Kapittel 2.9 Surrogati

Om surrogati

Surrogati innebærer at en kvinne bærer fram og føder et barn for et par eller en enslig mann eller kvinne som skal være juridiske og sosiale foreldre til barnet [69].

Det kan være både medisinske og sosiale grunner til at enslige kvinner og menn eller par velger å få barn ved hjelp av surrogati. Surrogati kan være aktuelt for kvinner som av medisinske grunner ikke kan bære frem sitt eget barn. Manglende livmor, gjentatte spontanaborter, kreft i underlivet eller tilstander som kan gjøre et svangerskap risikofylt for mor eller barn er eksempler på medisinske grunner til å velge surrogati for å bli foreldre [70]. Menn uten en kvinnelig partner som ønsker egne, genetiske barn, må benytte surrogati.

Det er vanlig å omtale kvinnen som føder barnet for andre som «surrogat» eller «surrogatmor». Den/de som skal være foreldre til barnet omtales gjerne som den eller de intenderte eller tiltenkte faren/moren/foreldrene. Vi bruker begrepet «tiltenkte» foreldre, og veksler litt i bruken av ordene «surrogat» eller «surrogatmor", siden dette varierer noe i rapportene vi siterer fra.

Surrogati kan foregå på mange ulike måter. Surrogaten kan være barnets genetiske mor (tradisjonell surrogati), eller hun kan bære fram et foster og føde barn med egg fra en annen kvinne (såkalt gestasjonell surrogati) [71].

Ved tradisjonell surrogati blir surrogaten ofte gravid ved hjelp av selvinseminasjon.

Ved gestasjonell surrogati har ikke surrogaten noen genetisk tilknytning til barnet, og det er nødvendig å få utført prosedyren ved hjelp av IVF eller mikroinjeksjon (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI) ved en klinikk med kompetanse på assistert befruktning. Det vanligste er at egget stammer fra den tiltenkte moren, men det kan også være fra en eggdonor som ikke er tiltenkt juridisk eller sosialt foreldreskap til barnet. Sædcellen kan komme fra den tiltenkte faren eller fra en sæddonor.

Barnet som fødes ved hjelp av surrogati kan altså være genetisk i slekt med begge de tiltenkte foreldrene, med én av dem, eller ingen av dem.

Surrogati kan skje gratis eller mot betaling. Noen kvinner velger å være surrogat for par eller enslige kvinner/menn de ikke kjenner, andre for personer de kjenner. Noen blir surrogat fordi det er den muligheten de har for å tjene penger til seg og familien.

Helsedirektoratet har ikke data om hvor mange norske barn som er født ved hjelp av surrogati. Eksemplene vi kjenner til omfatter enslige menn som har fått egne biologiske barn ved hjelp av surrogati og eggdonasjon; homofile par som har fått barn på samme måte, der en av mennene er biologisk far til barnet; heterofile par som begge er genetiske foreldre til barnet, men der kvinnen måtte fjerne livmoren og ikke kunne bli gravid, enslige kvinner som ikke selv kan bære fram og føde barn etc.

Surrogati er forbudt i Norge, men det er ikke forbudt å være foreldre eller etablere foreldreskap til barn som er født ved hjelp av surrogati. Det er ingen særregler for etablering/overføring av foreldreskap etter bruk av surrogati. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres etter barnelovas bestemmelser [72]. Dersom morskap/farskap ikke kan etableres etter barnelova, kan den som ønsker å bli juridisk forelder eventuelt søke om adopsjon.

Surrogati er omtalt i evalueringsrapportene fra 2011 og 2015. I evalueringsrapporten fra 2011 er det en grundigere gjennomgang av surrogati som fenomen og diskusjon av etiske problemstillinger. Rapporten belyste også hovedgrunnene til at surrogati var (og fortsatt er) omdiskutert. Vi gjentar ikke diskusjonene i denne evalueringen. Vi gjengir noe av diskusjonen rundt etiske problemstillinger, og gir en oppdatering om regelverk og diskusjoner som pågår i andre nordiske land, inkludert etiske problemstillinger.

Debatten om surrogati

Debatten om surrogati handler om mange ulike problemstillinger.

En relativt ny rapport fra UNESCOs komite for bioetikk diskuterer en del sentrale problemstillinger, særlig i de tilfellene hvor prosessene foregår på tvers av landegrensene, blant annet [73].:

• barnets rett til en nasjonalitet
• risiko for å utnytte kvinner, spesielt i fattige land
• risiko for å utnytte helsesystemene i fattigere land (kompetent helsepersonell trekkes mot oppgaver som gir best fortjeneste)
• hvorvidt intensjonen om å få et barn erstatter eller kommer i konflikt med det legale prinsippet om at den som føder barnet, er barnets mor
• surrogatmorens muligheter til å foreta frie valg og gi et fritt samtykke
• hensyn til de tiltenkte foreldrene og deres muligheter for å få egne (genetiske) barn

Rapporten tar ikke stilling til surrogati som fenomen, men viser at komiteen er delt i synet på om all surrogati bør være forbudt.

Et prinsipp som løftes fram i rapporten, er at hensynet til barnets rettigheter må være styrende for hvordan landene innretter seg, enten de har forbud mot surrogati eller tillater det. Rapporten viser til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen [74], i flere saker har uttalt at et barn har rett til identitet, foreldre og nasjonalitet. 

Anmodningsvedtak fra Stortinget i 2020

I forbindelse med endringene i bioteknologiloven i 2020 fattet flertallet på Stortinget følgende vedtak [75]: «Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.»

Helsedirektoratet kan informere om at surrogati er et tema som diskuteres i Europarådets styringskomite for menneskerettigheter innen biomedisin og helse (CDBIO). Flere delegasjoner har pekt på behovet for å se på problemstillinger knyttet til surrogati. Komiteen holder på med å utarbeide en ny strategisk plan for perioden 2026 til og med 2030, og ulike etiske og menneskerettslige problemstillinger knyttet til assistert befruktning – særlig surrogati og donasjon av kjønnsceller - er aktuelle tema for komiteens arbeid i denne perioden.

Status og utvikling i de andre nordiske landene

Danmark

Surrogati er forbudt ifølge loven om assistert befruktning [76] § 13, som sier at «Assisteret reproduktion må ikke finde sted, når der foreligger en aftale mellem den kvinde, hvor graviditet søges etableret, og en anden om, at kvinden skal føde et barn til denne (surrogatmoderskab).»

Det er ikke ulovlig å inngå avtaler om surrogati, men en avtale om surrogati vil ikke være gyldig. Børnelovens § 31 om surrogat slår fast, at «en aftale om, at en kvinde, som føder et barn, efter fødslen skal udlevere barnet til en anden, er ugyldig».

Folketinget i Danmark vedtok i 2022 å anerkjenne medfarskap i «regnbuefamilier». I innstillingen til forslaget framgår det at intensjonen om å anerkjenne medfarskap gjør det nødvendig å ta stilling til surrogatiavtaler.

Dansk rapport fra ekspertgruppe om etablering av foreldreskap etter kommersiell surrogati

Det ble nedsatt en ekspertgruppe som skulle se på mulige modeller for hvordan og i hvilket omfang det er mulig å anerkjenne foreldreskap ved kommersielle surrogatiavtaler. «Rapport fra ekspertgruppe om anerkendelse af forældreskab ved kommercielle surrogataftaler» fra september 2023 viser ulike modeller for etablering av foreldreskap [77].

I innledningen til rapporten er det vist til en dom avsagt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) 6. desember 2022, i saken K.K. og andre mot Danmark [78]. Med denne dommen og øvrig rettspraksis har Danmark en plikt til å etablere foreldreskap for barn født etter surrogati og de tiltenkte foreldrene.

Ekspertgruppen vurderte at stebarnsadopsjon ikke var en optimal ordning for å etablere foreldreskap for barn født etter surrogatiavtaler. Derfor bygger modellene på anerkjennelse av foreldreskap som er fastsatt i utlandet, eller avgjørelse om foreldreskap etter den danske barneloven. Alle modellene forutsetter at surrogati er lovlig i det landet der avtalen inngås, og at det er en genetisk kobling mellom barnet og minst en av de tiltenkte foreldrene.

Modell 1, «registreringsmodellen», bygger på en umiddelbar anerkjennelse av foreldreskap som er fastsatt i utlandet i overensstemmelse med dansk internasjonal privatretts ulovfestede regler. Modellen sikrer at Danmark anerkjenner det juridiske båndet som er etablert mellom barn og tiltenkte forelde i utlandet. Når foreldrene kommet til Danmark med barnet, registreres foreldreskapet i CDP (det danske folkeregisteret). Den juridiske faren og farens partner likestilles med tanke på registrering av foreldreskap.

Modell 2, «barnelovsmodellen», baserer seg på dommen fra EMD, om at det skal etableres rettslige bånd mellom barnet od de tiltenkte foreldrene, og at hensynet til barnets beste skal være avgjørende. Modellen legger opp til at det skal tas en beslutning om foreldreskap etter dansk rett (til forskjell fra modell 1, som anerkjenner foreldreskap fastsatt i utlandet), og det kan stilles krav knyttet til beslutningen. For å hindre «handel» med barn, har modellen et mulig krav om at det skal utarbeides juridisk erklæring (notarerklæring) etter fødselen om at surrogaten fortsatt ønsker å frasi seg foreldreskapet.

Modell 3, «godkjennelsesmodellen», bygger på at foreldreskap som er fastsatt i utlandet anerkjennes, men i tillegg skal foreldreskapet godkjennes av danske myndigheter etter nærmere bestemte kriterier. Vurdering av om kravene er oppfylt kan skje i hvert enkelt tilfelle, eller ved at danske myndigheter godkjenner land/delstater som oppfyller kravene.

Uttalelse fra Det Etiske Råd

Det Etiske Råd i Danmark ga en omfattende uttalelse om surrogati i 2023 [79].

Rådet anser kommersiell surrogati som etisk problematisk, og anbefaler at det ikke lempes på gjeldende forbud mot dette. Det var 15 av de 16 medlemmene som mente at det i varierende grad vil være etisk forsvarlig å endre lovgivningen om altruistisk surrogati, slik at for eksempel helsepersonell kan medvirke. Enkelte rådsmedlemmer mente at regelverket bør være som det er. 

Hovedpunktene i uttalelsen er gjengitt nedenfor.

Om kommersiell surrogati:

• «kommercielt surrogatmoderskab rummer en risiko for, at kvinder bliver presset til at medvirke som surrogatmoder af økonomisk nød.»
• «kommercielt surrogatmoderskab risikerer at udgøre salg af børn i FNs børnekonventions forstand.»
• «en tilladelse af kommercielt surrogatmoderskab i Danmark risikerer at fungere som en blåstempling af former for kommercielt surrogatmoderskab, som praktiseres under endnu mere problematiske forhold i fx udviklingslande.»

Altruistisk surrogati:

«(…) Flertallets syn: Når et stort flertal på 15 ud af 16 aktive rådsmedlemmer mener, at det i varierende grad vil være forsvarligt at ændre på lovgivningen vedrørende altruistisk surrogatmoderskab, skyldes det først og fremmest en vurdering af, at altruistisk surrogatmoderskab, enten fuldstændigt eller i meget høj grad, er i stand til at undgå de risici, som er forbundet med kommercielt surrogatmoderskab.»

De samme 15 medlemmene mente at det vil være etisk forsvarlig å tillate at helsepersonell medvirker til altruistisk surrogati

«(…) når de intenderede forældre og den potentielle surrogatmoder samtidig vurderes og sikres uvildig vejledning om de involverede risici, inden et behandlings forløb påbegynd (…)»

Rådet diskuterte også medisinske, biologiske og sosiale indikasjoner for altruistisk surrogati. Medisinske indikasjoner er for eksempel tilfeller der den tiltenkte moren ikke er i stand til å bære fram barnet. Biologisk indikasjon er tilfeller der de tiltenkte foreldrene rent biologisk ikke har livmor (eks. homofile par). Sosiale grunner kan for eksempel være karrierehensyn. Et flertall på 10 medlemmer mente at det kunne være etisk forsvarlig med surrogati både av medisinske og biologisk årsaker. Fire medlemmer mente at både medisinske, biologiske og sosiale indikasjoner burde tillates. Ett medlem mente at altruistisk surrogati bare burde tillates på medisinsk indikasjon.

Rådet har også diskutert om det bør være tillatt med det de kaller «dobbeltdonasjon» i forbindelse med surrogati. Rådet omtaler dette som en situasjon der for eksempel egget kommer fra den tiltenkte moren og sæd kommer fra en donor. I vår begrepsbruk er dette gestasjonell surrogati kombinert med sæddonasjon. Rapporten nevner også eksempler på dobbeltdonasjon der både egg og sæd kommer fra en donor, og barnet ikke er genetisk knyttet til noen av de tiltenkte foreldrene.

Ti av medlemmene mener at dette bør tillates. Når fem av rådets medlemmer er imot det de kaller «dobbeltdonasjon» i forbindelse med surrogati, begrunner de det bl.a. med at den manglende genetiske forbindelsen mellom surrogaten og barnet kan brukes som argument for at barnet ikke er hennes, til tross for at hun føder det. Det kan med andre ord se ut som de argumenterer til fordel for tradisjonell surrogati.

Sverige

Ifølge en artikkel fra 2022 er det flere barn som kommer til Sverige gjennom surrogatiavtaler enn gjennom internasjonale adopsjoner [80].

Assistert befruktning er regulert i Lag (2006:351) om genetisk integritet m.m. [81] kapittel 6 og 7. Loven har ikke et klart forbud mot surrogati, men den er innrettet slik at det som ikke er nevnt som lovlig, anses som forbudt.

«3 § Om kvinnan är gift eller sambo, får ett befruktat ägg föras in i kvinnans kropp endast om maken eller sambon skriftligen har samtyckt till det. Lag (2018:1283).

Särskilda villkor för behandling med ett donerat befruktat ägg

3 a § Ett ägg som har befruktats för att föras in i en kvinnas kropp får föras in i en annan kvinnas kropp endast om
 1. den först behandlade kvinnan, och, om hon är gift eller sambo, även hennes make eller sambo, skriftligen har samtyckt till det,
 2. den först behandlade kvinnan, och, om hon är gift eller sambo, även hennes make eller sambo, är förälder till minst ett barn, och
 3. det är den först behandlade kvinnans eget ägg som har befruktats eller, om hon är gift eller sambo, ägget har befruktats med spermier från hennes make eller sambo.

Ett samtycke enligt första stycket får återkallas fram till dess införande skett. 

Lag (2018:1283).»

Etter svensk rett er det kvinnen som føder barnet som er barnets juridiske mor [82]:

«Moderskap vid befruktning utanför kroppen

7 § Om en kvinna föder ett barn som tillkommit genom att ett ägg från en annan kvinna efter befruktning utanför kroppen har förts in i hennes kropp, skall hon anses som barnets moder.»

Svensk utredning om altruistisk surrogati

SOU 2016: 11 [83] drøfter disse spørsmålene om altruistisk surrogati burde tillates i Sverige. Utvalget som leverte utredningen pekte på noen mulige fordeler med å tillate altruistisk surrogati i Sverige, bl.a. at flere ufrivillig barnløse kan bli foreldre, og at å tilby slike prosesser innenfor den svenske helsetjenesten vil gi større trygghet. I tillegg ville barnet ha en rett til å kjenne til sitt opphav. Utvalget kom allikevel til at fordelene ikke kunne veie opp for ulempene. Ulempene som ble trukket fram, var i hovedsak disse:

• Det er mangel på kunnskap om konsekvensene for barn som er født etter surrogati. De studiene som finnes, gir ikke grunnlag for å si at barna ikke har det bra eller at de har negative oppfatninger om måten de er blitt til på, men studiene gjelder bare en liten gruppe barn og deres foreldre. Eventuell risiko for barna på kort eller lang sikt er ikke klarlagt.
• Risiko for at kvinner kan bli utsatt for press til å være surrogatmor, for eksempel fra en nærstående person, og risiko for kommersialisering.
• Det er også vanskelig å sette seg inn i hva det innebærer å bære fram et barn, for deretter å gi det fra seg til de tiltenkte foreldrene.
• En eventuell regulering på området bør være forenlig med mater est-regelen, slik at surrugatmoren automatisk anses som det kommende barnets mor. Hensyn til surrogatmorens autonomi og selvbestemmelse tilsier at hun, innen rimelig tid etter at barnet er født, kan velge å beholde barnet.

Riksdagen fulgte anbefalingen fra utvalget, og åpnet ikke for altruistisk (eller kommersiell) surrogati i Sverige.

Anmodninger til Riksdagen knyttet til surrogati

Flere partier i den svenske Riksdagen har tatt opp problemstillinger knyttet til surrogati, og sendt anmodninger til Riksdagen i løpet oktober 2024 [84].

Selv om surrogati ikke er tillatt i Sverige, finnes det ifølge anmodningene kontorer, personer, nettsider og annet som formidler surrogatitjenester i utlandet. Denne type formidling er ikke regulert i Sverige.

En av anmodningene til Riksdagen fra 2024 har foreslått forbud mot å formidle surrogatitjenester. I anmodningen framgår flere grunner til å forby slik formidling:

• hensyn til barnet – bla. ved å vise til at surrogatiavtaler kan føre til at barna blir skadelidende
  • manglende omsorgsevne hos et par over 70, de ble fratatt barna
  • mann dømt for seksuelle overgrep mot barn fikk barn ved hjelp av surrogati
• hensynet til kvinnen som bærer fram barnet

Andre anmodninger sendt inn på samme tidspunkt støttet forslaget om å forby formidling av surrogati. Disse foreslo blant annet å fastsette forbud mot både altruistisk og kommersiell surrogati. Og videre, at Riksdagen skulle stille seg bak forslag om at det iverksettes informasjonstiltak for å hindre at svenske borgere inngår surrogatiavtaler i utlandet, og at Sverige bør arbeide for at det inngås internasjonale avtaler om å forby surrogati [85],[86].

Per juni 2025 kan vi ikke se at den svenske regjeringen har tatt stilling til forslagene.

Finland

Regelverk om assistert befruktning omtaler ikke surrogati direkte, men ifølge § 8 i Lag om assisterad befruktning [87] som ble vedtatt 1. september 2007 er det forbudt å tilby assistert befruktning hvis det er grunn til å anta at barnet skal gis bort til adopsjon.

«§ 8 Hinder för utförande av assisterad befruktning

Assisterad befruktning får inte utföras, om

1) den som får behandling inte har gett sitt skriftliga samtycke,

2) den ena parten i ett par som får behandling är gift med eller lever i registrerat partnerskap med en tredje person, (20.4.2018/254) (finlex.fi)

3) graviditeten på grund av kvinnans ålder eller hälsotillstånd kan medföra betydande fara för kvinnans eller barnets hälsa,

4) den som gett sitt samtycke till assisterad befruktning har återkallat samtycket eller avlidit,

5) det är uppenbart att barnet inte kan tryggas en balanserad uppväxt, eller

6) det finns anledning att anta att barnet kommer att lämnas för adoption. (20.4.2018/254) (finlex.fi)»

Bestemmelsen har som mål å forhindre behandling med assistert befruktning i forbindelse med surrogatiavtaler [88]. 

Finsk utredning om ikke-kommersiell surrogati

I Finland er det nylig gjort en utredning om ikke-kommersiell surrogati som også omtaler utvikling i regelverk på dette området de siste 20 årene [89].

Surrogati var mulig i Finland før loven om assistert befruktning trådte i kraft 1. september 2007. Surrogati ble bare utført av medisinske årsaker, det vil si når den tiltenkte moren ikke kunne føde et barn, for eksempel fordi hun manglet livmor eller av andre helsemessige årsaker. I de fleste behandlingene ble de tiltenkte foreldrenes egne kjønnsceller brukt. I ett tilfelle ble det brukt egg fra søsteren til den tiltenkte moren. De tiltenkte foreldrene sørget selv for å finne en surrogatmor, som vanligvis var en nær slektning (for eksempel en søster eller mor) eller en venn av paret som ønsket barn [90].

Surrogati ble forbudt etter lovendringen i 2007. I etterkant var det en del diskusjon om surrogati kunne være akseptabelt i noen tilfeller. Justisdepartementet publiserte i 2012 en rapport som undersøkte juridiske spørsmål knyttet til surrogatiarrangementer og ulike reguleringsalternativer. Rapporten tok ikke stilling til om det var nødvendig å endre den gjeldende rettstilstanden som forbyr surrogatiarrangementer. Rapporten var på høring, og mange av høringsinstansene var positive til begrenset tillatelse til surrogati, men mente at det burde være mer forskningsdata tilgjengelig og at den internasjonale utviklingen burde følges lenger før det ble tatt en beslutning om surrogati.

På oppdrag fra regjeringen leverte det finske justisdepartementet i 2023 en ny utredning om ikke-kommersiell surrogati i Finland, og hvordan det eventuelt bør reguleres.

Utredningen peker på at en surrogatiordning, etter overlevering av barnet, er en stor livsendring for alle involverte parter, på samme måte som ved adopsjon. Utredningen viser til at både nasjonal og internasjonal forskning tilsier at det er nødvendig å tilby spesiell støtte og rådgivning til alle parter som deltar i ordningen, også etterpå. Utredningen har blant annet sett på britiske studier, som viser at barn født gjennom surrogatiordninger ikke skiller seg fra andre barn født ved assistert befruktning, og hvor det ikke er holdepunkter for at surrogatiordninger er skadelige for barna. Barna og de tiltenkte foreldrene kan imidlertid trenge støtte, for eksempel i forbindelse med overlevering av barnet fra surrogatmoren til de tiltenkte foreldrene, eller når det blir aktuelt å fortelle barnet at det ble til gjennom surrogati. Utredningen peker på at surrogatmoren også trenger støtte, ikke minst i etterkant av prosessen.

Utredningen kommer med forslag til hvordan ikke-kommersiell surrogati eventuelt kan reguleres:

• det bør søkes om separat tillatelse for surrogati, og det må stilles krav om tilstrekkelig juridisk og psykologisk veiledning for de tiltenkte foreldrene og surrogatmoren
• de tiltenkte foreldrene kan få surrogati av helsemessige eller biologiske årsaker
• embryoet bør ha en genetisk tilknytning til en av foreldrene
• surrogatmoren bør være fra de tiltenkte foreldrenes nærmeste krets
• surrogatmoren skal ha selvbestemmelsesrett under graviditeten, og den endelige beslutningen om å overlate barnet kan først tas etter fødselen
• surrogatmoren kan få dekket direkte kostnader, men det skal ikke betales noen egentlig godtgjørelse
• de tiltenkte foreldrene og surrogatmoren skal ikke inngå en avtale om å få eller overlate barnet, men være parter i en tjenesteavtale med tjenesteleverandøren som gir assistert befruktning og gi sitt samtykke til behandlingen
• juridisk foreldreskap skal knyttes til samtykket som er gitt til tjenesteleverandøren eller bekreftes i henhold til bestemmelsene i foreldreloven og adopsjonsloven, med hensyn til surrogatmorens beslutningsmyndighet
• både de tiltenkte foreldrene og surrogatmoren bør tilbys støtte også etter fødselen

I etterkant av utredningen fikk den finske regjeringen spørsmål [91] om de ville fremme forslag om å tillate ikke-kommersiell surrogati og utarbeide lovgivning for å gjennomføre dette. I svaret fra juni 2024 har Sosial- og helseministeren vist til utredningen og innspill/kommentarer til utredningen. Ministeren viser til at forslag om å tillate ikke-kommersiell surrogati fikk bred støtte i høringsrunden. Mange av høringsinstansene tok imidlertid ikke stilling til saken, og flere uttalte at det bør være mer forskningsdata tilgjengelig og at den internasjonale utviklingen bør følges lengre før det tas endelige beslutninger om dette. Det er videre vist til at internasjonale lovgivningsprosjekter om surrogatiordninger for tiden er under behandling, blant annet i EU. I Finland er utarbeidelse av nasjonal lovgivning om ikke-kommersiell surrogati ikke inkludert i regjeringens program for denne valgperioden [92].