Kapittel 3 i bioteknologiloven regulerer forskning på overtallige befruktede egg, forbyr framstilling av menneskeembryoer ved kloning og forskning på menneskeembryoer som er framstilt ved kloning, og forbyr bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessig like individer.
Det er en formålsbegrensning for forskning på overtallige befruktede egg:
Bioteknologiloven § 3-1 sier at
«Overtallige befruktede egg og celler som stammer fra overtallige befruktede egg, kan bare anvendes til forskning når formålet er:
1. å utvikle og forbedre metoder og teknikker for befruktning utenfor kroppen i den hensikt å oppnå graviditet
2. å utvikle og forbedre metoder og teknikker for genetisk undersøkelse av befruktede egg med henblikk på å fastslå om det foreligger alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom (preimplantasjonsdiagnostikk)
3. å oppnå ny kunnskap med sikte på framtidig behandling av alvorlig sykdom hos mennesker».
Formålsbegrensningen tilsvarer den vi finner i Biomedisinkonvensjonens artikkel 13 (og som i konvensjonen gjelder for genetiske endringer i menneskets arveanlegg):
«En inngripen som søker å modifisere menneskets arveanlegg, kan bare foretas til preventive, diagnostiske eller terapeutiske formål, og bare dersom den ikke har som siktemål å skape en modifikasjon i eventuelle etterkommeres arveanlegg.»
Ny teknologisk utvikling gjør det mulig å lage modeller som ligner på tidlige menneskeembryoer (humane embryomodeller) ved å benytte stamceller i kroppen som er omprogrammert/genmodifisert til å oppføre seg som en type stamceller (induserte pluripotente eller totipotente stamceller, se nedenfor). Det er imidlertid uklart om bioteknologilovens bestemmelser gjelder for forskning på humane embryomodeller. Det er behov for å diskutere og avklare hvordan forskning på humane embryomodeller bør reguleres.
I evaluering av bioteknologiloven har vi valgt å fokusere på to tema: utviklingen av stamcellebaserte embryomodeller, og muligheten for genredigering. Vi omtaler noen av diskusjonene i andre land og internasjonale fora, inkludert klargjøring av Biomedisinkonvensjonen artikkel 13 og anvendelse på forskning.
I vedlegg II til denne delrapporten har vi en grundigere juridisk analyse av problemstillinger knyttet til forskning på humane embryomodeller utført av Juulia A. E. Zhou, som er stipendiat ved Universitetet i Oslo, Senter for medisinsk etikk. Hennes bidrag er knyttet til arbeid på prosjektet TOP GUT [164], som har finansiering fra EU.