Kapittel 5.4 Livslang læring og kompetanseutvikling i tråd med ansattes og tjenestenes behov

Det er et vedvarende behov for systematisk opplæring av personell på alle nivåer i helse- og omsorgstjenestene, og behovet for kompetent personell er stort. I distriktene er det utfordrende for arbeidsgivere å legge til rette for ansattes utdanning og opplæring av flere årsaker. Det handler om at det ikke er kvalifisert personell til å vikariere for ansatte som skal ta utdanning, ressurser til å tilby ansatte utdanning og manglende utdanningstilbud tilpasset ansattes livssituasjon. I tillegg viser søkertall at om lag halvparten av elevene som går på helse- og oppvekstfag velger påbygg til studiespesialisering fremfor å kvalifisere seg til helsefagarbeider gjennom lærlingeordningen [77]. Denne utviklingen er utfordrende for rekrutteringen til helsefagarbeideryrket og svekker tilgangen på kvalifisert personell i tjenestene.

Samtidig som færre unge velger å bli helsefagarbeidere (se vedlegg 1, tabell 40–42), er det mange ansatte i tjenestene uten formell fagutdanning. Dette løfter frem to problemstillinger:

1. Hvordan motivere elever som går på helse- og oppvekstfag til å bli helsefagarbeidere?
2. Hvordan tilrettelegge og tilby tilpasset opplæring og utdanning til ansatte i tjenestene som ikke har formell fagutdanning?

Begge disse problemstillingene har det vært jobbet med gjennom hele planperioden til Kompetanseløft 2025. Gode eksempler på tiltak i Kompetanseløft 2025, som adresserer disse utfordringene er ABC-opplæringene, ABC til fagbrev, Jobbvinner og Menn i helse. Det er viktig med en videre satsning på disse og lignende tiltak, samtidig er det behov for en tydeligere innsats som er rettet mot disse problemstillingene hvor samarbeid med utdanningssektoren og partssamarbeidet er helt sentralt.

Høyere yrkesfaglig utdanning vil gjennom den nye stortingsmeldingen Meld.St. 11,2024-2025: Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning (regjeringen.no) få en tydeligere plass i utdanningssektoren. Helse og oppvekstfag er et av fagområdene som løftes frem, og selv om fagskoleutdanning innen helse lenge har vært en viktig videreutdanningsarena for helsefagarbeidere, vil denne utdanningsveien få en mer fremtredende plass. I det videre arbeidet med å utvikle utdanning på dette nivået er det viktig å bidra til at utdanningstilbudet faktisk svarer på de kompetansebehovene tjenestene har, tilrettelegger for ansatte og studenters bo- og livssituasjon og gir en reell anerkjennelse i yrkeslivet.

På samme måte som det er behov for innsats rettet mot videregående opplæring og innen høyere fagskoleutdanning, er det også behov for personell med høyere utdanning på bachelor- og mastergradsnivå. Det synes å være stort behov for mer generalistkompetanse som blant annet flere sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS). En AKS-sykepleier vil være en viktig del av fremtidens helse- og omsorgstjeneste [78]. AKS sykepleiernes kompetanse kan benyttes mange steder i kommunen og er en viktig fagkompetanse og pådriver i tverrfaglig samarbeid. Det ble i 2024 gjennomført promoteringskampanjer fra Helsedirektoratet mot kommunale ledere og sykepleiere for bedre forståelse av hvordan denne avanserte kliniske allmennsykepleieren kan benyttes på en bærekraftig måte i direkte pasientarbeid, men også på systemnivå i kommunen og som klinisk veileder til ansatte og kollegaer i helse- og omsorgstjenesten. Det har nå vært gitt lønnstilskudd til kommunene for sykepleiere som tar klinisk avansert allmennsykepleieutdanning i ti år.