Helsedirektoratet mener at utfordringsbildet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene må løses på flere og nye måter for å nå målet om bærekraftig kommunal helse- og omsorgstjeneste og fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Gevinstrapporter fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som ble avsluttet i 2023, har vist at velferdsteknologi kan gi store gevinster i form av spart tid og unngåtte kostnader for kommunene. En FOU-rapport fra Oslo Economics (utarbeidet på oppdrag fra KS) underbygger dette bildet ytterligere («Gir helseteknologi forventede gevinster? (ks.no)»). Det anbefales at kommunene vurderer å ta i bruk velferdsteknologi for å oppnå økt bærekraft. Det er derfor viktig at helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse og opplæring, for at tjenestene skal kunne ta i bruk og ha troen på at teknologi skal kunne bidra til å løse fremtidens helsetjenestebehov.
Universitets- og høgskolesektoren utvikler i større grad undervisningstilbud som er relevante for arbeidslivet og svarer ut en del kompetansebehov i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kartlegger om utdanningsinstitusjonene bringer mulighetene i digital teknologi inn i utviklingen av fagområder, studietilbud og arbeidsmetoder. I kartlegging kommer det fram at flere institusjoner har tverrfaglige emner innen digitalisering (ks.no). Det gjennomføres en ny kartlegging i 2025.
Totalt var det registrert 160 225 brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester som hadde elektronisk medisineringsstøtte, digital trygghetsalarm, lokaliseringsutstyr og/eller digitalt tilsyn (ikke-unike brukere). Dette er en økning fra året før. Ser man kun på unike brukere (altså at en og samme bruker som har to eller flere velferdsteknologier kun telles en gang), har antall brukere med velferdsteknologi økt fra 133 697 i 2023 til 140 797 i 2024. De fleste kommunene har kommet godt i gang med trygghetsalarmer, men det er fremdeles stor variasjon i utbredelsen av andre velferdsteknologier som digitalt tilsyn, lokaliseringsteknologi og elektronisk medisineringsstøtte. I det nye «eldrebarometeret» er det opprettet en egen samleindikator for disse tre velferdsteknologiene, som mål på kvalitet i eldreomsorgen. Andre teknologier og digitale oppfølgingsmetoder, som digital hjemmeoppfølging og nye begreper og metoder som for eksempel «digital hjemmesykepleie», er også i økende grad i bruk i kommunene.
Den økte andelen yngre tjenestemottakere vil ha andre behov for helseteknologi for å opprettholde livskvalitet og delta i samfunnsliv og arbeidsliv. Eldre tjenestemottakere har i dag i større grad behov for trygghetsskapende teknologi. Teknologibehovet må som andre tjenestebehov vurderes individuelt. Det er også av stor viktighet at man sikrer at lov- og regelverk og pasientsikkerhet blir ivaretatt ved bruk av velferdsteknologi. Helsetilsynet har avdekket avvik både når det gjelder digitalt tilsyn, elektronisk medisineringsstøtte og trygghetsalarm med tilhørende responstjeneste. Tilsynsrapportene bør brukes som læring for sikker bruk av velferdsteknologi i kommunene.
Fra og med 2024 er Helseteknologiordningen opprettet, og den skal legge til rette for ytterligere spredning av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging (hkdir.no) samt bedre anskaffelser av journalløsninger i kommunene. Velferdsteknologi er grunnleggende for tjenesteinnovasjon og en mer bærekraftig kommunal helse- og omsorgstjeneste og fylkeskommunal tannhelsetjeneste. I 2025 ble det satt av 176 millioner kroner til Helseteknologiordningen, hvor totalt 100 prosjekter har mottatt tilskudd og følges opp i 2025. Det er i hovedsak prosjekter som skal jobbe med digital hjemmeoppfølging, journalløsninger og velferdsteknologi som har mottatt midler.