Kapittel 7.4 Nødvendig behandling

Eksempler på behandling som inngår

Nødvendig behandling inngår i nødvendig tannhelsehjelp, og vurderes for det enkelte individ basert på odontologisk diagnose. Hva som er nødvendig behandling avhenger som nevnt i kapittel 4.2, 4.3 og 5.6 av pasientens generelle helsetilstand, evne til å ta vare på sin orale helse og til å ta imot behandling, samt pasientens opplevde behov for behandling. Det samme ble trukket frem av aktørene i innspillsmøtet. Dette må sees opp imot hvilke ressurser som er tilgjengelig. Dette innebærer å gjøre en vurdering av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet i det enkelte tilfellet.

Nødvendig behandling, foruten helsefremmende og forebyggende behandling, består blant annet av:

  • tilrettelegge for å kunne motta behandling, forebygge tannbehandlingsangst, samt motvirke smerter, jf. kapittel 4.2
    • Ved behov: gi lokalanestesi, sedasjon med legemidler eller lystgass, eller narkose, se nærmere omtale under kapittel 5.6.
  • infeksjonsforebyggende behandling
  • erstatte tapt tannvev:
    • ved karies, syreskader, tannslitasje, utviklingsforstyrrelser i tannvev, tannfrakturer, revisjon av tidligere fyllinger og kroner, broer
    • vevsbesparende behandling vurderes først, deretter mer invasiv behandling som kroner og broer mm.
  • gjenopprette eller normalisere funksjon, for eksempel tyggefunksjon, svelgfunksjon, og tale, eksempelvis med proteser, broer, kjeveortopedisk behandling, implantater og, der indikert, ortognatisk kirurgi
  • erstatte tapte tenner (grunnet karies, tannkjøttsykdom, traumer, medfødte manglende tenner, utviklingsforstyrrelser i tannvev mm.) for å gjenopprette funksjon, med for eksempel broer, implantater eller avtagbare tannproteser
  • behandle tannkjøttsykdom uten og med kirurgi
  • rotfylling på indikasjon
  • behandle tann- og kjeveskader (traumer)
  • kirurgiske inngrep på indikasjon
  • behandle søvnapne
  • behandle temporomandibulær dysfunksjon (TMD)

Vi understreker at listen ovenfor ikke er ment å være en uttømmende oversikt over behandling som inngår i nødvendig tannhelsehjelp.

Spesialisttannhelsetjenester

Henvisning for vurdering, diagnose og behandling hos tannlegespesialist ved vurdert behov, er også en del av nødvendig tannhelsehjelp. Vi viser til at dette inngår i definisjonene av nødvendig tannhelsehjelp og essential oral care, jf. kapittel 4.2 og omtale i kapittel 5.6.

Tannbehandling i narkose

Nødvendige tannhelsehjelp innebærer også å få tilgang til behandling i narkose når dette er nødvendig for å få tannhelsehjelpen man har behov for.

For noen særlig sårbare pasienter vil tilbud om tannbehandling i narkose være nødvendig tannhelsehjelp. Det kan være ved manglende evne til å ta imot helsehjelp, for pasienter med psykisk utviklingshemming eller demens, pasienter med tidligere traumer eller for små barn med omfattende behandlingsbehov.[1]

Helsedirektoratet viser også til nasjonal normering for tannbehandling i narkose til barn og unge, som er beskrevet i kapittel 4.2 og 5.6.

Nødvendig tannregulering

Helsedirektoratet viser til dagens regelverk: Ved undersøkelse og eventuell start av behandling ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveortoped kan starte.

Behandlingen må utføres av kjeveortoped eller av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 3.

Kjeveortopedene har gjennom mange år forholdt seg til et regelverk som i all hovedsak foreslås videreført. Regelverket vil dermed også i fremtiden være forholdsvis detaljert når det gjelder hvilke tilstander som gir grunnlag for behandling som det offentlige betaler for. Dette regelverket vil derfor i seg selv sette normene for hvilken behandling som anses nødvendig for de ulike tilstander.

Røntgendiagnostikk

Nødvendig tannhelsehjelp omfatter rett bruk av røntgendiagnostikk.

Behandlingsansvarlig skal gjøre en individuell berettigelsesvurdering før røntgen tas, jf. strålevernforskriften § 39 og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin veileder om strålebruk innen odontologi (dsa.no, PDF). Berettigelsen av medisinsk strålebruk skal alltid vurderes for den enkelte pasient og før pasienten eksponeres. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kliniske opplysninger, pasientens symptomer, planlagt behandling osv.

Eksempler på dental strålebruk som ifølge veilederen ikke er berettiget:

  • gjentagelse av røntgenundersøkelser som allerede er utført uten at det foreligger en ny klinisk problemstilling.
  • røntgenundersøkelser der det er usannsynlig at resultatet får konsekvenser for diagnostikk eller behandlingen av pasienten, for eksempel gjentagende røntgenundersøkelser i forbindelse med ulike typer av pasientoppfølgning.
  • rutineundersøkelser med røntgen uten at det er vurdert individuelt berettiget (for eksempel panoramarøntgen på alle nye pasienter).

Helsedirektoratet viser til nasjonal normering om bruk av røntgen til barn og unge i kapittel 4.2, tannlegeforeningens råd i Gjør kloke valg kampanjen som er beskrevet i kapittel 7.6 og omtalen av overbehandling i kapittel 5.7.

Antibiotika i tannhelsetjenesten

Nødvendig tannhelsehjelp omfatter rett bruk av antibiotika.

Nasjonal faglig retningslinje Antibiotika i primærhelsetjenesten gir føringer for indikasjon for rekvirering og valg av antibiotikum, samt dosering og behandlingslengde ved de mest vanlige infeksjonssykdommene i primærhelsetjenesten. Retningslinjen inkluderer tre anbefalinger til tannhelsetjenesten for 1) akutte odontogene infeksjoner, 2) marginal periodontitt og 3) periimplantitt og antibiotikaprofylakse i tannhelsehelsetjenesten.

Helsedirektoratet viser også til tannlegeforeningens råd for bruk av antibiotika i Gjør kloke valg kampanjen, som er omtalt i kapittel 7.6.

[1] Se NOU 2024:18 kapittel 4.4.2.7

Siste faglige endring: 12. juni 2026