- Overdødelighet hos personer med alvorlige psykiske lidelser - Helsedirektoratet
- Overdødelighet hos personer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling - Helsedirektoratet
– Dette er svært alvorlige tall. Vi som samfunn kan ikke akseptere at noen grupper har så mye høyere risiko for å dø tidlig enn andre, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
– Bak tallene er det mennesker som dør altfor tidlig, og familier og pårørende som rammes. Vi må bli bedre både til å forebygge selvmord og overdoser og til å ivareta den fysiske helsen til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, påpeker Lofthus.
I 2025 var dødeligheten blant personer med alvorlige psykiske lidelser 8,8 ganger høyere enn i befolkningen ellers. I 2019 var den 6,9 ganger høyere.
Blant personer som har vært i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, var dødeligheten 11,4 ganger høyere enn i befolkningen ellers. I 2019 var den 10,4 ganger høyere.
Mange dødsfall skyldes selvmord, overdoser og ulykker
Tidligere har økningen i dødelighet særlig vært knyttet til selvmord, overdoser og ulykker. Mange av dem som dør av disse årsakene, har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i løpet av de siste fem årene.
Foreløpige tall for 2025 viser samtidig en nedgang i antall dødsfall som følge av overdose, selvmord og ulykker blant personer som har vært i kontakt med disse tjenestene, sammenlignet med 2024.
Tallene kan imidlertid variere fra år til år, særlig i områder med få dødsfall. Utviklingen må derfor vurderes over flere år.
Skal bidra til at flere lever lenger
Årsakene til den høye dødeligheten er sammensatte. Dødeligheten påvirkes blant annet av fysisk og psykisk helse, rusmiddelbruk, levekår og sosiale forhold. Indikatorene kan derfor ikke alene si noe om kvaliteten på behandlingen. Helsedirektoratet følger utviklingen gjennom flere nasjonale kvalitetsindikatorer. Målet er både å synliggjøre forskjellene og finne ut om tiltak for å redusere overdødeligheten virker over tid.
– Vi vet at mange pasienter med disse alvorlige tilstandene ikke alltid søker hjelp eller vil ha den hjelpen som tilbys. Flere er også bostedsløse. Derfor må vi se hele mennesket og sørge for god samhandling. God psykisk helse- og rusbehandling er ikke nok alene. Vi må også sørge for at somatisk sykdom blir oppdaget og behandlet, sier Lofthus.
Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet inneholder tiltak for forebygging, behandling og oppfølging. Det er også lagt fram en egen handlingsplan med konkrete tiltak for å heve levealderen blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet følger i tillegg opp arbeidet med å forebygge overdoser og selvmord.
– Vi følger utviklingen tett. Dette er tall vi ikke skal slå oss til ro med. Målet er å redusere forskjellene og bidra til at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer lever lengre og får bedre helse. Vi trenger også mer kunnskap om hvordan pasienter med alvorlige psykiske lidelser opplever behandlingstilbudet. Helsedirektoratet planlegger derfor en undersøkelse der vi inviterer pasienter som er skrevet ut fra døgnbehandling i psykisk helsevern til å dele sine erfaringer, avslutter Lofthus.
- Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for dødelighet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling - Helsedirektoratet
- Helsedirektoratet har i dag publisert tall fra flere nasjonale indikatorer innen kreftbehandling, forbruk av antibiotika og infeksjoner etter kirurgi