Kapittel 3 i bioteknologiloven regulerer forskning på overtallige befruktede egg og celler som stammer fra befruktede egg. Dette ble tillatt fra 1. januar 2008.
I § 3-1 er det regler om forskning på overtallige befruktede egg og celler som stammer fra befruktede egg og hvilke formål disse kan brukes til. Det er kun tillatt å forske på egg som har blitt overtallige i forbindelse med assistert befruktning. Videre er det utdypet i forarbeidene hva som menes med «celler som stammer fra befruktede egg», og formålsavgrensningen gjelder også for disse [165]:
«Med ‘celler som stammer fra overtallige befruktede egg’ sikter man både til embryonale stamceller isolert fra befruktede egg og cellelinjer etablert på bakgrunn av embryonale stamceller.»
Videre har loven en begrensning for hvor lenge det befruktede egget kan forskes på i § 3-2, som i praksis betyr at egget ikke kan dyrkes i laboratoriet lenger enn i til sammen 14 dager. Det framgår av bestemmelsen at egget skal destrueres innen 14 dager etter befruktningen:
«(…) Det er ikke er ønskelig å tillate forskning på et senere utviklingsstadium enn 14 dager. Den tiden et befruktet egg oppbevares nedfryst (slik at utviklingen stanser), skal ikke medregnes i de 14 dagene» [166].
Det framgår videre at 14-dagersregelen ikke gjelder for cellelinjer som er utviklet fra humane embryo: ‘Stamceller som isoleres fra befruktede egg før det har gått 14 dager, kan dyrkes og anvendes til forskning også etter dette tidspunktet’.
Befruktede egg og kjønnsceller som det har vært forsket på, kan ikke brukes i behandling med assistert befruktning, jf. § 3-2. Forskning som medfører genetiske endringer som kan gå i arv, er ikke tillatt, se § 3-2 fjerde ledd. Forbudet ble tidligere forstått slik at det ikke var mulig å utføre forskning som medførte genetiske endringer i et overtallig befruktet egg, selv om det befruktede egget ble destruert.
I forbindelse med lovendringene i 2020 ble det gjort en vurdering av forbudets utforming:
«(...) Flertallet viser til at formuleringen i § 3-2 fjerde ledd, ‘Forskning som medfører genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker, er ikke tillatt’, legger unødvendige begrensninger på forskningen. Så lenge vilkårene om at befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, ikke skal settes tilbake i en kvinne, vil forskning knyttet til genetiske forandringer uansett ikke gå i arv (…)» [167]
Flertallet fikk avklart med departementet at det var lovfortolkningen, ikke bestemmelsen som sådan, som begrenset muligheten for å gjøre genetiske endringer i forbindelse med forskning på befruktede egg.
Det ble gjort en presisering av forbudet om bruk av embryo og kjønnsceller som det har vært forsket på:
«(…) Befruktede egg som har vært gjenstand for forskning, og kjønnsceller som har vært gjenstand for forskning, må ikke settes inn i en kvinne, men skal destrueres (…) [168]».
[165] Se merknad til § 3-1 Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg) (regjeringen.no)
[166] Se merknad til § 3-2 Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg) (regjeringen.no)
[167] Innstilling 296 L (2019-2020) kapittel 10. Genterapi (stortinget.no)