Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 1Statistikk

1.1 Demografiske endringer

I perioden 2009 til 2018 har det vært betydelige demografiske endringer. Befolkningen har totalt sett økt med 11 prosent, mens aldersgruppen 67-79 år har økt med hele 42 prosent og gruppen 90 år og eldre har økt med 29 prosent. Det er en mindre økning for de yngre aldersgruppene, mens det i aldergruppen mellom 80 og 90 år har vært en nedgang på 3,7 prosent

1: Befolkning 2009 og 2018 og endring i prosent i perioden 2009 til 2018 fordelt på aldersgrupper

  Befolkning 2009 Befolkning 2018 Prosentvis endring
0-17 år 1103481 1129007 2,3
18-49 år 2095214 2289283 9,2
50-66 år 983943 1090970 10,9
67-79 år 396983 563607 42,0
80-89 år 184972 178060 -3,7
90 år og eldre 34659 44692 29,0

Kilde: SSB/statistikkbanken

Befolkningsframskriving og kommunevariasjon

Befolkningsframskriving etter SSBs hovedalternativ viser en betydelig aldring i befolkningen frem mot 2040[1] . De demografiske endringene vil variere med kommunestørrelse. Trenden er at de eldre blir boende i distriktene mens de yngre flytter mot byene. Befolkningsveksten for landet totalt har sunket fra 2012, men fortsatt vekst skjer først og fremst i sentrale strøk. Dette er en utvikling som forventes å fortsette. Befolkningsøkningen fra 2018 til 2040 blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. I 2018 utgjorde alle i aldersgruppen 80 og over 4,2 prosent av befolkningen. I 2040 vil denne aldersgruppen utgjøre 8,0 prosent av befolkningen i Norge.

Bildene under illustrerer utviklingen og viser variasjon mellom kommunene i andel av befolkningen 80 år og mer i 2018 og framskrevet etter hovedalternativet for 2040. Kommunene er delt inn i fire grupper der den mørkeste fargen gjelder for kommuner der 8-9,3 prosent av innbyggerne er 80 år eller mer, mens den lyseste fargen gjelder kommuner der 2,2-4 prosent av innbyggerne er 80 år og mer. Mer detaljert informasjon med informasjon på kommunenivå finnes på kommunekartene til SSB.

I framskriving etter hovedalternativet forventes en økning i antall innvandrere i aldersgruppen over 35 år, og det blir flere innvandrere blant de eldste i landet. Dette vil ha betydning for hvordan tjenestene skal utformes og gjennomføres fremover.

Figur 1: Andel av befolkningen 80 år og mer i 2018 og framskrevet etter hovedalternativet for 2040.

image-20190529095145-1
image-20190529095145-2

Kilde: SSB 

1.2 Yngre tjenestemottakere

Over flere tiår har antallet personer under 67 år som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester økt mer enn befolkningsveksten. Helsedirektoratet har nylig sett nærmere på aldersgruppen 15-49 år[2].

Nærmere 81 000 personer i alderen 15-49 år hadde mottatt en eller flere typer kommunale omsorgstjenester i 2017. Dette utgjør 22 prosent av alle som mottok kommunale tjenester det året. Blant ungdommene er det en overvekt av gutter, mens det fra 30-års alder er flere kvinner enn menn.

Denne kjønnsforskjellen øker med alder. Det er flere som mottar tjenester i 20-års alder enn det er i 30-års alder.

Figur 2: Antall personer som mottok kommunale omsorgstjenester, etter alder og kjønn. 2017 (n=80 789 personer)

Figur 2 Antall personer som mottok kommunale omsorgstjenester etter alder og kjønn

Støttekontakt til ungdom, helsetjenester i hjemmet til voksne

Blant ungdom i alderen 15-19 år er støttekontakt den vanligste tjenesten. Nær halvparten av ungdommene som mottok tjenester hadde støttekontakt i løpet av 2017. Hos voksne er bildet annerledes. Helsetjenester i hjemmet er den tjenesten som blir brukt av de fleste voksne. Mens 30 prosent av ungdommene som mottok tjenester hadde helsetjenester i hjemmet, var andelen dobbelt så høy i aldersgruppen 20-24 år (59 prosent). Og andelen øker med alderen, til 74 prosent i gruppen 45-49 år.

Figur 3: Andel tjenestemottakere med hjemmebaserte tjenester, etter alder. 2017. (n=80 789 personer)

image-20190529101244-3

Kilde: IPLOS/KPR

Stort innslag av psykiske helsetjenester

En kartlegging vi har gjort i fem kommuner viser at mange av helsetilbudene som gis til hjemmeboende gjelder psykisk helsehjelp fra kommunene. På spørsmål om hvilke typer tjenester som inngår i rapporteringen av helsetjenester i hjemmet svarer kommunene eksempelvis ambulerende psykiske helsetjenester, psykiatrisk hjemmesykepleie, oppfølging psykisk helse og bo-oppfølging for psykiatri/rus. I tillegg kommer somatiske helsetjenester som hjemmesykepleie og vernepleie.

Stort innslag av psykiske helsetjenester

En kartlegging vi har gjort i fem kommuner viser at mange av helsetilbudene som gis til hjemmeboende gjelder psykisk helsehjelp fra kommunene. På spørsmål om hvilke typer tjenester som inngår i rapporteringen av helsetjenester i hjemmet svarer kommunene eksempelvis ambulerende psykiske helsetjenester, psykiatrisk hjemmesykepleie, oppfølging psykisk helse og bo-oppfølging for psykiatri/rus. I tillegg kommer somatiske helsetjenester som hjemmesykepleie og vernepleie.

Registerdata bekrefter dette bildet. Selv om diagnoser er underrapportert ser vi at blant ungdom og voksne som har mottatt helsetjenester i hjemmet er diagnosegruppen psykiske lidelser den vanligste. I alt har 17 prosent av de som mottar helsetjenester i hjemmet en eller flere diagnoser relatert til psykiske lidelser. Personer med utviklingshemming utgjør den nest største diagnosegruppen med 9 prosent.

Figur 4: Andel mottakere med helsetjeneste i hjemmet registrert med diagnose, etter diagnosegrupper og alder (n=51 819).

image-20190529101328-4

Kilde: IPLOS/KPR

Fra hjemmesykepleie til helsetjenester i hjemmet

Utvikling av nye typer kommunale helsetjenester, herunder psykiske helsetjenester, kan være bakgrunnen for noe av den veksten av unge tjenestemottakere de siste årene. I tillegg har definisjonen for hva som skal inkluderes i innsendingen av kommunedata blitt endret. Mens det for 10 år siden var hjemmesykepleie som skulle innrapporteres åpner definisjonen i dag opp for at flere typer helsetjenester kan registreres, og tjenestene kan ytes både i og utenfor brukers eget hjem.

1.3 Eldre tjenestemottakere

Samhandlingsreformen har ført til at eldre pasienter skrives raskere ut fra sykehus og kommunale tjenester har blitt mer preget av medisinsk behandlingsfokus.

Helsedirektoratet har analysert utvikling og variasjon i bruk av tjenester for pasienter med behov for helhetlige helse- og omsorgstjenester.[3] Ved å se på variasjon i et forløpsperspektiv, kan vi se helheten i behandlingsforløpet og sammenheng mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester før og etter innleggelse.

I rapporten «Helhet og sammenheng» analyserer Helsedirektoratet variasjon i bruk av helse- og omsorgstjenester mellom helseforetaksområder på flere områder, blant annet øyeblikkelig hjelp-innleggelser for eldre og sykehustjenester for eldre stormottakere.

Ø-hjelpsinnleggelser for eldre

Det er variasjon i ø-hjelpsinnleggelser i helseforetaksområdene for flere aldersgrupper, med størst variasjon for pasienter i alderen 80 år og eldre. Variasjonen er gjeldende både mellom og innenfor helseforetaksområdene, og det er flere årsaker til denne variasjonen. Ulikheter i befolkningens behov for helsetjenester kan være en forklaring, men også variasjon i fastlegetjenester og bruk av kommunalt øyeblikkelig- hjelp tilbud og reiseavstand til sykehus vil spille inn på ø-hjelps­henvisninger. Ø-hjelpsinnleggelser for potensielt forebyggbare diagnoser[4] utgjør nær en tredjedel av alle ø-hjelpsinnleggelser, og flest for aldersgruppene 50 år og eldre (30 prosent).

Figur 5: Ø-hjelpsinnleggelser (dag og døgn) for pasienter med utvalgte utskrivingsdiagnoser etter foretaksområde og alder. Prosent avvik fra landsgjennomsnittet (=100). 2017

image-20190529101357-5

Kilde: Helsedirektoratet

Det er mange årsaksfaktorer for variasjon i ø-hjelpsinnleggelser, og for noen tilstander er det brede grenseflater mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Lokale variasjoner i tjenestetilbudet som forskjeller i kapasitet og medisinsk praksis kan gi ulik henvisningspraksis. Muligheten for samhandling mellom helsepersonell i primærhelsetjenesten og helseforetakene i konkrete vurderinger av pasienter, men også med hensyn til organisering av pasientforløp, er viktig for å unngå at for få eller for mange legges inn i sykehus.

Eldre stormottakere

I 2017 ble 63 prosent av ressursene i somatisk spesialisthelsetjenester brukt på 10 prosent av pasientene som blir omtalt som "stormottakere". Denne pasientgruppen er alvorlig syke og de største diagnosegruppene gjelder kreftdiagnoser og sykdommer i sirkulasjonssystemet. Blant stormottakerne er 50 prosent i alderen 67 år og eldre. Stormottakere lå i 2017 i snitt 5,5 dager på sykehus, men det er større variasjon mellom foretaksområdene for de eldste stormottakerne enn for de yngre stormottakerne.

Figur 6: Andel stormottakere i befolkningen etter foretaksområde, 80 år og eldre. Prosentavvik fra stormottakere i befolkningen nasjonalt. 2017

image-20190529101423-6

Kilde: Helsedirektoratet

Foretaksområdene i hovedstadsområdet (unntatt Ahus-området) har et høyere nivå av pasienter med høy ressursbruk for stormottakerne 80 år og eldre. (Dersom vi ser på alle stormottakere har foretaksområder med en større bykommune, også hovedstadsområdet, en lavere andel stormottaker, med unntak av Lovisenberg).

Eldre stormottakere er en pasientgruppe som i stor grad er avhengig av samarbeid mellom tjenestenivåene.[5] Ulik organisering og ulik oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester vil kunne forklare noe av variasjonen mellom foretaksområdene for eldre stormottakere.

I rapporten «Helhet og sammenheng» er det mer utdypende analyser av ø-hjelpsinnleggelser, omfanget av stormottakere og av andre typer tjenester blant pasienter med behov for helhetlige helse- og omsorgstjenester.

[1]     Hovedalternativet (MMM) forutsetter blant annet at levealderen fortsetter å øke og at fruktbarheten fortsatt går noe ned. Forsørgerbyrden vil øke (antall 65 år og/ eller antall under 19 år relativt til antall yrkesaktiv alder 20-64 år), og i 2033 vil det for først gang være flere i alderen 65 og eldre enn i alderen 0-19; altså en større forsørgerbyrde for eldre enn for yngre (ssb.no/befolkning).

[2] Helsedirektoratet 2019: Ungdom og voksne brukere av kommunale omsorgstjenester. IS-2809

[3] Helsedirektoratet 2019. Helhet og sammenheng. IS-2765

[4] Innleggelser som inngår i forebyggbare øyeblikkelig hjelpinnleggelser her er: influensa og lungebetennelse, atrieflimmer/flutter, brystsmerter, spesifikke mage/tarmlidelser, smerter i buk/bekken, urinveisinfeksjon, funksjonelle mage/tarmsykdommer, KOLS, hjertesvikt, cellulitt (hudinfeksjon), stensmerter/-sykdom, angina, ØNH-infeksjoner, epilepsi, gastroenteritt/dehydrering, astma, kramper, diabetes akutt og underlivsinfeksjoner.

[5] 62 % av stormottakere på 80 år og eldre hadde et eller flere opphold som var registrert utskrivningsklart (behov for kommunale tjenester etter utskrivelse) i 2017.

Siste faglige endring: 13. september 2023