet i politikk basert på internasjonale anbefalinger og belyst avtrykk av fysisk aktivitet i nasjonale meldinger, planer og strategier. Videre er bruk av indikatorer som måler prosesser og mekanismer for nasjonal oppfølging av planer, meldinger og strategier kartlagt. I en deloppgave, som Norge leder, skal gjennomføring av nasjonal Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 analyseres på tiltaksnivå. Dette vil gi oversikt over gjennomføring av politikk for fysisk aktivitet som muliggjør sammenligning og beslutningsstøtte. I tillegg vil det være et bidrag til å vurdere status for implementering av handlingsplanen for fysisk aktivitet og hvordan ta arbeidet videre i Norge.

Videreutvikle og gjennomføre kampanjer og kommunikasjonsarbeid (kosthold og fysisk aktivitet)

Tiltaket omfatter:

• Videreutvikling og gjennomføring av innsiktsbaserte kampanjer og kommunikasjonsarbeid innen kosthold og fysisk aktivitet, rettet mot hele befolkningen og utvalgte målgrupper: Arbeidet inkluderer bruk av analyser, undersøkelser og målgruppetesting for å utvikle tiltak som treffer bedre, samt styrking av Helsenorge og andre kanaler som kilder til trygg og kunnskapsbasert helseinformasjon.
• Tiltaket omfatter også målrettet kommunikasjon for å nå grupper med særskilte behov, inkludert personer med lav helsekompetanse og enkelte innvandrergrupper, samt videreutvikling av materiell, veiledning og kompetansetiltak for helsepersonell. I tillegg inngår arbeid med å motvirke feilinformasjon og øke befolkningens evne til å vurdere helseinformasjon kritisk.
• Det skal også prøves ut innholdssamarbeid med nasjonal, regional og lokal presse, som både kan bidra til å øke kunnskap i befolkningen og synliggjøre lokale tiltak og muligheter for aktivitet og sunne valg.

Begrunnelse for tiltaket

• Et helsevesen under økende press og en stor andel forebyggbar sykdomsbyrde gjør det nødvendig å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Samtidig er det få som følger nasjonale råd for kosthold og fysisk aktivitet, og det finnes betydelige kunnskapshull i befolkningen.
• I et fragmentert medielandskap med stor tilgang på motstridende og til dels feilaktig informasjon, er det avgjørende å sikre at befolkningen får tilgang til trygg, forståelig og kunnskapsbasert helseinformasjon – uavhengig av helsekompetanse. Erfaring viser at målrettet og innsiktsbasert kommunikasjon gir effekt, både når det gjelder å nå frem til ulike målgrupper og å påvirke holdninger og atferd.
• Erfaringer fra Helsedirektoratets arbeid i 2025 og 2026 viser at systematisk satsing på kommunikasjon, kombinert med styrking av tillit til offentlige råd, kan bidra til økt kunnskap, mer kritisk kildevurdering og bedre forutsetninger for sunne valg i befolkningen.

Hvordan er dette koblet til JA preventNCD:

Norge, v/Helsedirektoratet, og Island leder kommunikasjonsarbeidet i WP2. Det sees i nær sammenheng med nasjonal strategi for levevanekommunikasjon, og norske helsemyndigheters rolle som kunnskapsformidler på folkehelseområdet.

Regjeringens anbefaling om at kommunikasjon og innbyggerdialog skal ivareta ulik grad av språk-, helse- og digitalkompetanse følges opp. Arbeidet støtter opp om kampanjene LEV og Tillit til kunnskap og strategiske føringer i bl.a. Beredskapsmeld., Folkehelsemeld. og norsk Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. En del av dette arbeidet har resultert i en felles europeisk kampanje som kalles Sabotørene. Kampanjen belyser hvordan omgivelsene påvirker helsa, og skaper bevissthet om hvordan samfunnet aktivt kan tilrettelegge for at individet kan ta gode helsevalg. Kampanjesatsningen er oversatt og tilpasset 26 ulike land. Arbeidspakken jobber med alle risikofaktorene, inkludert kosthold og fysisk aktivitet.