Samtrening
I akuttmedisinforskriften § 4 heter det; «Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden». Det er dermed et lovkrav at slike tjenester gjennomføre samtrening. Det er ønskelig at samtrening gjennomføres årlig, men det er ikke et lovkrav.
Systematisk samhandlingstrening er viktig i alle deler av den akuttmedisinske kjeden og hovedmålet er å styrke pasientsikkerheten. Måten treningen organiseres på må tilpasses lokale forhold. Treningen er i første rekke beregnet på personell i legevakt og ambulansetjenesten, men bør omfatte bredden av aktører som involveres i håndteringen av akuttmedisinske hendelser lokalt. Flere forskergrupper har nylig evaluert forholdet mellom teamtrening og pasientsikkerhet. Forhold ved teamarbeid, som situasjonsforståelse, kommunikasjon, lederskap og tillit henger sammen med kliniske resultater.
På landsbasis deltok 28,0 prosent av sykepleiere/annet helsepersonell (utenom leger) i akuttmedisinsk samtrening med ambulanse i 2023. Det er en økning fra i 2021, da andelen var på 18,5 prosent. Samtreningsaktiviteten kan i 2021 være påvirket av arbeidet med covid-19. 65 legevakter har i 2024 oppgitt at de ikke har sykepleiere/annet helsepersonell enn leger ved legevakten (39,9 prosent). Fire legevakter har ikke besvart spørsmålet. På fylkesnivå er andelen høyest i Troms og Finnmark med 60,6 prosent. Lavest andel samtrening hadde Oslo med 0 prosent i 2023 [54].
Andelen som har hatt samtrening kan variere mellom år, avhengig av når legevakten gjennomfører samtrening. Noen legevakter kan gjennomføre samtrening for alt personell ett år og ingen året etter, mens andre fordeler treningen over flere år. For å få et mer pålitelig bilde av omfanget av samtrening i legevaktene, bør indikatoren følges over tid.
På aggregert nivå, både fylkes- og nasjonalt nivå, kan legevaktpersonell som har deltatt i samtrening ved flere legevakter telles flere ganger. Det vil eventuelt utgjøre en svært liten andel.
Data som viser omfanget av samtrening blant leger i legevakt, foreligger ikke for 2023. Dette skyldes at 85 prosent av legevaktene ikke har besvart spørsmålet.
Triagering
Legevaktordningen skal vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp (Jamfør akuttmedisin-forskriften § 6 a1). Med triage menes å bestemme prioriteringsrekkefølgen av pasienter basert på grad alvorlighet og hastegraden av deres medisinske tilstand, når ressurssituasjonen er utilstrekkelig til å kunne behandle alle på samme tid.
Legevakter som betjener en stor populasjon, som for eksempel storbylegevakter, kan oppleve stor pågang. Det gjelder både pasienter som møter direkte uten forhåndskontakt med legevaktsentralen, og pasienter som kommer etter å ha vært i kontakt med sentralen. Store legevakter kan dermed ha mange pasienter som oppholder seg på et venterom over lengre tid før de får tilsyn av lege. For å sikre at de mest alvorlige tilfellene får hjelp først benyttes triagering. I veilederen for legevakt anbefales det at legevaktene med samtidighetskonflikter har et standardisert triageverktøy for pasienter som møter opp.
Av legevaktene, hvor triagering er aktuelt, har 72,9 prosent et triageringsverktøy i 2024. 32 av 165 legevaktene (to legevakter har ikke besvart spørsmålet), 19,4 prosent, har oppgitt at det ikke er aktuelt med triagering fordi legevakten sjelden eller aldri har samtidighetskonflikter.
Tolketjeneste
Det er et mål at helsepersonell på legevakt har døgnkontinuerlig tilgang til kvalifisert tolketjeneste når de opplever språkbarrierer i kommunikasjon med pasienter og brukere. Legevakten bør ha rutiner og prosedyrer for bruk av kvalifisert tolk.
Kommunen har ansvar for å sikre at pasient og bruker mottar informasjon de har rett på (jf pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og helse og omsorgstjenesteloven § 4-2 a.)
Ved språkbarrierer plikter helse- og omsorgspersonell å vurdere behovet for, og eventuelt skaffe tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Dette medfører at legevakten må benytte tolk ved behov, for eksempel overfor minoritetsspråklige pasienter og brukere.
Indikatoren måler om kommunen, legevakten eller legevaktene som inngår i den interkommunale legevakten har tilgang til døgnkontinuerlig tolketjenester. Med døgnkontinuerlig menes det at tjenesten tilbys innen få timer og kan ikke vente til neste dag. Tolketjeneste kan tilbys via telefon eller digital løsning.
Tolketjeneste for døve, hørselhemmede og døvblinde er ikke inkludert i beregningen av denne indikatoren, da tolketjenester for disse gruppene er tilgjengelige for alle legevaktene via NAV.
Av 166 legevakter (en legevakt har ikke besvart spørsmålet) har 88 prosent tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på flere språk i 2024. I fem fylker har alle legevaktene døgnkontinuerlig tolketjenesten. I resterende seks fylkene varierer andelen mellom 71,4 til 90,9 prosent [55].
[55] For mer informasjon om variasjon på tvers av fylker og kommuner, se https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/akuttmedisinske-tjenester-utenfor-sykehus/legevakt-tilgang-til-tolketjeneste-pa-legevakt