Kapittel 5.2 Oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid

Bedre oppgavedeling har gjennom flere år vært et viktig innsatsområde i helse- og omsorgstjenestene. Begrepene oppgavedeling, oppgavefordeling, oppgaveforskyvning og oppgaveglidning brukes tilnærmet synonymt i faglitteraturen, og defineres av WHO som den «rasjonelle omfordelingen av oppgaver blant helsepersonell» og der «målet er bedre dekning av helsepersonell og en bedre utnyttelse av de tilgjengelige menneskelige ressursene» (Melby mfl. 2022, side 22) [72]. Det er fortsatt viktig å jobbe for en bedre oppgavedeling, men uten systemer som ivaretar de ansattes behov for opplæring, veiledning og støtte vil ikke oppgavedeling nødvendigvis bidra til bedre ressursutnyttelse [73],[74]. Som en konsekvens av at ansatte får nye oppgaver og manglende opplæring har Helsedirektoratet mottatt bekymringsmeldinger fra statsforvaltere om flere uønskede hendelser og avvik i tjenestene. Dette understreker nødvendigheten av å tenke helhetlig der omfordeling av oppgaver og bedre ressursutnyttelse også handler om riktig opplæring, veiledning og godt sammensatte tverrfaglige team [75] .

Tørn-modellen har vist seg å være en effektiv og gjennomførbar metode for nye måter å jobbe på [76]. Tørn baserer seg på medarbeiderdrevet innovasjon, og forankres i partssamarbeidet og med involvering av vernetjenesten. I rapportene for 2024 fra statsforvalterembetene beskrives Tørn som en viktig satsning for arbeidstidorganisering og oppgavedeling. Statsforvalterne innvilger søknader om prosjektstøtte til modellutprøving og innsats for å teste ut nye arbeidstidsordninger, oppgavedeling og innføring av helseteknologi i kommunene. Enkelte statsforvaltere rapporterer om at kommunen nå kan se resultater av arbeidet med Tørn, arbeidstidsorganisering og oppgavedeling. Arbeidet har resultert i at flere kommuner har tatt i bruk årsturnus, og har en bedre dekning av vakter spesielt i helger og ferier. I tillegg har bruken av vikarbyråer gått ned.

Videre synliggjøres det i rapporteringen fra enkelte statsforvaltere at arbeidet i Tørn har ført til økt bevissthet rundt de oppgaver kommunen forplikter seg til å gjøre, hvilken kompetanse kommunene har og har behov for, og verdien av å ha kompetanseplaner. Dette er positive tilbakemeldinger fra kommunene og viktige resultater fra arbeidet. Men, om målet er at oppgavedeling skal redusere andelen sykepleiere i tjenestene og øke andelen helsefagarbeidere og andre faggrupper, rapporterer Fafo om at det er lite spor av ny oppgavedeling i tjenestene (fafo.no). Funnene fra Fafo er interessante, men det er viktig å understreke at fordelingen av ulike yrkesgrupper i tjenestene alene ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om arbeidet med oppgavedeling har ført til ønskede endringer.

En annen utfordring flere statsforvaltere påpeker handler om forsinkelser i prosjekter de har fått midler til å gjennomføre. De beskriver at kommunene har utfordringer med rammevilkår som stadig endres, for eksempel høy turnover, høyt sykefravær og dermed bemanningsutfordringer både i prosjekt og daglig drift. Disse problemstillingene må løftes, og viser til behovet for å tenke nytt om hvordan tjenesteutvikling i kommunene, gjennom prosjektmidler, skal bidra til tjenesteutvikling og innovasjon i kommuner som allerede har store utfordringer med bemanning.

Helsedirektoratet anbefaler fortsatt satsning på oppgavedeling. I det videre arbeidet er det de medarbeiderdrevne innovasjonene, forankringen i partssamarbeidet og involveringen av vernetjenesten som må fremheves. Samtidig må de ansattes behov for opplæring, veiledning og tverrfaglig samarbeid i team fremheves som viktig komponenter i dette arbeidet. Å jobbe i tverrfaglig team kan bidra til økt bevissthet om riktig og effektiv bruk av kompetanse for å løse ulike oppgaver, flere perspektiver i refleksjonen rundt brukers behov som igjen kan bidra til mer helhetlige tjenester til brukerne. Med en dreining mot mer tverrfaglige team og bredere sammensetning av fagmiljøer både vertikalt og horisontalt, kan dette kanskje bidra til bedre ressursutnyttelse, ansatte som får brukt sin fagkompetanse og dermed mer robuste og bærekraftige fagmiljøer.