I desember 2017 lanserte Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024) (Regjeringen, 2017). Strategien ble utarbeidet med innspill fra Helsedirektoratet, Hjernerådet og en rekke fagmiljøer og brukerorganisasjoner (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Tidsrammen til den nasjonale hjernehelsestrategien var fra 2018 til og med 2024.
Strategien skulle gi retning innenfor forebygging, helsefremmende tiltak, utredning, behandling, habilitering, rehabilitering, samt forskning og innovasjon. Hjernehelsestrategien siktet seg mot god utredning, adekvat behandling og tilrettelagt oppfølging av brukere og pasienter, samtidig som den skulle ivareta interessene til pårørende. Strategien satte mål, ga retning for å oppnå dem, og fungerte som et fundament for politiske avgjørelser og tiltak. Hovedfokuset var på ansvaret som ligger hos den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Strategien fremhevet også enkeltmenneskers mulighet å styrke egen hjernehelse og mestre livet med begrenset funksjonsevne på grunn av en hjernesykdom (ibid.).
Den nasjonale hjernehelsestrategien (2018-2024) var den første politiske strategien om hjernehelse i verden (Regjeringen, 2023). Internasjonalt er det stadig flere som er kjent med den norske hjernehelsestrategien og interessert i erfaringene Norge har gjort seg (Aamodt et al., 2024; Avan et al., 2023; Bassetti et al., 2022; Chen et al. 2021; Fundacja NeuroPozytywni, 2019; Hachinski et al., 2024; Hjärnfonden, 2023b; World Health Organization, 2022).
Hjernehelsestrategien hadde fire hovedmål og 29 delmål. De fire hovedmålene i strategien var:
- God hjernehelse hele livet – forebygging og livskvalitet
- Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud og bedre ivaretakelse av pårørende
- Gode forløp – fra symptom til diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering
- God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon