Helsedirektoratet hadde noen spørsmål til oppdraget som er avklart med departementet.
Avklaring: Utrede spørsmålet om personer som er unnfanget med donert sæd/egg, bør få informasjon om andre som er unnfanget med sæd/egg fra samme donor.
Helsedirektoratet stilte spørsmål om bruken av "bør" i oppdragsteksten betyr at Helsedirektoratet skal vurdere hvilke hensyn som taler for og mot at det legges til rette for at de donorunnfangede får en slik rettighet?
Det er avklart at oppdraget omfatter en faglig vurdering av spørsmålet om hva som taler for og mot.
Oppdraget omfatter ikke:
- hva som er teknisk mulig i dag slik egg- og sæddonorregisteret er innrettet; en problemstilling som innebærer bistand fra FHI som har ansvar for registeret
- juridiske utfordringer, inkludert spørsmål om personvern og om en eventuell rettighet kan gis tilbakevirkende kraft
- hvordan en eventuell fremtidig rettighet kan innrettes (teknisk og juridisk), og avgrensning av gruppen donorunnfangede som skal omfattes
Vurderingen skal brukes for å berede grunnen for at Stortinget kan ta en mer prinsipiell avgjørelse. Dersom Helsedirektoratet ser store utfordringer (tekniske, juridiske etc.), bør dette pekes på, men direktoratet trenger ikke vurdere hvordan de kan løses eller om de kan løses.
Avklaring: Tilbud om fosterdiagnostikk opp mot forslag til ny abortlov, jf. Prop. 117 L (2023–2024) kapittel 4 (regjeringen.no) [3]
Helsedirektoratet viste til at forslag til ny abortlov kan påvirke
- behov for informasjon før fosterdiagnostikk
- betydning av sikre resultater
- indikasjoner for fosterdiagnostikk
- regler om opplysning om kjønn før uke 12
Det er relevant at direktoratet ser på forholdet mellom regler om fosterdiagnostikk og ny abortlov i evalueringen. Helsedirektoratet viste videre til at tema og omfang var avhengig av om det var vedtatt ny lov før fristen for levering. Det er for eksempel aktuelt å se forbudet mot opplysning om kjønn, som ikke er diskutert i lovproposisjonen.
Avklaring: Gjennomgå erfaringene med praktiseringen av lovens bestemmelser, inkludert endringene i reglene for PGD som ble vedtatt i juni 2020, og om avskaffelsen av PGD-nemnda har ført til en utvidelse av hvilke tilstander som gir grunnlag for å tilby PGD.
Helsedirektoratet viste til at spørsmålet om avskaffelsen av PGD-nemnda har ført til en utvidelse av hvilke tilstander som gir grunnlag for å tilby PGD, er vanskelig å svare på. Det er vanskelig å gjøre en vurdering av årsakssammenheng. Eksempelvis, dersom bruk av PGD øker, kan dette skyldes medisinsk utvikling, informasjon om tilbudet, etc., og ikke nødvendigvis nemndas avvikling.
Helsedirektoratet skal beskrive og peke på eventuelle endringer i tilbud og praksis etter lovendringen, uten å kommentere eller vurdere om det har sammenheng med at PGD-nemnda er avviklet.