Nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024) ble utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet med bidrag fra Helsedirektoratet, Hjernerådet og en rekke fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Strategiperioden ble avsluttet i 2024, og Helsedirektoratet fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet samme år å utarbeide et utkast til en oppdatert hjernehelsestrategi. Utkastet skal danne grunnlaget for departementets endelige strategi, som er planlagt lansert i 2025.
Denne bakgrunnsrapporten beskriver innsiktsprosessen som ligger til grunn for utarbeidelsen av utkastet til den oppdaterte hjernehelsestrategien. Helsedirektoratet har samlet innspill fra ulike aktører med relevans til hjernehelse, og hatt dialog med fag- og brukermiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Forskning, erfaring og kunnskap om hjernehelse fra nasjonale og internasjonale kilder har også blitt gjennomgått. Partnerskapet for hjernehelsestrategien har vært tett involvert i arbeidet. På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Oslo Economics i 2024 en kartlegging av status i arbeidet med nasjonal hjernehelsestrategi (2018-2024), i tråd med oppdraget fra departementet, som også gjengis i denne rapporten.
Begrepet «hjernehelse» handler om å opprettholde og styrke hjernens funksjon gjennom hele livet, inkludert evnen til å håndtere livet til tross for hjernesykdom. «Hjernesykdommer» brukes som et samlebegrep for sykdommer, skader eller tilstander som rammer hjernen og resten av nervesystemet, inkludert psykiatriske og nevrologiske sykdommer, samt avhengighetstilstander. Forståelsen av hjernehelse og hjernesykdommer videreføres fra foregående strategi, men det er forsøkt å gi mer presise beskrivelser, og et tydeligere skille mellom dem i utkast til oppdatert strategi.
Det er viktig at alle har best mulig hjernehelse gjennom hele livet, fordi hjernesykdommer utgjør et betydelig folkehelseproblem med store samfunnskostnader. Mange blir uføre og dør av slike sykdommer. For flere hjernesykdommer finnes det foreløpig ingen kurativ behandling, så behandling vil innebære å lindre symptomer. Kroniske tilstander kan variere i årsak, symptomer og forløp, men felles er at de kan påvirke livskvaliteten betydelig og kreve langvarig behandling og oppfølging. Komorbiditet og multimorbiditet er vanlig, og kan ha stor innvirkning på de som er rammet, deres pårørende, og samfunnet. For å bekjempe hjernesykdommer er det nødvendig med mer kunnskap om hjernen, noe som kan føre til bedre behandlingsmetoder for hjernesykdommer.
Derfor er det viktig at myndighetene iverksetter tiltak som styrker hjernehelsen til befolkningen. Selv om ikke alle hjernesykdommer kan forebygges, kan flere unngås eller reduseres i alvorlighetsgrad, og myndighetene kan gjøre mye for å fremme hjernehelse i hele befolkningen. God hjernehelse er avhengig av både individuelle forutsetninger og samfunnets utforming, og krever at helse- og omsorgstjenestene er tilgjengelige, trygge og inkluderende for å støtte befolkningen. Helsefremmende og forebyggende tiltak skjer i alle sektorer, og helse- og omsorgstjenesten spiller en viktig rolle i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, og samarbeid med andre offentlige, private og frivillige aktører.
Med utgangspunkt i innsikten i denne bakgrunnsrapporten legger Helsedirektoratet frem følgende overordnede anbefalinger for Norges oppdaterte hjernehelsestrategi:
- Strategiperiode på 10 år: Den oppdaterte hjernehelsestrategien bør ha en varighet på 10 år, fra 2025 – 2035.
- En helhetlig tilnærming til hjernehelse: Strategien bør ha en helhetlig tilnærming som dekker et bredt spekter av hjernesykdommer og adresserer felles behov og utfordringer.
- Videreføre hovedmål fra forrige hjernehelsestrategi: De fire hovedmålene i den forrige strategien vurderes som hensiktsmessige og dekkende.
- Færre og tydeligere delmål: Strategien bør ha færre og tydeligere delmål, samtidig som det bør være rom for ulike tilnærminger og tiltak for å nå dem.
- Tiltaksplan etter lansering av strategien: I oppfølgingen av strategien bør det innledningsvis utarbeides en tiltaksplan. Tiltaksplanen bør ha konkrete tiltak for å oppnå delmålene, og inkludere en tidsplan, ansvarfordeling, kriterier for måloppnåelse, og metoder for evaluering.
- Statusrapportering i arbeidet med strategien: Det bør jevnlig gjøres en kortfattet statusoppdatering i arbeidet med den oppdaterte hjernehelsestrategien.
- Midtveisevaluering: En evaluering halvveis i strategiperioden er viktig for å vurdere fremdrift, identifisere utfordringer og justere tiltak for å sikre at delmålene nås.
- Spesifikke mål for hjernehelse: Delmålene bør adressere behov som ikke dekkes av eksisterende strategier og innsatser.
- Erfaringer nasjonalt og internasjonalt: Strategien bør se til erfaringer fra andre helse- og sykdomsområder, og lignende arbeid i andre land.
- Kommunikasjonsdokument med godt pedagogisk tilsnitt: Strategien bør være pedagogisk, med et klart budskap og tydelig retning.
- Samarbeid og dialog med relevante aktører: Opprettholde samarbeid med partnerskapet og andre aktører for blant annet innsikt i utfordringer og mulige løsninger.