På fagområder der det ikke finnes nasjonale veiledere og retningslinjer, må vurderingen av hva som er nødvendig tannhelsehjelp gjøres i samsvar med klinisk og faglig skjønn basert på det som er dagens kunnskapsgrunnlag, den konsensus som gjelder i fagfeltet og om tannhelsetjenesten har egne faglige veiledere.
Videre må alminnelige prinsipp for prioritering i helsetjenesten knyttes til den faglige vurderingen av det medisinske behovet den enkelte pasienten har, og den forventede nytten behandlingen vil gi vedkommende. Vurderingen av prioriteringskriteriene der helsepersonellet bruker sitt faglige skjønn og gjør en helsefaglig vurdering av hva som er nødvendig tannhelsehjelp vil være en del av dette. Helsedirektoratet viser til eksempelet nedenfor på nødvendig tannbehandling der det ikke foreligger nasjonal normering.
Eksempel: Behandling av symptomfrie, delvis frembrutte visdomstenner
Det er ingen nasjonal faglig retningslinje, veiledning eller råd for fjerning av symptomfrie, delvis frembrutte visdomstenner, som er utarbeidet i tråd med Helsedirektoratets metodikk for nasjonal normering.
Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) sin rapport Profylaktisk fjerning av visdomstenner (fhi.no, PDF), danner et grunnlag for faglige anbefalinger når det gjelder profylaktisk fjerning av delvis frembrutte asymptomatiske visdomstenner. I denne rapporten defineres profylaktisk fjerning av visdomstenner som fjerning av delvis frembrutte visdomstenner uten lokale symptomer for å forhindre fremtidig sykdom.
Det er internasjonal enighet om at alle visdomstenner med symptomer, kliniske eller røntgenologiske tegn på patologiske forandringer, bør fjernes. Det er ikke oppnådd en tilsvarende enighet om fjerning av asymptomatiske, delvis frembrutte visdomstenner.
I henhold til britiske anbefalinger om fjerning av visdomstenner, er det ingen pålitelige forskningsbevis som tilsier at profylaktisk fjerning av impakterte tredje molarer som er uten patologi, gir en helsefordel for pasienter, se Guidance on the extraction of wisdom teeth (NICE) (nice.org.uk)
Ifølge norsk tannlegeforenings tidendes artikkel Profylaktisk fjerning av visdomstenner: Fortsatt et smart trekk? (tannlegetidende.no, PDF) er det vanskelig å vise gunstige helseeffekter av å fjerne asymptomatiske visdomstenner. Målet med artikkelen var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om visdomstenner som hyppigst utvikler infeksjon, som kan være nyttig med tanke på kunnskap om risiko for fremtidig utvikling av patologi.
I den norske tannlegeforeningen (NTF) sin kampanje om å gjøre kloke valg, er et av rådene til tannleger i klinisk praksis, at visdomstenner ikke skal fjernes forebyggende eller uten indikasjon. Dette begrunnes med følgende:
«All medisinsk og odontologisk behandling bør utføres med bakgrunn i en eller flere diagnoser og med en klar indikasjon for behandlingen. Dette kan for eksempel være karies, rotbetennelser, bensykdommer og bløtvevssykdommer lokalt. Forebyggende fjerning av visdomstenner må vurderes på individnivå, og det bør være en sannsynlig risiko for at sykdom/plager vil oppstå dersom ikke behandlingen utføres. Denne risikoen må vurderes opp mot risiko ved selve behandlingen, herunder blant annet infeksjoner og skader mot nerver og annet vev.»
NTF henviser til nevnte SMM-rapport og til artikkelen fra Tannlegetidende, som konkluderer med at det foreligger begrenset dokumentasjon om nytten av profylaktisk fjerning av asymptomatiske impakterte visdomstenner, i forhold til en «vente og se»-strategi.
Behandlingsstedet må derfor gjøre en konkret vurdering av den enkelte pasientens tilstand og behov, inkludert en vurdering av mulig risiko forbundet med å få fjernet visdomstenner. Vurderingen må gjøres i samsvar med klinisk og faglig skjønn basert på dagens kunnskapsgrunnlag og hvilken konsensus som gjelder i fagfeltet, jf. Guidance on the extraction of wisdom teeth (NICE, 2000) (nice.org.uk) og SMM-rapporten om profylaktisk fjerning av visdomstenner.