Kapittel 3.4Helsehjelp og kvalitet

Systematisk arbeid med å sikre nødvendig kompetanse hos helsepersonell, inngår som krav til virksomheter innen helse- og omsorgstjenester, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og veileder om Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Virksomheten plikter å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette forutsetter at kompetansebehovet hos ansatte kartlegges og møtes, og/eller at det rekrutteres personell med nødvendig kompetanse. Alle medarbeidere må få tilstrekkelig opplæring og etterutdanning.

Aktuelle tiltak som kan bidra til å oppnå rett kompetanse listes i veilederen:

• etablere oversikt over virksomhetens oppgaver og hvilke kompetanser som er nødvendig for å løse disse, herunder kompetanse i forbedringsarbeid
• etablere oversikt over medarbeidernes kompetanse knyttet til de vesentligste oppgavene
• gjennomføre strategisk kompetanseutvikling for å være forberedt på nye oppgavetyper
• sørge for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning innen sitt fagfelt
• gjennomføre opplæring i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet
• rekruttere ansatte med kompetanse tilpasset virksomhetens behov

I dette kvalitetsarbeidet inngår også evaluering, slik at virksomheten identifiserer områder som behøver videre utvikling. Prioritering av områder må vurderes ut fra den enkelte virksomhet.

Eksempler på områder knyttet til pasientsikkerhet som kan være aktuelle å vurdere i sykehus:

En avgjørende faktor for å lykkes med å forbedre helse- og omsorgstjenestene er at ledere og medarbeidere har kompetanse i pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, jf. Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019 2019 - 2023. Dette har vært satsingspunkter over lang tid gjennom blant annet i det 5-årige nasjonale programmet for pasientsikkerhet "I trygge hender 24-7" som ble avsluttet i 2018.

En avgjørende faktor for å lykkes med å forbedre helse- og omsorgstjenestene avhenger av at ledere og medarbeidere har kompetanse i pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Tilbakemeldinger fra aktørene i helsetjenesten er at arbeidet i pasientsikkerhetsprogrammet bidrar til å operasjonalisere flere av kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Programmet har også utviklet flere ressurser for hvordan jobbe konkret med pasientsikkerhet i avdelinger i spesialisthelsetjenesten.

I 2019 var de hyppigste typene av pasientskader i norske sykehus, legemiddelrelaterte skader, annen kirurgisk komplikasjon, urinveisinfeksjon og nedre luftveisinfeksjon. Pasientskader medfører belastning for den enkelte pasient og involvert helsepersonell, og redusert tillitt til helsevesenet, lengre helsekøer og økte kostnader for samfunnet. Nærme utdyping av dette, kan leses i rapporten Pasientskader i Norge 2019 Målt med Global Trigger Tool [1].

I 2016 rapporterte helseforetakene til Helsedirektoratet om uønskede pasienthendelser i forbindelse med pasienter som ble plassert på en annen avdeling enn den som hadde det medisinske behandlingsansvaret. Det resulterte til manglende observasjoner og oppfølging av pasienter, manglende tilgang til kompetanse og uklarhet om det medisinske ansvaret. Nærme utdyping av dette, kan leses i det aktuelle læringsnotatet[2].

Legemiddelhåndtering er et område hvor det gjøres feil og pasientsikkerheten kan trues  (Helsedirektoratet, 2020). Legemiddelhåndtering er et viktig område når det gjelder kvalitet i helsehjelpen som tilbys i helsetjenestene. Sykepleiere er svært involvert i håndtering av og administrering av legemidler i sykehus. Legemiddelhåndtering er et område sykepleierne selv peker på som viktig å få oppdatert og utvidet kompetanse på (Simonsen, 2017; Wangensteen et al., 2018).

En studie som ser på feil i legemiddelhåndtering i Norge fra 2016 og 2017, viser at 68% av feil skjer under administrering, og 24% ved ordinering av legemidler. I over 60% av tilfellene i denne perioden førte feilen til skade hos pasienten, hvorav 5% var alvorlige skader (Mulac et al., 2020). Studien viser også at de vanligste feil er doseringsfeil. Det er som oftest smertestillende, blodfortynnende og legemidler mot bakterielle infeksjoner som er legemiddelgrupper der det forekommer legemiddelfeil. I 50% av tilfellene hvor legemiddelfeil skjedde, var pasienten eldre enn 65 år.

En doktorgradsavhandling har evaluert og sett på utvikling av legemiddelkompetansen hos autoriserte sykepleiere (Simonsen, 2017). Her vises det at erfarne sykepleiere har signifikant høyere kunnskap og lavere risiko for feil, sammenlignet med sykepleiestudenter. Legemiddelkunnskapen økte signifikant det første året som sykepleier. På den andre siden viste studien at etter det første året ble det ikke påvist endring av kunnskap med økende erfaring.  Dette tyder på at sykepleiere har stor læringseffekt av å komme ut i klinisk praksis og at opplæringsprogram for nyutdannede er gode på dette feltet. På den andre siden indikerer studien at sykepleiere generelt kan ha manglende kunnskap på legemiddelområdet til å sikre en trygg legemiddelbruk i helsetjenesten, særlig for området legemiddelhåndtering. En anbefaling som kommer fra doktorgradsarbeidet, er at arbeidsgivere for sykepleiere i større grad bør tilrettelegge for at fagkunnskap og kontrollrutiner vedlikeholdes og videreutvikles. Dette kan også understøttes ved å tilrettelegge for kursing på utvalgte områder av farmasøyt.

I 2017 rapporterte helseforetakene til Helsedirektoratet om uønskede pasienthendelser. Hendelsene handlet om at det hadde blitt gitt feil legemiddel, og feil styrke/mengde. Legemiddel hadde blitt gitt til feil pasient og det hadde vært i feil administrasjonsform. Hendelsene resulterte i forverret sykdomstilstand og/eller bivirkninger av legemidler. Flere helseforetak beskrev reinnleggelser eller lengre sykehusopphold, overflytting til intensivavdeling eller behov for ekstra prøvetaking. Nærmere utdyping av dette kan leses i det aktuelle læringsnotatet[3].