Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2024 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å evaluere effekten av frisklivstilbud i Norge. Evalueringen skal gi grunnlag for å utrede oppfølgingsmodeller for «grønn resept» (TB2024-45) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2024b).
Denne rapporten oppsummerer det samlede nåværende kunnskapsgrunnlaget om tilbudet i og resultater av arbeidet i kommunale frisklivssentraler i Norge, hvilke faktorer som har betydning for effekten samt implikasjoner for praksis og videre forskning. Oppdraget inngår i arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget i 2023 og i grunnlaget for arbeidet med oppdrag TB2024 – 45: Utrede oppfølgingsmodeller for «grønn resept».
Resultatene i rapporten bygger på en utforskende litteraturstudie (scoping review) for å identifisere et bredt omfang av litteratur med ulike problemstillinger knyttet til kommunale frisklivssentraler i Norge. Det ble gjennomført litteratursøk i et bredt utvalg av databaser. I tillegg ble det inkludert dokumentasjon fra praksisfeltet i form av årsrapporter og søknader fra kommuner som ønsket å ha utviklingssentral. Fagfellevurderte artikler, vitenskapelige rapporter og masteroppgaver ble inkludert. Studier utenfor Norge, bacheloroppgaver og publikasjoner av studier uten metodebeskrivelse ble ekskludert.
Resultatene i denne oppsummeringen viser at frisklivssentraler er etablert som en del av det kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudet i de fleste kommuner i Norge, men antall årsverk, antall deltakere og type tilbud varierer. Funn fra både kvantitative og kvalitative studier viser at: frisklivssentralene når høyrisikogrupper, en stor andel av deltakerne har komplekse helseutfordringer, deltakerne får bedre livskvalitet etter deltakelse og positive endringer i fysisk og psykisk helse. Deltakere som får oppfølging ved frisklivssentraler opplever å få god støtte til endring av levevaner og positive endringer i form av bedre kondisjon, økt livskvalitet, redusert risiko for diabetes og redusert KMI og midjemål. Deltakerne oppgir at det å få sosial støtte og individuelt tilpasset oppfølging, er viktig for motivasjon til endring av levevaner. Det er ingen studier som viser negative endringer i noen av utfallsmålene etter deltakelse på frisklivssentral.
Noen effekter av tilbudet i frisklivssentraler har vi mangelfull kunnskap om. Det gjelder blant annet hva som skjer med deltakerne etter endt oppfølging ved frisklivssentral, effekter på arbeidsdeltakelse og samfunnsdeltakelse. Det gjelder også hva som er effektive metoder og tilnærminger for å guide deltakerne over i andre tilbud, effekten av digitale tilbud, samt flere samfunnsøkonomiske analyser.
Frisklivssentralene fremstår som et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer. Uten klare nasjonale krav til prioritering og organisering samt bedre finansieringsordninger, er det krevende for kommunene å satse langsiktig og systematisk på forebygging og frisklivssentraler og å oppnå likeverdig tilgang til tjenesten for alle innbyggerne.
For å realisere potensialet i frisklivssentralene, bør det vurderes å:
- lovfeste helsetjenester som gir støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer for voksne og eldre.
- tydeliggjøre minstekrav til innhold, ressurser og kompetanse
- styrke samarbeid mellom frisklivssentraler, fastleger, NAV, spesialisthelsetjenesten og andre aktører
- evaluere status og utvikle modeller for
- interkommunalt samarbeid
- digitale tilbud
- arbeid med «utslusing» eller videreføring til andre lokale arenaer
- tilbakeføring til arbeidsdeltakelse eller annen samfunnsdeltakelse
- styrke dokumentasjon og data fra tjenestene som grunnlag for tjenesteutvikling og forskning
- utvikle løsninger for bedre tilgang til informasjon om tjenesten
Frisklivssentralene har potensial til å styrke den helsefremmende og forebyggende innsatsen i kommunehelsetjenesten, redusere sosial ulikhet i helse og bidra til mer bærekraftige helsetjenester. For å lykkes med dette, trengs tydelige prioriteringer i tråd med politiske føringer og styrking av nasjonal støtte til kommunene, inkludert finansiering til videre utvikling av tilbudet.