Pårørendeavtale – et verktøy for godt samarbeid

Hva er pårørendeavtale

Formålet med en pårørendeavtale er å legge til rette for en trygg og forutsigbar dialog mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten.

Pårørendeavtalen fungerer som et verktøy for å støtte tjenestene i å se, anerkjenne og ivareta pårørende i tråd med gjeldende lovverk. Dette inkluderer retten til informasjon og muligheten for pårørendemedvirkning sammen med brukeren, når dette er relevant/aktuelt

Verktøyet kan brukes av både spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Pårørendeavtale som del av systematisk pårørendesamarbeid

Pårørendeavtalen er et verktøy som støtter kommuner og spesialisthelsetjenesten i det systematiske arbeidet med pårørende. Den kan tydeliggjøre roller, ansvar og forventninger, og legger til rette for god informasjonsutveksling.

Verktøyet gir struktur i dialogen, bidrar til felles forståelse av behov og ansvar, og skaper forutsigbarhet i samarbeidet. Den kan brukes i de fleste situasjoner der tjenesten har kontakt med pårørende og det er behov for et mer systematisk og trygt samarbeid.

Forholdet mellom pårørendeavtale, tjenestevedtak og individuell plan

Pårørendeavtale er et verktøy som skal bidra til at kommunen følger opp behov og rettigheter pårørende allerede har etter lov og forskrift. Pårørendeavtalen gir ikke nye rettigheter og er ikke noe pårørende kan kreve, men pårørende kan etterspørre og selv ta initiativ til pårørendeavtale i møte med tjenesten, for å få informasjon og sikre en strukturert dialog.

Tjenestevedtaket beskriver hvilke tjenester pasient, bruker eller pårørende mottar fra kommunen. En pårørendeavtale kan være et hjelpemiddel når kommunen vurderer om det er behov for nye tjenester eller endringer i et eksisterende vedtak. Om avtalen skal omtales i et tjenestevedtak, vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Individuell plan (IP) er pasientens eller brukerens plan og skal sikre et koordinert tjenestetilbud. Det kan i noen tilfeller være nyttig å vise til en pårørendeavtale i IP, men dette vurderes individuelt.

Samtaler med pårørende kan gi informasjon om endrede behov hos pasienten eller brukeren. Kommunens representant kan da følge opp ved å melde dette videre til saksbehandler eller koordinator. Pasient, bruker og nærmeste pårørende involveres i den videre prosessen i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven og Pårørendeveilederen.

Når er det aktuelt å opprette en pårørendeavtale?

En pårørendeavtale kan opprettes i de fleste situasjoner der tjenesten har, eller kommer i, kontakt med pårørende, og det er behov for struktur i samarbeidet, forutsigbarhet og avklarte forventninger.

Pårørendeavtale kan brukes uavhengig av om pårørende har omsorgsoppgaver eller ikke. Verktøyet er likevel særlig nyttig når pårørende bidrar med omsorg, fordi det støtter tydelig dialog, rolleavklaring og forutsigbarhet. Det anbefales å ta i bruk verktøyet ved oppstart av tjenester for å sikre en felles forståelse fra første møte.

En pårørendeavtale kan også etableres på initiativ fra pårørende selv, og verktøyet kan brukes uavhengig av alder på tjenestemottakeren.

En ny samtale bør avtales når tjenestenivå eller tjenesteomfang endres, eller når omsorgsbyrden øker eller reduseres.

Fordeler for tjenesten

For tjenesten gir en pårørendeavtale en tydelig og strukturert samarbeidsform. Den bidrar til informasjonsflyt og effektiv koordinering, og reduserer risikoen for misforståelser. Dette styrker kvaliteten i tjenestene og gir et forutsigbart samarbeid med pårørende.

Fordeler for pårørende

For pårørende kan avtalen bidra til anerkjennelse og inkludering i samarbeidet rundt pasienten eller brukeren. Den gir forutsigbarhet og gjør det lettere å vite hvem man skal kontakte ved spørsmål eller bekymringer. Avtalen kan også bidra til at pårørende ikke overlates ansvar de ikke kan bære alene, og den kan gi trygghet i samhandlingen med tjenesten.

Involvering av pasient/bruker

I hvert enkelt tilfelle bør det gjøres en vurdering av hvor mye og hvordan pasient/bruker bør involveres i informasjonen, samtalen og prosessen rundt pårørendeavtalen.

Vurderingen bør gjøres i samråd med pårørende.

Hvis pårørende ønsker at pasient eller bruker er med i samtaler, bør dette være en hovedregel. Hvis det er hensiktsmessig å dele taushetsbelagte opplysninger om pasient eller bruker med pårørende, må det innhentes samtykke fra pasienten eller brukeren dersom personen er samtykkekompetent. Se Pårørendeveilederen - Deling av informasjon med pårørende Hvis pasient eller bruker mangler samtykkekompetanse og det skal deles informasjon med andre enn nærmeste pårørende, må nærmeste pårørende samtykke til dette. Hvis det skal tas beslutninger om tjenestetilbudet til pasienten eller brukeren, må pasienten eller brukeren informeres og involveres i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2.

Se mer om pårørendes og pasient eller brukers rett til informasjon og medvirkning i lov om pasient- og brukerrettigheter i Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 og
Pårørendeveilederen kap. 4.

Dokumentasjon av pårørendeavtale

Det som skal journalføres i elektronisk pasientjournal (EPJ) etter samtalen med pårørende, er informasjonen som er relevant og nødvendig for tjenestene, slik at oppfølgingen av pasient/bruker blir ivaretatt.

Det kan være hensiktsmessig å dokumentere oppfølgingspunkter fra pårørendeavtalen i EPJ; for eksempel hvordan den pårørende helst vil kontaktes, om det er behov for endringer i vedtaket til pasient/bruker og hvilken informasjon som er gitt til pårørende i samtalen.

Kommunen kan vurdere om pårøreendeavtalen skal skannes inn i pasientens journal eller lagres på et annet sikkert sted. Skjemaet kan brukes helt eller delvis og kan tilpasses lokalt ut fra behov og ulike brukergrupper.

Det foregår mye utviklingsarbeid av de kommunale EPJ-systemene, og Helsedirektoratet har dialog med EPJ-leverandørene om hvordan pårørendearbeid og pårørendeavtale kan dokumenteres på en god måte i EPJ.

Erfaringsnettverk av kommuner

Verktøyet er utarbeidet i samarbeid med representanter fra bruker og pårørendeorganisasjoner, KS, kommuner og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT).

Pårørendeavtale ble i utgangspunktet utarbeidet som et tilbud til pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver overfor en nærstående, men erfaringer og tilbakemeldinger fra ulike kommuner viser at verktøyet kan være nyttig for flere nære pårørende.

Helsedirektoratet har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra KS, kommuner, kompetansesentre og pårørendeorganisasjoner, i tillegg til ansatte i Helsedirektoratet.

Arbeidsgruppen samler erfaringer og innspill fra erfaringsnettverket av kommuner som bidrar med erfaringer tilbake.
Følgende kommuner har siden 2025 vært med i nettverket:
Arendal kommune, Asker kommune, Bergen kommune, Bindal kommune, Gjesdal kommune, Gran kommune, Grimstad kommune, Lund kommune, Meløy kommune, Ringerike kommune, Sokndal kommune, Vinje kommune, Øygarden kommune og Ås kommune.

Erfaringene som kommunene har delt i arbeidet, viser at pårørendeavtalen oppleves som et nyttig verktøy for å skape struktur i dialogen mellom tjenestene og pårørende. Kommunene som deltar i erfaringsnettverket, forteller at avtalen kan bidra til tydeligere forventningsavklaringer og bedre oversikt over roller og oppgaver, både for tjenestene og for ulike grupper av pårørende. Samtidig er det behov for å prioritere tid til opplæring, tydelig ledelsesforankring og ansvarsplassering i kommunen for å sikre systematisk bruk. Tilbakemeldingene fra nettverket gir et godt grunnlag for hvordan Helsedirektoratet jobber med å videreutvikle støtte og veiledning, slik at kommunene har et praktisk og tilgjengelig verktøy.