Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.3. Uønsket variasjon i spesialisthelsetjenesten

Variasjon i forbruk av helsetjenester

I 2019-2020 gjennomførte Riksrevisjonen en undersøkelse om årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester i spesialisthelsetjenesten (Riksrevisjonen, 2019-2020). Undersøkelsen viste en stor variasjon på tvers av opptaksområder når det gjelder beslutninger om utredninger og behandling. Riksrevisjonen konkluderer med at uenighet om beste praksis, kapasitet og hvor raskt ny kunnskap påvirker praksis, er hovedårsakene til uønsket variasjon i helsetjenesten.

Undersøkelsen avdekker variasjon ved samtlige av revisjonskriteriene i de regionale helseforetakene. Hovedpoengene uthevet og oppsummert her:

Uønsket variasjon i forbruket av spesialisthelsetjenester mellom helseforetakenes opptaksområder: Innenfor medisinske og kirurgiske behandlinger, polikliniske kontakter, dagbehandling og innleggelse forekommer det uønsket variasjon. Variasjonen er noe større når det gjelder polikliniske kontakter og dagbehandlinger, enn for behandlinger som krever innleggelse. I de tilfeller der pasienten søker helsehjelp grunnet tilstander med klare diagnosekriterier, der sykehusbehandling var det eneste behandlingsalternativet og hvor det fantes kjent effektiv behandling, var variasjonen mindre. For de fleste av de undersøkte dagkirurgiske inngrepene, hadde variasjonen økt de siste årene.

Det foretas systematisk ulike vurderinger av like tilstander, og dette bidrar til uønsket variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester: Ulike vurderinger fører til at pasienter behandles ulikt avhengig av hvor de bor, og hvilket behandlingssted de går til.

De regionale helseforetakene utnytter ikke mulighetene til å regulere kapasiteten godt nok for å redusere uønsket variasjon i forbruk: Det er variasjoner i kapasitet mellom opptaksområder, og dette bidrar til uønsket variasjon mellom opptaksområder. Sengekapasiteten for innleggelser er nesten dobbelt så høy i avdelingen med høy innleggelsesrate som i avdelingen med lav innleggelsesrate. De fleste helseforetakene har omtalt variasjon i forbruk i utviklingsplanene sine, men de har i liten grad beskrevet og gjort vurderinger av situasjonen i dag og sammenlignet informasjonen med andre helseforetak.

De regionale helseforetakene har i liten grad brukt informasjon om forbruket av helsetjenester til å følge opp den faglige praksisen og kapasiteten: Helseforetakene har fått god kjennskap om uønsket variasjon i forbruk, men det er fortsatt stor variasjon. Dette kan tyde på at mulige virkemidler ikke har vært brukt godt nok til å redusere uønsket variasjon.

Variasjon i bruken av helsetjenester for den eldre befolkningen

I og med demografiske endringer viser en økning i bruk av helsehjelp for eldre, beskrive vi noen trekk funnet særlig for denne pasientgruppen.

Helseatlas er en tjeneste som leveres av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord. Her er det gjort en kartleggingsstudie som viser bruken av offentlig finansierte somatiske helsetjenester til den eldre befolkningen, definert som personer 75 år og eldre, slik de ble gitt i perioden 2013 til 2015 (Helseatlas, 2017). Det er størst uønsket variasjonen i bruk av helsetjenester innenfor eldre sin bruk av poliklinisk utredning, behandling og oppfølgning. Det er også størst uønsket variasjon innenfor sentrale prosedyrer for eldre innen fagområder som hjerte, ortopedi og kreft.

Helsedirektoratet har også vist variasjon i ø-hjelpsinnleggelser i helseforetaksområdene for flere aldersgrupper, med størst variasjon for pasienter i alderen 80 år og eldre[1].

 

[1] Helsedirektoratet. Kapittel 1.3 Eldre tjenestemottakere. Omsorg 2020 – Årsrapport 2018. Statistikk - Helsedirektoratet

Sist faglig oppdatert: 14. oktober 2021