Formålet med primærbruk av helseopplysninger er å sikre best mulig helsehjelp til pasienten. Primærbruk av helseopplysninger etter EHDS gjelder behandling av elektroniske helseopplysninger for å yte helsehjelp.
EHDS for primærbruk av helseopplysninger omfatter fem definerte og prioriterte kategorier av helseopplysninger.
Første gruppe prioriterte kategori av helseopplysninger, obligatorisk fra mars 2029
- E-resepter og utleveringsinformasjon
- Pasientoppsummeringer
Andre gruppe prioriterte kategori av helseopplysninger, obligatorisk fra mars 2031
- Resultater av medisinske undersøkelser, inkludert blant annet laboratoriesvar
- Bildediagnostiske undersøkelser med svarrapporter
- Utskrivningsrapporter
Helseopplysningene innenfor disse kategoriene skal registreres og være oppdaterte og tilgjengelige for innbygger og helsepersonell. EHDS-forordningen åpner for at flere kategorier av helseopplysninger kan legges til på et senere tidspunkt.
For at helseopplysningene skal kunne utveksles mellom EHR-systemer må disse være kompatible med og støtte det felles europeiske utvekslingsformatet, EEHRxF [15]. Dette gjelder både for utveksling innen EU/EØS og internt i Norge.
Infrastrukturen som skal understøtte utvekslingen for primærbruk av helseopplysninger i Europa heter MyHealth@EU. I hvert land skal det etableres et nasjonalt kontaktpunkt for å sende (NCP-A) og motta (NCP-B) helseopplysninger, og kontaktpunktet skal knyttes til andre lands nasjonale kontaktpunkter og til de sentrale EU-tjenestene for samhandling. Hvert medlemsland skal sørge for at alle helseaktører i landet blir knyttet til det nasjonale kontaktpunktet. Per i dag har 14 av de 27 medlemslandene etablert nasjonale kontaktpunkter som er i drift med en eller flere tjenester [16].
EHDS-forordningen stiller krav til at de europeiske journalutvekslingsformatene også skal implementeres i alle EHR-systemer i helse- og omsorgssektoren som inneholder de prioriterte kategoriene av helseopplysninger, dvs. at kravene også vil gjelde for utveksling av helseopplysninger i Norge.
Hva er et EHR system i norsk kontekst?
Oversettelsen av begrepet "EHR system" i en norsk kontekst er avgjørende for forståelsen av hvilke IT-systemer EHDS-forordningen omfatter. Det er derfor relevant å se definisjonen av "EHR" og "EHR-system" (vår norske oversettelse) opp mot hva som er pasientjournal og et behandlingsrettet helseregister etter norsk rett. Pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre som behandler en eller flere av de prioriterte helseopplysningene med det formål å yte helsehjelp er omfattet av definisjonen av et EHR-system. Med pasientjournalsystemer menes systemene hvor helsepersonell gjennomfører dokumentasjonsplikten etter helsepersonelloven §§ 39 og 40. Eksempler på slike systemer er EPJ-systemer, kurvesystemer, radiologisystemer, laboratoriesystemer og spesialiserte fagsystemer. Behandlingsrettet helseregister er definert i pasientjournalloven. EHR-system i norsk kontekst omfatter også slike registre, avgrenset til registre hvor formålet med behandlingen av opplysningene er å yte helsehjelp. I tillegg er innsynsløsninger for innbyggere hvor det behandles en eller flere av de prioriterte kategoriene av helseopplysninger, omfattet av definisjonen av et EHR-system. Dette innebærer blant annet at når pasientjournalsystemet i Norge inneholder en eller flere av de prioriterte kategorier av elektronisk helseopplysninger så vil de være et EHR-system etter EHDS. Videre innebærer det at den nasjonale kjernejournalen og Reseptformidleren vil være et EHR-system etter EHDS. Siden systemer som av produsenter er ment brukt for å gi innbygger tilgang til sine helseopplysninger også er omfattet av definisjonen av et EHR-system, vil også systemer for innbyggerinnsyn på blant annet Helsenorge omfattes.
[15] EEHRxF = European Electronic Health Record Exchange Format. Kravet til strukturering og standarder av det europeiske journalformatet skal utarbeides i gjennomføringsrettsakter og fastsettes av kommisjonen innen 2027.