Første utprøving av digital hjemmeoppfølging ble gjennomført fra 2015-2018 med fire utprøvingskommuner. Formålet var å komme med nasjonal anbefaling om skalering og spredning. Det ble raskt klart at det var behov for mer kunnskap. Helsedirektoratet gjennomførte derfor en utredning etter oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) der ulike alternativer og veivalg ble vurdert. Det ble anbefalt å gjennomføre en ny utprøving med et bredere nedslagsfelt i 2018-2021. For å sikre god kunnskap ble Universitetet i Oslo sammen med Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin valgt til å evaluere utprøvingen. Det var viktig å ha en kontrollgruppe, for å få best mulig vurdering av effekt, derfor ble det valgt å gjennomføres utprøvingen som en randomisert, kontrollert studie (RCT-studie). Samtidig var digital hjemmeoppfølging i en oppstartsfase, og det ville være behov for å kunne gjøre tilpasninger underveis, slik at det skulle bli en mest mulig effektiv tjeneste. Evaluering ble derfor gjennomført som en pragmatisk randomisert kontrollert studie (RCT) da det er en gunstig forskningsrigg for å teste intervensjoner under realistiske forhold.
Forskningen og erfaring fra utprøving av digital hjemmeoppfølging er viktig grunnlag for at det ble besluttet å gjennomføre spredning av digital hjemmeoppfølging. Forskning fra utprøvingen viser at digital hjemmeoppfølging har signifikante effekter for pasienter på opplevelse av trygghet og mestring av eget liv, helserelatert livskvalitet og at det bidrar til å stabilisere helsen. Det gir økt kunnskap om egen helse og verktøy til å fange opp og håndtere forverring på et tidlig tidspunkt. Den samfunnsøkonomiske analysen konkluderte med at den prissatte og ikke-prissatte nytten ved digital hjemmeoppfølging trolig er god ressursbruk så lenge kostnadene holdes nede og tjenesten tilbys de som har størst behov. Det ble i tillegg anbefalt videre satsing fra alle prosjektene som hadde deltatt i utprøvingen på bakgrunn av deres erfaringer.
Lenke til forskningsrapporten og rapport fra den nasjonale utprøvingen ligger her:
- Evaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging, sluttrapport fra utprøving 2018-2021 UiO m.fl. 2022 (PDF)
- Digital hjemmeoppfølging – sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021 – Helsedirektoratet
Spredning av digital hjemmeoppfølging bygger på nasjonale faglige råd om digital hjemmeoppfølging. Disse er utarbeidet på bakgrunn av forskning og erfaring fra utprøvingen samt annen relevant forskning på digitalt hjemmeoppfølging. De beskriver hvordan digital hjemmeoppfølging kan etableres og organiseres, med lenke til relevante verktøy, og hvilket kunnskapsgrunnlag det enkelte råd bygger på:
- Kommunale helse- og omsorgstjenester bør tilrettelegge for digital hjemmeoppfølging.
- Før oppstart av digital hjemmeoppfølging bør det søkes samarbeid i helsefellesskapet.
- Personer med kroniske lidelser med middels til høy risiko for forverring av helsetilstand bør tilbys digital hjemmeoppfølging som en individuelt tilpasset tjeneste.
Oslo Economics, som gjennomførte følgeevaluering av utprøving av digital hjemmeoppfølging sammen med Universitet i Oslo og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (2018-2021/22), har publisert to artikler i internasjonale tidsskrift på bakgrunn av følgeevalueringen. Artiklene beskriver ulike erfaringer og resultater av utprøvingen som beskrevet i innledningen av kapittelet:
- Experiences with telemedicine-based follow-up of chronic conditions: the views of patients and health personnel enrolled in a pragmatic randomized controlled trial | BMC Health Services Research | Full Text
- Pragmatic randomized controlled trial comparing a complex telemedicine-based intervention with usual care in patients with chronic conditions | The European Journal of Health Economicshttps://link.springer.com/article/10.1007/s10198-023-01664-w