Frisklivssentraler (FLS) er en kommunal helsetjeneste som gir støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Frisklivssentralens tilbud kan både benyttes for å forebygge eller begrense utvikling av sykdom, og være en del av behandling og rehabilitering i helhetlige forløp.
Frisklivssentralen skal ifølge veileder for kommunale frisklivssentraler gi strukturert, tidsavgrenset, helhetlig og individuelt tilpasset oppfølging med individuell og grupperettet veiledning, informasjon og aktiviteter. Det strukturerte oppfølgingstilbudet utgjør basistilbudet ved frisklivssentralen og omfatter støtte til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk (SSB, 2023). I mange kommuner tilbyr frisklivssentralene i tillegg hjelp til mestring av søvnvansker, psykiske helseutfordringer og risikofylt alkoholbruk.
Oppfølgingen starter og avsluttes med en helsesamtale. Plan for individuelt tilpasset oppfølging lages av deltaker og veileder i fellesskap og tar utgangspunkt i brukerens funksjonsnivå og mål for deltakelse. Ved behov kan det gjennomføres kortere helsesamtaler underveis. Videre mål og plan vurderes etter 12 uker, og ved behov gis det tilbud om ytterligere oppfølging. Underveis skal deltakeren få informasjon om, og gjerne mulighet til å prøve ut, aktuelle lokale tilbud.
Frisklivssentralen samarbeider med et bredt spekter av aktører i og utenfor helse- og omsorgstjenesten for at deltakerne skal finne aktiviteter og tilbud de kan fortsette med etter oppfølgingsperioden. Målet er at deltakeren styrker sin helsekompetanse og lærer verktøy og metoder som setter dem i stand til å opprettholde endringer og mestre hverdagen med helseutfordringer (Helsedirektoratet, 2022b). Se figur 1.
Anbefalingene i veilederen for kommunale frisklivssentraler er utviklet i kommunene og bygger på modellforsøk og evaluering i flere kommuner og regioner (Helsedirektoratet, 2022b). Modellen gir kommunene fleksibilitet når det gjelder organisering og innhold. Tjenesten kan også organiseres som et interkommunalt samarbeid. Organisering, tittel på tjenesten og hvilke tilbud som legges til denne, tilpasses lokalt med utgangspunkt i innbyggernes behov for tjenester og eksisterende tilbud.
Formålet med lokalt selvstyre er at tjenester skal kunne utformes og tilpasses lokale forhold for best mulig å møte befolkningens behov. Det lokale selvstyret kan gjennom det bidra til uønskede variasjoner i tilgjengelighet og kvalitet, og til at slike tjenester kan bli nedprioritert. Mange kommuner etterspør tydeligere føringer for plikten til kommunale frisklivssentraler (Helse Midt-Norge RHF et al., 2021; Helsedirektoratet, 2023).
Ved utgangen av 2023 hadde 66 prosent av kommunene og bydelene (236 av 370) tilbud om frisklivssentral til sine innbyggere. 87 prosent av befolkningen bor i disse kommunene (Ekornrud et al., 2025; Helsedirektoratet, 2024b). Det betyr at 13 prosent av befolkningen (34 prosent av kommunene) ikke har tilgang til slike helsetjenester.
Helsetilbud om støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer i kommuner uten frisklivssentral ser ut til å være begrenset eller mangle helt. I 2022 var det 27 kommuner som ikke rapportere om noen frisklivs-, lærings- og mestringstilbud (Thonstad et al., 2020). Tilgjengelighet er fortsatt avhengig av bosted og det er et stykke igjen før befolkningen har likeverdig tilgang på kommunale frisklivssentraler og andre lærings- og mestringstilbud (Thonstad et al., 2020).