Siden modellforsøket, evaluering av dette og utgivelse av den første utgaven av veileder for kommunale frisklivssentraler i 2011, er det gjennomført en rekke studier og publisert mye litteratur som bygger på data fra denne helsetjenesten. Det gir verdifull kunnskap om tilbudet og resultater av arbeidet. Se kapittel 5 – resultater.
Det er tidligere gjennomført kunnskapsoppsummeringer av lignende tilbud internasjonalt. Disse viser umiddelbar positiv effekt på utfall som sier noe om levevaner, hvordan man fungerer i hverdagen og mestrer helseutfordringer (Denison et al., 2012; Fønhus et al., 2022). Fysisk aktivitet og funksjon, sosial fungering, mestringstro, smerter og livskvalitet er blant utfallene som bedres. Den norske modellen, kommunale frisklivssentraler, er en helsetjeneste som har en annen organisering og forankring enn liknende tilbud i andre land. Det mangler en samlet kunnskapsoversikt basert på data fra frisklivssentraler i Norge. Et samlet kunnskapsgrunnlag om tjenesten og effekten av det strukturerte oppfølgingstilbudet er viktig med tanke på videre utvikling av rammer for tjenesten og anbefalinger for innhold og organisering.
De som får støtte til å endre levevaner har større sjanse for å lykkes med varig endring enn de som prøver på egenhånd (Denison et al., 2012; Ivarsson, 2014; Lindström et al., 2006; Stead et al., 2013). Kostnadene til rådgivning er forholdsvis lave sammenliknet med kostnader til annen behandling (SBU, 2003). Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder informasjon og råd om levevaner (Ommundsen et al., 2009).
Det å slutte å røyke gir raskt redusert risiko for sykdomsutvikling (Helsedirektoratet, 2021). De som slutter før 40-årsalderen har ikke økt risiko for tidlig død på grunn av røyking (Doll et al., 2004). Blant de som forsøker å slutte å røyke uten hjelp, er det kun ca. 2–3 prosent som lykkes med å bli røykfrie på et gitt forsøk. Med hjelp og støtte kan sannsynligheten for å lykkes mangedobles. Slutteeffekten øker med intensiteten på hjelpen (Stead et al., 2013). Det er også dokumentert at kostholdsveiledning kan forebygge helseutfordringer som har sammenheng med både overvekt, vekttap og kronisk sykdom (Beck et al., 2015; Holme et al., 2016; Knowler et al., 2009; Lindström et al., 2003).
Forskning på fysisk aktivitet og helse viser at helsetilstanden gjennom livet vil være langt bedre for de som er fysisk aktive enn for de som er fysisk inaktive. Fysisk aktivitet forebygger sykdom og plager, gir bedre fysisk funksjon, flere friske leveår og forebygger for tidlig død. Se figur 2.
