Kapittel 2.8 Embryodonasjon og dobbeltdonasjon

Embryodonasjon og dobbeltdonasjon er metoder for assistert befruktning der det benyttes samtidig egg- og sæddonasjon (dobbeltdonasjon) eller donasjon av befruktet egg (embryodonasjon).

Ved dobbeltdonasjon benyttes egg og sæd fra to ulike donorer, og embryoet settes inn i livmoren til en kvinne som ønsker å bli mor. Ved embryodonasjon doneres et allerede befruktet og nedfryst embryo – ofte et overskuddsembryo etter en tidligere fertilitetsbehandling – fra et annet par eller en kvinne som ikke selv ønsker å bruke det. Embryo som doneres kan være skapt ved hjelp av donoregg eller donorsæd, eller med et pars egne egg- og sædceller [57].

Felles for begge donasjonsmetodene, er at det ikke vil være noen genetisk forbindelse mellom barnet og dets foreldre. Dette i motsetning til de andre metodene for donasjon som er tillatt i dag. 

Dagens debatt

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ble det tillatt med eggdonasjon. Samtidig ble det foreslått at minst én av foreldrene alltid skal ha genetisk forbindelse til barnet. Derfor er det presisert i loven § 2-15 tredje ledd at dobbeltdonasjon og embryodonasjon ikke er tillatt: «Ved assistert befruktning til par, er det ikke tillatt med samtidig egg- og sæddonasjon eller donasjon av befruktede egg».

Assistert befruktning med embryodonasjon og dobbeltdonasjon er derfor forbudt i Norge, men det pågår en debatt om hvorvidt dette bør tillates for å gi flere muligheten til å få barn.

Flere har ønsket å endre bioteknologiloven § 2-15 tredje ledd. En gruppe stortingsrepresentanter fra Venstre fremmet i februar 2024 Representantforslag 87 S (2023-2024) [58] om å gi flere mulighet til å få barn, og foreslo der blant annet å tillate embryodonasjon og dobbeltdonasjon. Kun Venstre, SV og FrP stemte for forslaget. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol viste til arbeidet med evaluering av bioteknologiloven, og at det var først når Helsedirektoratet og Bioteknologirådet hadde avgitt sine svar, at regjeringen ville vurdere om det var aktuelt å utrede enkeltspørsmål, som for eksempel om dobbeltdonasjon av kjønnsceller eller embryodonasjon skulle tillates i Norge.

I sin gjennomgang av temaet embryodonasjon og dobbeltdonasjon, tilråder et flertall av Bioteknologirådets medlemmer at begge behandlingsformene bør tillates i Norge, og at § 2-15 i bioteknologiloven bør endres i tråd med dette. Tre av medlemmene ønsker å åpne for embryodonasjon, men ikke dobbeltdonasjon, mens kun ett medlem mener at verken dobbeltdonasjon eller embryodonasjon bør tillates, og at forbudet i § 2-15 bør opprettholdes.

Samtlige medlemmer presiserer at behandlingene ikke bør tilbys ukritisk til alle, og at det bør avklares hvilke medisinske eller andre indikasjoner som skal ligge til grunn for å kunne motta behandling med dobbeltdonasjon eller embryodonasjon. Hovedargumentet som fremheves, er at fraværet av genetisk tilknytning ikke i seg selv er et tilstrekkelig argument mot å tillate disse behandlingsformene. Dersom både sæddonasjon og eggdonasjon anses som medisinsk og etisk akseptable hver for seg, er det rimelig også å akseptere en kombinasjon av dem.

Bioteknologirådet peker på at det finnes lite forskning på hvordan det går med barn født etter dobbeltdonasjon og embryodonasjon. Vi viser ellers til Bioteknologirådets innspill [59].

Debatten om dobbeltdonasjon og/eller embryodonasjon rommer mange ulike hensyn. For noen står embryoets iboende verdi sentralt. Andre legger vekt på ønsket om å gi behandling til kvinner eller par som ønsker seg barn, eller på hensynet til den som blir født gjennom disse metodene. Også paret som donerer bort egg, sæd eller embryo, har interesser som skal ivaretas. De rettslige rammene må sikre trygghet og forutsigbarhet for alle parter – med bioteknologilovens formål om at bruk av bioteknologi «utnyttes til beste for mennesker» som et viktig utgangspunkt.

Argumenter for embryodonasjon og dobbeltdonasjon

Hovedargumentene for å tillate dobbelt- eller embryodonasjon, handler oftest om at behandlingen vil kunne gi et tilbud til grupper som i dag ikke har tilbud om assistert befruktning. Dette omfatter (heterofile og lesbiske) par der begge er infertile eller enslige kvinner som ikke har befruktningsdyktige egg.

Flere ser på embryodonasjon og/eller dobbeltdonasjon som en del av en gradvis samfunnsutvikling der båndene mellom ekteskap, reproduksjon og foreldreskap blir mindre tydelige, og alternative familiekonstellasjoner får økt aksept. I takt med denne utviklingen ser det ut til at bekymringen for manglende genetisk tilknytning blir stadig mindre vektlagt.

Det pekes også på at en genetisk relasjon ikke nødvendigvis er avgjørende for et barns velferd eller en stabil foreldre-barn-relasjon [60]. Dette har man allerede delvis akseptert ved innføringen av sæddonasjon og senest eggdonasjon (2020), hvor barnet mangler genetisk tilknytning til en av foreldrene. 

Det vises også til utviklingen i andre europeiske land, særlig i våre naboland. I Finland har både embryodonasjon og dobbeltdonasjon vært tillatt i mange år. Danmark tillater dobbeltdonasjon, men ikke embryodonasjon. Sverige åpnet for både embryodonasjon og dobbeltdonasjon i 2019. Tall fra 2020, viser at dobbeltdonasjon tillates i 32 europeiske land, mens embryodonasjon tillates i 29 land [61].

Selv om mange religiøse samfunn tradisjonelt har vært imot både embryodonasjon og dobbeltdonasjon – med utgangspunkt i en oppfatning om at reproduksjon bør skje på naturlig vis – har enkelte kristne miljøer i senere tid også uttrykt støtte til å tillate embryodonasjon. Hovedargumentene som fremheves, er ønsket om å oppfylle barnløses ønske om å få egne barn, samt å ta i bruk embryoer som allerede er skapt og ellers kan bli destruert [62].

Etiske og prinsipielle motforestillinger

Motstandere av dobbeltdonasjon og embryodonasjon mener at praksisen utfordrer barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav, slik det er nedfelt i FNs barnekonvensjon, artikkel 7, som fastslår at barn har «(…) så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem». De argumenterer for at dobbeltdonasjon og embryodonasjon bryter med prinsippet om biologisk tilknytning i foreldreskap og kan skape en presedens der genetisk slektskap får mindre betydning. I tilfeller der barn ikke er genetisk knyttet til sine juridiske foreldre, oppstår det bekymring for at dette kan komplisere spørsmål om identitet og tilhørighet. Foreningen for donorunnfangede (DUIN) påpeker i denne sammenhengen at det foreløpig finnes begrenset kunnskap om hvilken betydning genetisk slektskap – eller fraværet av dette – har for barns velferd og etableringen av en stabil foreldre-barn-relasjon.

I tillegg frykter enkelte at dobbeltdonasjon kan bane vei for kommersiell surrogati, ettersom barnet allerede fødes uten genetisk tilknytning til sine juridiske foreldre, noe som kan svekke motstanden mot surrogati som praksis.

Ved dobbeltdonasjon og embryodonasjon kan det oppstå vanskelige problemstillinger om videre bruk av embryo når ingen av partene har genetisk slektskap til embryoet. Dette kan særlig bli utfordrende når embryo er lagret til søskenforsøk.

Slike problemstillinger må utredes nærmere før en eventuell lovendring vurderes. Ulikhetene mellom de to metodene, og de etiske og praktiske utfordringene disse skaper, er flere. Dette utdypes i kapitlene under.

Problemstillinger knyttet spesifikt til embryodonasjon

I dag kan embryoer av god kvalitet fryses ned for eventuell senere bruk. Dersom kvinnen eller paret har besluttet at de ikke ønsker flere barn, blir overskuddsembryoene som hovedregel destruert. Alternativt kan kvinnen eller paret samtykke til at embryoene doneres til medisinsk forskning.

I motsetning til dobbeltdonasjon medfører ikke embryodonasjon ytterligere fysisk belastning for dem som donerer, ettersom de allerede har gjennomgått behandling med assistert befruktning. Enkelte mener imidlertid at det å donere et embryo innebærer noe mer enn å donere egg- eller sædceller, og foretrekker derfor å betegne dette som «embryoadopsjon».

Ved eventuell innføring av embryodonasjon, bør det avklares hvilke kriterier som skal gjelde for utvelgelse av donorer ved embryodonasjon. Kan disse samsvare med de kravene til utvelgelse som i dag gjelder ved egg- og sæddonasjon? I noen tilfeller vil bakenforliggende årsak til at et par har hatt behov for assistert befruktning innebære at de ikke oppfyller krav som stilles til egg- og sæddonorer, og følgelig heller ikke kan donere embryo.

Undersøkelser viser at donorers motivasjon for å donere embryoer kan være annerledes enn motivasjonen hos personer som donerer egg eller sæd [63]. Disse forholdene påvirkes av de juridiske og praktiske rammene som omgir embryodonasjon, noe som gjør at funn fra studier i andre land ikke nødvendigvis er direkte overførbare til norske forhold. Enkelte studier rapporterer at motivasjonen for å donere embryoer ofte springer ut fra et ønske om å unngå at embryoene går til spille – ved å gi dem en mulighet til liv. Denne formen for motivasjon, som tar utgangspunkt i embryoets potensial, skiller seg fra motivasjonen ved annen donasjon, hvor ønsket om å hjelpe barnløse med å få barn er mer fremtredende.

Noen donorer rapporterer også en vedvarende følelsesmessig tilknytning til barnet som potensielt kan bli født, og uttrykker et ønske om å sikre at barnet vokser opp i en trygg og omsorgsfull familie. Enkelte sammenligner embryodonasjon med adopsjon og gir uttrykk for ønske om kontakt med mottakerfamilien – og i noen tilfeller også med barnet som blir til etter donasjonen.

I en amerikansk studie [64] ble det funnet at en betydelig andel av dem som valgte å donere embryoer selv hadde benyttet donoregg. Det er antatt at disse donorene hadde et mindre fokus på genetisk tilknytning og uttrykte et ønske om å «gi noe tilbake» til andre i samme situasjon.

Etter bioteknologiloven § 2-7 har personer som er født etter assistert befruktning med donert ubefruktet egg eller sæd, rett til å få opplysninger om donorens identitet ved fylte 15 år. Også personer som er blitt unnfanget ved hjelp av et donert embryo må få en slik rett til informasjon om donors identitet.

Ved embryodonasjon vil den donorunnfangede ha både en eggdonor og en sæddonor som utgjør, eller tidligere har utgjort, en familie. Det foreligger begrenset forskning på hvordan denne særegne genetiske og familiære situasjonen påvirker donorunnfangedes opplevelse av tilhørighet, identitet og relasjon til egen sosiale familie og til den genetiske familien, men det kan være relevant å se hen til forskning på adopterte.

Ved eventuell embryodonasjon bør kvinnen eller paret som har donert embryoet samtykke til å bli kontaktet av den donorunnfangede, slik det i dag er for donorunnfangede hvor det kun er benyttet sæddonor eller eggdonor. Genetiske helsøsken i embryodonorenes familie kan imidlertid være uvitende om donasjonen, og kan i noen tilfeller oppleve det som inngripende eller uventet dersom familien blir kontaktet av en genetisk bror eller søster som er blitt til gjennom embryodonasjon.

Videre kan det også finnes genetiske helsøsken i andre familier, dersom embryoer fra en kvinne eller par kan doneres til flere mottakere. Muligheten for at donorunnfangede uvitende etablerer et nært forhold, inkludert et romantisk forhold, med et genetisk helsøsken har blitt løftet frem som en reell bekymring blant enkelte donorunnfangede. Selv om den faktiske sannsynligheten for dette er vanskelig å beregne, bør det, dersom embryodonasjon innføres, være et tak på hvor mange familier embryo kan doneres til, slik som for sæddonorer og eggdonorer.

​​​​​​​Problemstillinger knyttet spesifikt til dobbeltdonasjon

Ved eventuell dobbeltdonasjon vil mange av de samme kriterier og systemer som gjelder for sæddonasjon og eggdonasjon gjelde. Det vises til gjeldende krav og anbefalinger for valg av sæddonor og eggdonor og kompensasjon til donorene etter gjeldende retningslinjer. Eksisterende systemer for registrering av egg- og sæddonorer vil kunne benyttes også ved dobbeltdonasjon.

Som ved egg- eller sæddonasjon vil personer som er unnfanget ved dobbeltdonasjon også kunne ha såkalte «donorhalvsøsken» med 50 prosent genetisk slektskap. I motsetning til ved «enkeltdonasjon» vil den donorunnfangede imidlertid ha både en eggdonor og en sæddonor, og har rett til opplysninger om identiteten til begge. Dobbeltdonasjon kan potensielt medføre at antallet donorhalvsøsken blir høyere, ettersom det kan finnes genetiske halvsøsken på begge donorsider.

Enkelte donorunnfangede har tidligere uttrykt ønske om at det settes et øvre tak på hvor mange barn en donor kan bidra til. Flere har formidlet at det oppleves belastende å ha svært mange donorhalvsøsken, og noen beskriver følelsen av å være «masseprodusert». Dette er forhold som eventuelt bør vurderes og tas hensyn til dersom dobbeltdonasjon skal tillates.

​​​​​​​Embryodonasjon og dobbeltdonasjon i andre nordiske land

Finland

Bruk av donerte kjønnsceller og donerte embryo er regulert i Lag om assisterad befruktning [65]:

«3 §  Användning av könsceller och embryon vid assisterad befruktning

Vid assisterad befruktning får under de förutsättningar som föreskrivs i denna lag användas könsceller och embryon från den som får behandling samt könsceller och embryon som har donerats enligt denna lag.

Vid assisterad befruktning får importerade könsceller och embryon användas, om de krav som ställs i denna lag i fråga om donator, donation samt donerade könsceller och embryon är uppfyllda.»

«20 §  Donation och överföring av embryon

Ett par kan donera för sin egen assisterade befruktning skapade, överblivna embryon för att användas för behandling av någon annan genom assisterad befruktning. För donation krävs samtycke av både kvinnan och mannen. Bådadera betraktas som donator. Angående donation och överföring av överblivna embryon gäller vad som i denna lag föreskrivs om donation och överföring av könsceller.

Andra donerade embryon än sådana som avses i 1 mom. får inte tas emot för användning eller användas vid assisterad befruktning. »

Personer som er født etter assistert befukrtning med embryodonasjon eller dobbeltdonasjon har rett til å få informasjon om donorens identitet, på samme måte som personer ført etter assistert befruktning med donoregg eller donorsæd.

«23 §  Rätt till information

En person som kan ha sitt ursprung i en donerad könscell eller ett donerat embryo har utan hinder av sekretessbestämmelserna efter att ha fyllt 18 år rätt att av tjänstetillhandahållaren få en kopia av behandlingssamtycket samt den donatorskod som har antecknats i handlingen i fråga. Genom att meddela donationsregistret donatorskoden har personen rätt att få uppgift om donatorns identitet. »

Sverige

Dobbeltdonasjon og embryodonasjon ble tillat i Sverige i 2019. Dette er regulert i «Lag om genetisk integritet [66].»:

«Särskilda villkor för behandling med ett donerat befruktat ägg

3 a § Ett ägg som har befruktats för att föras in i en kvinnas kropp får föras in i en annan kvinnas kropp endast om

1. den först behandlade kvinnan, och, om hon är gift eller sambo, även hennes make eller sambo, skriftligen har samtyckt till det,
2. den först behandlade kvinnan, och, om hon är gift eller sambo, även hennes make eller sambo, är förälder till minst ett barn, och
3. det är den först behandlade kvinnans eget ägg som har befruktats eller, om hon är gift eller sambo, ägget har befruktats med spermier från hennes make eller sambo.

Ett samtycke enligt första stycket får återkallas fram till dess införande skett. Lag (2018:1283).»

Publiserte data fra IVF-registeret i Sverige fra 2022 [67] viser at det ble utført 180 behandlingssykluser med dobbeltdonasjon i Sverige i 2022. Dette resulterte i 55 barn. Det framgår av rapporten at det ble utført fire behandlinger med dobbeltdonasjon fra 2019 og at antallet har økt etter dette. Rapporten med data for 2020 til og med 2022 viser ingen behandlinger med embryodonasjon.

Embryodonasjon er kun tillatt hvis donoren (og hennes eventuelle samboer) er foreldre til minst ett barn, og det er donorens eget egg eller (hvis det befruktede egget stammer fra et par) det er befruktet med sæd fra hennes samboer eller ektefelle.

Danmark

Dobbeltdonasjon er tillatt, og regulert i «Lov om assisteret reproduktion i forbindelse med behandling, diagnostik og forskning m.v. [68] »_. Selv om eggdonor og sæddonor kan velge om de vil donere anonymt eller «åpent» (personer født etter donasjon kan få informasjon om deres identitet), er det i tilfelle dobbeltdonasjon krav om at den ene donoren skal være identifiserbar/åpen. Det er lov å donere overtallige embryo til forskning, men embryodonasjon med tanke på bruk i assistert befruktning er ikke tillatt.

«§ 5. Stammer ægcellen ikke fra den kvinde, der skal føde barnet, og stammer sæden ikke fra hendes partner, må der kun etableres assisteret reproduktion, hvor brug af både doneret sæd og doneret ægcelle er sundhedsfagligt begrundet og enten sæden eller ægcellen er doneret i ikkeanonym form.»