Forbudt å markedsføre usunn mat til barn
Markedsføring av usunn mat og drikke særlig rettet mot barn og unge under 18 år er ikke tillatt etter forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn (lovdata.no). Forskriften berører næringsaktører, nettsalgstilbydere, markedsføringsbransjen, influensere, idretten, kulturlivet og frivilligheten.
I tillegg til å regulere tradisjonell reklame i radio, tv eller blader/trykt skrift, omfatter forskriften også sponsing, produktplassering og markedsføringsaktiviteter på digitale plattformer, sosiale medier, blogger og digitale spill.
Forbudet handler om reklame og markedsføring rettet mot barn, ikke om hvilke produkter som kan selges til barn.
Se veiledning til forskriften: Rundskriv om markedsføringsforbud mot visse næringsmidler til barn
Bakgrunn for markedsføringsforbudet
Barn og unge møter mye reklame for usunn mat og drikke på både fysiske og digitale arenaer. Reklamen er ofte laget for å fange oppmerksomhet og påvirke hva barn får lyst på.
Vaner dannes tidlig i livet, og beskyttelse av barn mot reklamepress kan bidra til at det blir lettere å ta gode valg. Et usunt kosthold over tid kan øke risikoen for overvekt og fedme, tannhelseproblemer og sykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer senere i livet. Rundt ett av fem barn i Norge har overvekt eller fedme.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å beskytte barn mot markedsføring av usunn mat og drikke, og FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til best mulig helse og beskyttelse mot påvirkning som kan være skadelig for helse og utvikling.
Hvem og hva markedsføringsforbudet gjelder for
Disse må følge reglene
- bedrifter som produserer, selger eller markedsfører usunn mat og drikke
- influensere og profiler som får betaling eller fordeler for å omtale produkter
- arrangører, lag og organisasjoner som er eller samarbeider med kommersielle aktører
Hvor reklameforbudet gjelder
Forbudet gjelder blant annet
- fysiske steder, som butikker, kjøpesentre, arrangementer, skoler, idrettsarenaer og andre steder der barn oppholder seg
- tradisjonelle reklameflater som TV, kino og trykt materiell
- digitale kanaler, som sosiale medier, apper, ulike spill, strømmetjenester og nettsider
Listen er ikke uttømmende.
Forbudet gjelder visse mat- og drikkevarer – produktlisten
Regelverket har en egen produktliste som bestemmer hva det ikke er lov å markedsføre mot barn. Usunn mat og drikke er produkter som ofte kjennetegnes av å inneholde mye sukker, salt eller mettet fett, og lite næring.
Produktlisten
Listen er delt inn i ulike kategorier
- Kategori 1–5: Noen typer mat og drikke er alltid forbudt å markedsføre til barn. Dette gjelder blant annet godteri, sjokolade, snacks, kaker, is, brus og energidrikker.
- Kategori 6–10: Andre produkter kan være lov å markedsføre, men kun hvis de oppfyller bestemte krav til innhold.
For produktene i kategori 6–10 er det satt grenser for blant annet sukker, salt, mettet fett og energi. For noen produkter gjelder også grenser for søtstoff. Produkter som yoghurt, frokostblandinger, juice, melkedrikker og ferdigretter kan markedsføres dersom de ikke overskrider de gitte grensene for de ulike næringsstoffene.
Produkttyper som ikke er omfattet av forbudet
- Fersk og frossen frukt, bær, grønnsaker og belgfrukter
- Fersk og frosset kjøtt og fisk
- Brød, brødprodukter og knekkebrød
- Fersk eller tørket pasta, ris og korn
- Bearbeidet kjøtt og fisk
- Plantebaserte kjøtterstatninger
- Ost unntatt prim og brunost med tilsatte sukkerarter eller søtstoff
- Smør, annet fett og oljer
- Alle produkter, inkludert yoghurt, frokostblandinger, juice, melkedrikker og hurtigmat og ferdigretter som ikke har for høyt innhold av enten sukker, salt, mettet fett, eventuelt søtstoff for enkelte produkter.
Se detaljert beskrivelse av produktlisten i Helsedirektoratets veiledning til regelverket.
Presiseringer av markedsføringsforbudet
Dette er ikke lov
- reklame for usunn mat og drikke i tilknytning til kinofilmer med aldersgrense under 13 år med visning før 18.30
- konkurranser for produkter på produktlisten uten 18-års aldersgrense
- gratis utdeling av smaks- og vareprøver til barn under 18 år, fra bedrifter som selv produserer eller selger mat og drikke omfattet av produktlisten
- gratis utdeling av sponsede produkter fra produktlistens kategori 1–5
- markedsføring til voksne med oppfordring om å kjøpe til barn, for eksempel ved å vise til at produktet er godt egnet for barnet etter trening
Dette er ofte ikke lov
Hva som er forbudt vurderes blant annet ut fra hvordan reklamen er laget, hvor den vises og hvem den er ment å nå. Det må gjøres en helhetsvurdering av virkemidlene som er brukt og tid og sted for visning av reklamen. Den samlede vurderingen avgjør om reklamen anses som særlig rettet mot barn. Ved vurderingen ser man blant annet på:
- hvilket produkt som markedsføres, og om det særlig appellerer til barn
- hvordan reklamen er laget, for eksempel om den bruker figurer, humor, sterke farger, lek eller andre virkemidler som er laget for å fange barns oppmerksomhet
- hvor reklamen vises, for eksempel på steder eller i kanaler der mange barn oppholder seg
- hvem som medvirker i reklamen, for eksempel barn, influensere eller andre personer som særlig appellerer til barn
- om reklamen bruker konkurranser, premier, spill, maskoter eller andre aktiviteter som er laget for å tiltrekke barns oppmerksomhet
Dette er tillatt
Forbudet handler om å forby markedsføring av usunn mat og drikke særlig rettet mot barn opp til 18 år. Dette påvirker ikke muligheten for å selge disse produktene, og kiosksalg, kantinesalg, servering og lignende er fremdeles tillatt.
I tillegg er det også tillatt med
- utdeling av mat og drikke som er innkjøpt av skole, FAU, enkeltpersoner eller frivillige/ideelle aktører selv
- sponsorsamarbeid, men med noen begrensinger beskrevet lenger nede på siden, under «Særlige problemstillinger for idrett og frivillighet»
- nøktern informasjon om produkter, uten bruk av virkemidler som særlig appellerer til barn
Produktets emballasje eller produktets utforming i seg selv er ikke omfattet av markedsføringsforbudet.
Eksempler på aktuelle problemstillinger
-
Kan barn få is, godteri eller pepperkaker på 17. mai-arrangementer og julegrantenning?
Mange skoler, FAU, kommuner, foreninger, borettslag og lokale virksomheter står for 17. mai-feiring, skolearrangementer, pepperkakeverksted eller julegrantenninger, og deler ut godteri, pepperkaker eller is på arrangementene.
Reglene forbyr ikke salg, servering eller utdeling av mat og drikke, så lenge arrangørene har kjøpt inn produktene selv. Barn kan derfor fortsatt få is, brus, kaker eller godteri på 17. mai, skolearrangementer og andre markeringer. Forbudet handler om markedsføring fra kommersielle aktører, ikke om vanlige aktiviteter på skoler og arrangementer i regi av foreldre og frivillige.
Hvis produktene er sponset av en kommersiell aktør, gjelder egne regler. Se egen omtale om sponsing lenger nede på siden under «Særlige problemstillinger for idrett og frivillighet».
-
Hvordan kan mat og drikke markedsføres på skoler?
Mat og drikke kan fortsatt selges på skoler, men markedsføringen av produkter på produktlista er omfattet av forskriften. Det vil derfor ikke være tillatt å vise reklame for slike produkter på skoler, for eksempel ved bruk av plakater, kampanjer eller andre markedsføringstiltak som har som formål å fremme salget av slike produkter overfor elever.
Hvis reglene brytes
Helsedirektoratet følger med på at reglene blir fulgt og kan reagere hvis regelverket brytes. De som bryter reglene, vil bli bedt om å endre eller fjerne reklamen, ellers kan de måtte betale gebyr.
Du kan tipse Helsedirektoratet hvis du ser reklame for usunn mat og drikke som du mener er særlig rettet mot barn. Det gjelder både på nett og ute i butikker, på arrangementer og annet.
Særlige problemstillinger for idrett og frivillighet
Det har oppstått enkelte spørsmål om hvordan reglene slår ut for idretten, foreninger og andre ideelle og frivillige organisasjoner. Under følger noen svar på disse spørsmålene.
Det er mer utfyllende informasjon om regelverket i rundskriv til forskriften.
Markedsføringsforbudets betydning for idrett og frivillighet
Virksomheter som produserer, selger, distribuerer eller markedsfører usunn mat og drikke, har ansvar for å følge reglene. I tillegg til for eksempel bedrifter og influensere, gjelder det også arrangører, lag og organisasjoner som er eller samarbeider med kommersielle aktører.
Idrettslag, foreninger, frivillige og andre ideelle organisasjoner berøres dermed av forskriften ettersom de ofte selger, distribuerer eller markedsfører produkter som er omfattet av forbudet, ofte som del av et sponsorsamarbeid.
Idrettslag og frivillige organisasjoner kan fortsatt gjennomføre aktiviteter og arrangementer, men må være oppmerksomme på reglene som gjelder for sponsing og markedsføring særlig rettet mot barn. Det er fremdeles gode muligheter for å motta sponsorstøtte fra næringslivet.
For mer informasjon, se omtale i rundskriv om virkeområde (§ 2).
Hva er sponsing
Sponsing betyr at en virksomhet gir støtte til en person, gruppe eller et arrangement for å fremme virksomheten og dens produkter. Støtten kan være penger, varer, utstyr, tjenester eller andre fordeler. I et sponsorforhold får sponsoren ofte noe tilbake, for eksempel synlighet, markedsføring eller andre kommersielle fordeler.
Sponsoraktivitet er i utgangspunktet omfattet av forskriften, men det er gitt flere unntak slik at næringslivet kan fortsette sitt samarbeid med idretten, frivilligheten og ideelle foreninger. Det avgjørende er hvordan sponsorsamarbeidet og aktiviteten skjer i praksis.
Unntak for sponsing til ideelle formål
Det finnes en del unntak for sponsing til ideelle formål, slik at forskriften ikke hindrer næringslivet i å støtte barneidrett, kultur og andre ideelle formål, eller få synlighet som sponsor gjennom bruk av firmanavn, logo og varemerke. Eksempler på ideelle formål kan være veldedige organisasjoner, idrettslag og idrettsarrangementer, korps, fritidstilbud, kulturelle institusjoner, utdanningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, tros- og livssamfunn, hvor overskuddet brukes til å fremme organisasjonens formål.
Bidragene kan være
- økonomisk støtte fra sponsor, inkludert rabatter på produkter, eller utstyr og andre tjenester
- sponset mat og drikke for videre salg i kiosk
- sponset mat og drikke i kategori 6–10 for videre utdeling til barn (uavhengig av næringsinnholdet i produktet), forutsatt at sponsor ikke selv står for utdelingen, men at det gjøres av aktøren som har mottatt de sponsede produktene
- mat og drikke som ikke omfattes av produktlisten (kan deles ut til barn, også av sponsoren selv)
Se fullstendig produktliste i rundskrivet.
Hva kan sponsor få igjen for bidraget?
Som gjenytelse for sponsorbidraget kan sponsors navn, varemerke og logo vises på drakter, bannere, arenaområdet, utstyr, klær og lignende. Sponsors navn, varemerke eller logo kan derimot ikke brukes for å promotere konkrete produkter som omfattes av produktlisten.
Det er også lov å omtale sponsoren og virksomheten. Omtalen kan for eksempel handle om bedriftens historie, virksomhet, ansatte eller samarbeidet med arrangementet, så lenge omtalen ikke direkte eller indirekte fremmer konkrete produkter som omfattes av produktlisten.
Forskriften hindrer ikke at sponsoren deler ut eller reklamerer for mat og drikke som ikke omfattes av produktlisten.
Dette vil ikke være lov, selv ved sponsorbidrag til ideelle formål
- dele ut sponsede produkter i kategori 1–5 gratis til barn (omfatter blant annet sjokolade- og sukkervarer, kaker og kjeks, snacks, spise-is, brus, energidrikk og saft)
- bruke sponsede produkter i kategori 1–5 som premier til barn, for eksempel brus og is
- dele ut sponsede produkter på produktlisten fra sponsor selv, utdelingen må overlates til den aktøren som har mottatt de sponsede produktene
- promotere konkrete produkter på produktlisten (i kategoriene 1–10) på et arrangement for barn, for eksempel på skjerm, plakater, drakter, bannere og lignende på arenaen
For mer informasjon, se omtale i rundskriv om unntak for sponsing til ideelle formål og bruk av sponsors navn og varemerke (§ 5 bokstavene a og b).
Utvalgte problemstillinger om arrangementer i idrett og frivillighet
Hvert arrangement må gjennomgå en helhetsvurdering basert på
- hvem arrangementet er laget for
- hvordan det markedsføres
- hvilke aktiviteter som tilbys
- hvorvidt barn er en sentral målgruppe
Organisert barneidrett, cuper, turneringer, skolearrangementer og lignende aktiviteter for barn vil være eksempler på arrangementer for barn.
På arrangementer som hovedsakelig er rettet mot voksne, men hvor barn også kan være til stede, kan markedsføringen ikke bruke virkemidler som særlig appellerer til barn. Dette gjelder for eksempel bruk av barnlige figurer, konkurranser, leker og andre lignende elementer som har appell hos barn. Se videre omtale av virkemidler i rundskriv til forskriften § 4 tredje ledd bokstav a – e.
Det er heller ikke lov å oppfordre voksne til å kjøpe produkter på produktlisten til barn.
Markedsføring overfor voksne som fremhever produktets egnethet eller fordeler for barn, kan anses som en oppfordring om å kjøpe produktet til barn. Dette gjelder særlig hvis budskapet fremhever fordeler som er relevante for barn - som energi til lek eller trening, eller at produktet egner seg etter trening eller kamp for barn.
Idrettslag og andre arrangører kan selge sponsede produkter i kiosker på idrettsarenaer.
Forbudet gjelder markedsføring, ikke salg. Det betyr at produktene kan selges, men markedsføringen av produktene må følge reglene. For eksempel kan produkter på produktlisten ikke markedsføres ved hjelp av konkurranser, premier, maskoter eller andre aktiviteter som særlig retter seg mot barn.
Idrettslag, skoler, foreninger og andre ideelle og frivillige organisasjoner kan gjennomføre aktiviteter som cuper, stevner, julegrantenninger, pepperkakeverksteder, halloween-arrangementer og lignende, og dele ut mat og drikke til barna. Forutsetningen er at produktene er kjøpt inn av arrangøren selv, og ikke deles ut som en del av markedsføringen til en kommersiell aktør.
Hva som kan deles ut, kommer an på type produkter.
Produkter i kategori 1–5 i produktlisten, som blant annet godteri, sjokolade, snacks, is, brus og energidrikk, kan ikke deles ut gratis til barn dersom produktene er mottatt som et sponsorbidrag.
Sponset syltetøy (eller andre produkter i kategori 1–5) kan imidlertid serveres på en frokostbuffé under et idrettsarrangement for barn, dersom det inngår i det vanlige mattilbudet som deltakerne har betalt for gjennom deltakeravgiften. Det er også en forutsetning at produktene ikke markedsføres særskilt overfor barna.
Produkter i kategori 6–10 i produktlisten kan mottas som sponsorbidrag og deles ut til barn av idrettslag, frivillige organisasjoner og andre ideelle aktører, uavhengig av grenseverdier.
Idrettslag og andre ideelle arrangører kan gjennomføre aktiviteter som lotterier, konkurranser, lykkehjul, klatrenett og andre aktiviteter på arrangementer for barn.
Dersom selve aktiviteten brukes for å markedsføre konkrete produkter omfattet av produktlisten, slik som en bestemt is, brus eller godterivariant, vil markedsføringen vurderes å være særlig rettet mot barn, og dermed i strid med forskriften.
Når det gjelder premier, kan alle typer produkter brukes som premier dersom de er kjøpt inn av arrangøren selv. Dette fordi utdelingen ikke skjer som en del av markedsføringen til en kommersiell aktør.
Dersom premiene derimot er sponset av en bedrift, gjelder egne regler:
- Sponsede produkter i kategori 1–5 i produktlisten kan ikke brukes som premier til barn. Dette gjelder blant annet godteri, sjokolade, snacks, is, brus og energidrikk.
- Sponsede produkter i kategori 6–10 er unntatt, og kan brukes som premier til barn når konkurransen arrangeres av et idrettslag eller en annen ideell eller frivillig organisasjon.
Sponsorer kan profilere seg gjennom bruk av virksomhetens navn, varemerke og logo på drakter, bannere, skilt, skjermer og lignende.
På arrangementer som er rettet mot barn er det imidlertid ikke lov å bruke bilder, navn eller reklame for konkrete produkter som omfattes av produktlisten (kategori 1–10). Dette gjelder for eksempel en bestemt variant av brus, iskrem, pizza eller energidrikk.
Regelverket gjelder også for fastmonterte installasjoner på flerbruksarenaer, det vil si idrettsarenaer og -haller som benyttes til flere idrettsformål, og av både barn og voksne. Hovedregelen er at firmanavn og logo kan vises under arrangementer og aktiviteter for barn, men det er ikke tillatt å vise konkrete produkter som omfattes av produktlisten.
Under arrangementer for voksne gjelder ingen tilsvarende begrensninger. I praksis vil det derfor være enklest å unngå installasjoner som viser konkrete produkter på flerbruksarenaer.
Maskoter er ikke forbudt i seg selv. En (idretts- eller) klubbmaskot kan brukes som en del av arrangementet, for eksempel til å hilse på barn eller delta i aktiviteter. Det er også lov å ha sponsors navn eller varemerke på en maskot, fordi reglene unntar bruk av sponsors navn og varemerke.
Det er først når maskoten brukes for å trekke barn til et salgssted eller fremme produkter på produktlisten at den kan omfattes av forbudet. Det er derfor ikke lov til å bruke maskoter som er knyttet til konkrete produkter som omfattes av produktlisten på arrangementer for barn. For eksempel kan en maskot som forestiller eller reklamerer for en type iskrem-, godteri- eller brusprodukt ikke brukes.
Profilartikler eller «merch» som t-skjorter, drikkeflasker, sekker, reflekser og lignende med sponsors navn eller logo kan brukes som premier til barn.
Det er derimot ikke lov å bruke premier som viser konkrete produkter på produktlisten. En t-skjorte med sponsorlogo kan derfor være tillatt, men en premie som profilerer en bestemt brus-, godteri- eller iskremvariant vil ikke være tillatt.
Idrettslag og andre frivillige organisasjoner kan fortsatt selge mat og drikke i kiosk, kantine og på arrangementer. Informasjon om hva som selges kan stå på menyer, prislister, plakater og oppslag med nøktern informasjon om produkter og priser.
Ved kiosksalg og lignende, vær oppmerksom på at markedsføringen ikke kan bruke virkemidler som særlig appellerer til barn for å fremme produkter som omfattes av produktlisten. Eksempler på virkemidler som må brukes med forsiktighet er konkurranser, premier, lykkehjul, spill, barnlige figurer eller lignende aktiviteter som har til formål å få barn til å kjøpe bestemte produkter.
Dersom en sponsor har bidratt med produkter i kategori 1-5 til et arrangement med blandet målgruppe/både voksne og barn som deltakere, kan disse produktene ikke deles ut gratis til barn under 18 år.
Dersom utdeling av slike produkter ønskes gjennomført vil en løsning være at alle deltakere under 18 år har egne startnumre/deltakerregistrering slik at det ved utdelingen er enkelt å skille mellom deltakere over og under 18 år.
Mer informasjon om sponsing, idrett og frivillighet
For andre spørsmål om sponsing, idrett og frivillighet kan du også lese spørsmål Norges idrettsforbund har stilt, hvor Helse- og omsorgsdepartementet har svart (PDF, idrettsforbundet.no).
Dersom du har spørsmål om regelverket eller ønsker veiledning, kan du kontakte Helsedirektoratet på postmottak@helsedir.no