Mal for administrativ del av helseberedskapsplan

Forklaring til mal for administrativ del av helseberedskapsplanen

Malen for administrativ del av helseberedskapsplanen er et forslag til struktur, innhold og formuleringer som kan støtte kommunen i arbeidet med å utvikle en egen helseberedskapsplan.

Den er skrevet for å kunne brukes av alle kommuner, uavhengig av størrelse, organisering og risikobilde.

Det er viktig å være oppmerksom på at malen ikke er en ferdig plan som kan tas i bruk uten tilpasning og en uttømmende beskrivelse av lokale forhold, og den erstatter ikke kommunens egne vurderinger, prioriteringer og ansvar.

Malen er ment brukt som et arbeidsverktøy. Både form og innhold må tilpasses lokale forhold, behov og hva som er nyttig for den enkelte kommune.

Tekstboksene med "Tips for lokal tilpasning" er sentrale i bruken av malen. Bruk disse aktivt for å:

  • identifisere hva som må tilpasses lokalt
  • få hjelp til å sikre at relevante hensyn blir ivaretatt
  • finne støtte i aktuelle veiledere, erfaringer og kunnskapsgrunnlag.

Helseberedskapsplanen skal samordnes med overordnet beredskapsplan for kommunen. Tema som forutsettes ivaretatt i overordnet beredskapsplan er derfor svært kort omtalt.

Videre er bruken av ordene «skal», «bør» og «kan» i denne malen ikke brukt i normerende hensikt. Kommunen må vurdere valg av ord i eget plandokument.

1. Innledning: Om planen

Helseberedskapsplanen skal støtte ledelsens arbeid med styring, prioritering og samordning av ressurser, og være i tråd med gjeldende regelverk, nasjonale føringer og kommunens overordnede beredskapsplanverk.

Planens administrative del er et overordnet styringsdokument for kommunens arbeid med beredskap innen helse‑ og omsorgstjenestene. Planen beskriver mål og rammer, organisering og fullmakter og skal benyttes i planlegging, opplæring, øvelser, håndtering og evaluering av hendelser.

  • Hensikten er å tydeliggjøre roller, ansvar og myndighet innen helse- og omsorgsberedskapen i kommunen, samt legge til rette for god samhandling internt i kommunen og med eksterne aktører.
  • Rammeverket skal også bidra til å sikre sammenheng mellom risiko‑ og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), beredskaps- og kontinuitetsplaner, øvelser, hendelseshåndtering og kontinuerlig forbedringsarbeid.

2. Formål

Målet for kommunens helse- og omsorgsberedskap er å verne befolkningens liv og helse. Den skal bidra til at nødvendig helsehjelp og tjenester kan tilbys befolkningen også ved kriser og katastrofer i fredstid og under krig, herunder:

  • sikre at helse- og omsorgstjenestene er forberedt på å håndtere hendelser som kan true liv og helse i befolkningen, og
  • bidra til at kommunen, innenfor sitt lovpålagte ansvar, har rutiner og tiltak for mobilisering og disponering av ressurser, prioritering og omlegging av drift ved ekstraordinære hendelser og belastninger.

3. Verdivurdering og skjerming av informasjon

Beredskapsplanen inneholder informasjon som i utgangspunktet er offentlig. Deler av planverket kan likevel være unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Dette omfatter for eksempel opplysninger som av hensyn til sikkerhet og beredskap eller personvern ikke skal være allment tilgjengelige.

Kommunen gjennomfører fortløpende en verdivurdering av informasjonen i planverket, og vurderer behov for skjerming i tråd med gjeldende regelverk, herunder offentlighetsloven og sikkerhetsloven.

Kommunedirektøren har ansvar for at verdivurdering av informasjon gjennomføres og at tilstrekkelige tiltak for informasjonssikkerhet er etablert.

Følgende typer informasjon skal vurderes særskilt:

  • pasient- og brukerinformasjon
  • personopplysninger til ansatte
  • kontaktinformasjon til nøkkelpersonell og varslingslister
  • detaljerte ressursoversikter og kritiske kapasiteter
  • tiltakskort og operative rutiner
  • informasjon om sårbarheter i infrastruktur og tjenester
  • opplysninger fra samarbeidspartnere

Tips for lokal tilpasning

I utgangspunktet er all informasjon i kommunen offentlig, også beredskapsplanen. Det er gode grunner til at beredskapsplaner bør være tilgjengelig for kommunens innbyggere.

Planen kan inneholde informasjon som av ulike grunner ikke skal være tilgjengelig for offentligheten, enten fordi det faller inn under noen av unntakene i offentlighetsloven, eller fordi det er informasjon som kan utgjøre en risiko for rikets sikkerhet. Dette er viktige vurderinger som må gjøres tidlig i prosessen og som kommunen må huske på underveis.

Det kan være en god ide å samle eller konsentrere informasjon som må beskyttes i egne vedlegg eller i egne avsnitt.

Eksempler på informasjon som kan være taushetsbelagt eller sensitiv, er varslingslister med kontaktinformasjon, detaljerte ressursoversikter og tiltakskort.

  • Sikkerhetsgradert informasjon skal behandles særskilt. Se veiledningsmateriell på nettsiden til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
  • Avklar hvordan verdivurdering og skjerming av informasjon skal gjennomføres i praksis, og hvem som har ansvar for oppfølging.
  • Etabler rutiner for lagring, distribusjon og tilgangsstyring av skjermet informasjon.

4. Hvilke hendelser dekker planen?

Kommunens samlede planverk for helse- og omsorgsberedskap skal dekke krav i lover og forskrifter, og omfatte tiltak for å håndtere kartlagte risikoer og sårbarheter.

Følgende hendelser er særlig vurdert gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser og er blant de hendelser som planen ivaretar:

  • < Fylle inn > 

Planen er samordnet med overordnet beredskapsplan for kommunen.

Planen dekker ikke spesifikke behov og tiltak ved sikkerhetspolitiske kriser og krig. < Dette er behandlet i en egen, skjermet, delplan.  >

Merknad

  • En kjerne i planen bør være: Tiltak for ressursmobilisering og -omdisponering, prioritering av tjenester og omlegging av drift til ekstraordinære behov ved kriser, katastrofer og krig.
  • Vær særlig oppmerksom på forventninger om å kunne frigjøre sengeplasser ved mulig tilstrømming av pasienter ved ekstraordinære hendelser, inkludert i en krigssituasjon.
  • Spesifikke planer og tiltak for sikkerhetspolitiske kriser og krig skilles ut i egen plan, og skjermes for innsyn i samsvar med krav og føringer i overordnet plan for kommunen, og iht. krav i offentlighetsloven og sikkerhetsloven med forskrifter.

5. Hvilke virksomheter dekkes av planen?

Planen gjelder for følgende kommunale virksomheter og tjenester:

  • kommuneoverlegefunksjonen og samfunnsmedisinsk beredskap
  • smittevern
  • fastlegetjenesten og legevakt
  • hjemmetjenester
  • sykehjem og helsehus
  • svangerskap- og barselomsorg, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og helsestasjon for ungdom
  • tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne
  • tjenester for psykisk helse og rus
  • psykososial beredskap og oppfølging (inkludert psykososialt kriseteam, kommunale psykologer og evakuerings- og pårørendesenter)
  • habilitering og rehabilitering
  • helsetjenester i fengsel

Tips for lokal tilpasning

  • Tilpass listen over tjenester og virksomheter til kommunens faktiske organisering, slik at den omfatter alle helse- og omsorgstjenester i kommunen.
  • Ta med tjenester som ytes av private eller ideelle leverandører på vegne av kommunen.
  • Avklar hvilke tjenester som er mest kritiske ved langvarig krise. Disse bør merkes spesielt.
  • Vurder behov for egne delplaner for særlig særskilte behov.

6. Prinsipper for krisehåndtering

6.1 Forslag til vurdering

Krisehåndteringen skal bygge på mål og prinsipper fastsatt i overordnet beredskapsplan for kommunen.

Merknad

Tekstforslaget nedenfor må tilpasses rammene nevnt ovenfor. Vurder også om det er hensiktsmessig (behov for) å ta inn omtale av prinsippene i planen for helse- og omsorgsberedskap eller om det er tilstrekkelig å henvise til overordnet beredskapsplan.

Ved enhver uønsket hendelse skal følgende inngå i vurderingene på alle ledernivå:

  • Gjør umiddelbart en grovvurdering av hva som har skjedd og vurder konsekvenspotensialet.
  • Iverksett nødvendig varsling og tiltak i samsvar med beredskapsplaner/tiltakskort.

Ha lav terskel for varsling ved usikkerhet. Mobiliser nok ressurser tidlig for å forebygge underkapasitet, og tenk samtidig utholdenhet over tid (kontinuitetsplanlegging).

  • Etabler felles situasjonsforståelse og vurder konsekvenspotensialet i hendelsen (beste fall og verste fall). Vurder og iverksett tiltak og vær i forkant.

Iverksett tiltak som kan ha positiv effekt, også dersom du er usikker på om det er nødvendig. Pass samtidig på kompenserende tiltak for å unngå uheldige virkninger.

Vurder om det er særskilte behov for oppfølging av sårbare grupper. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser og handlinger som berører barn.

  • Del informasjon og kommuniser aktivt internt i egen kommune, med helseforetak, nabokommuner, frivillige organisasjoner, statsforvalteren, Forsvaret og andre aktører. Informer innbyggere og media.
  • Vær framoverlent i vurderingen av hvem som bør informeres, hvordan spørsmål effektivt kan svares ut og sørg for tilpasset kommunikasjon med ulike brukere og behov.
  • Evaluer og tilpass tiltakene underveis.

Tips for lokal tilpasning

  • Beskriv kommunens praksis for å etablere situasjonsforståelse og vurdere utvikling i hendelser.
  • Beskriv samhandling med nødetater, helseforetak, frivillige, nabokommuner, Forsvaret, private og statsforvalter.
  • Beskriv hvordan evaluering og tilpasning av tiltak underveis i en krisehåndtering skal gjennomføres.
  • Tilpasset informasjon til barn og unge og deres foreldre. Informasjonen må vektlegge å trygge foreldre, slik at de blir i stand til å trygge barna.
  • Vurder hvilke (ytterligere) føringer som er viktig å kommunisere.

6.2 Møter i krise- og beredskapsledelse

Gjennomføring av møter i kriseledelse, sektor- og virksomhetsledelse følger kommunens overordnede beredskapsplan og tilhørende tiltakskort.

Møtefrekvens og oppfølging tilpasses hendelsens alvorlighetsgrad og utvikling.

6.3 Loggføring og annen dokumentasjon

Loggføring ved hendelser skal følge krav og føringer i kommunens overordnede beredskapsplan.

Om krisestøtteverktøyet ikke er tilgjengelig, skal manuell logg benyttes i tråd med føringer i < overordnet plan > og krav og behov innenfor helse- og omsorgstjenestene.

6.4 Papirkopi eller digital lagring som er uavhengig av ordinær strøm og ekom

Nødvendige papirkopier (eller digitale løsninger som er uavhengig av ordinær strøm- og ekom-forsyning) av planer, tiltakskort mv. finnes oppdatert og tilgjengelig på både våre faste lokasjoner og forberedte, alternative (reserve-) lokasjoner.  

7. Rettslig grunnlag

Følgende lover og forskrifter utgjør det sentrale rettslige grunnlaget for kommunens ansvar innen helse- og omsorgsberedskap:

Videre bygger kommunens plan på nasjonale helseberedskapsplaner og faglige veiledere, herunder:

Tips for lokal tilpasning

  • Oversikten over lover, forskrifter, planer og veiledere er ikke uttømmende.
  • Ved særskilte hendelser, kan det være behov for å legge til annet relevant regelverk i det rettslige grunnlaget. Enkelte kommuner kan også være pålagt eksempelvis krav om planer for krigsutflytting m.v.
  • Inkluder andre lover, forskrifter, eventuelle nasjonale vedtak og veiledere som er relevante for kommunen.
  • Ta inn egne referanser til lokale avtaler og samarbeidsavtaler med andre, slik som interkommunalt samarbeid, avtaler med helseforetaket (helsefellesskapet), frivillige organisasjoner og private.

8. Ansvar og myndighet

8.1 Ansvar og fullmakter på de ulike nivåene i organisasjonen

Ved kriser og katastrofer er kommunen organisert i < tilpasses > tre nivåer:

  • Nivå 1: Kommunens kriseledelse, som ifølge overordnet beredskapsplan for kommunen ledes av < for eksempel kommunedirektøren > og er organisert med følgende deltakere < fylles inn >. Omtales i administrativ og operativ plan som «kriseledelsen»
  • Nivå 2: Sektorledelse, som ledes av < for eksempel kommunalsjef > og er organisert med følgende deltakere < fylles inn >.
  • Nivå 3: Virksomhetsledelse, som ledes av < virksomhetsleder > og har forhåndsdefinerte personer til å ivareta følgende funksjoner < fylles inn >.

Følgende ansvar og fullmakter er tildelt på de ulike nivåene:

  • < Fylles ut >
  • < Fylles ut >
  • < Fylles ut >

Videre er følgende roller tildelt følgende fullmakter:

  • < Kan for eksempel gjelde for kommuneoverlegen og leder av psykososialt kriseteam >

Selv om det er iverksatt krisehåndtering på et høyere nivå, kan det være tjenester og virksomheter som ikke er berørt av hendelsen. Tjenester som ikke er berørt fortsetter med sin normale drift og normale kommunikasjonslinjer, om ikke annet er bestemt.

Tips for lokal tilpasning

  • Avklar ansvar, roller og fullmakter opp mot kommunens overordnede beredskapsplan.
  • Beskriv stedfortrederordninger for nøkkelroller.
  • Tilpass organisering til kommunens ledelsesstruktur og eventuelle interkommunale ordninger.
  • Tydeliggjør fullmakter knyttet til personell, arbeidstid og ressursdisponering.

Kommunens overordnede ledelse har ansvar for beredskapsplanlegging og krisehåndtering, jf. overordnet beredskapsplan.

Sektor- og virksomhetsledere skal sikre oppdaterte ROS-analyser og beredskapsplaner, samt gjennomføre øvelser og kompetansehevende tiltak.

Sektorledelsen har ansvar for å vurdere hendelser, iverksette nødvendige tiltak og sikre håndtering på riktig nivå.

Virksomhetsledere har ansvar for beredskap og gjennomføring av tiltak i egen virksomhet.

Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver og bidrar med faglige vurderinger, særlig ved smittehendelser og andre hendelser med betydning for liv og helse. Se: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommuneoverlege

Kommunens kommunikasjonsfunksjon skal legge til rette for samordnet og korrekt informasjon til ansatte, befolkning og media.

8.2 Grunnlag for å utøve sin rolle og ansvar på sektor- og virksomhetsnivå

Sektor- og virksomhetsledere har ansvar for at nødvendige beredskapsplaner, tilpasset eget ansvarsområde, er utarbeidet, oppdatert og kjent for ansatte (og eventuelt relevante innleide). Dette skal også dekke tiltak lokalt ved evakuering.

Virksomheter som yter tjenester til hjemmeboende skal ha oversikt over brukere som har behov for assistert evakuering, og rutiner for hvordan dette skal håndteres.

Byggetegninger for institusjoner, bofellesskap og personalbaser, skal være lett tilgjengelige. Nødutganger skal være markert. Byggetegninger overleveres også til brannvesenet.

Virksomhetene skal være forberedt på å håndtere alvorlige hendelser, herunder:

  • opprettholde og tilpasse tjenestetilbudet
  • ivareta brukere, pårørende og ansatte
  • håndtere økt belastning og endrede behov over tid
  • sikre kontinuitet ved bortfall av kritisk infrastruktur

Det skal være prosedyrer for kontinuitet i tjenestene og beredskap ved fravær av personell og bortfall av kritisk infrastruktur, digitale fag- og informasjonssystemer eller andre avgjørende innsatsfaktorer.

Tips for lokal tilpasning

  • Avklar hvem som har økonomiske fullmakter ved beredskap og krise. Vurder om dette skal stå i helseberedskapsplanen eller om det framgår av kommunens overordnede beredskapsplan.
  • Vurder behov for særskilte beredskapsmidler eller reserveposter.

9. Organisering av tjenestene

9.1 Krav til organisering, styring og ledelse

Kommunen skal organisere, styre og lede beredskapsarbeidet, på en måte som gjør at kommunen kan tilby sivile og militære nødvendige tjenester ved kriser og katastrofer i fredstid og under krig.

Kommunen skal kunne:

  • gi nødvendig helsehjelp og nødvendige tjenester til alle som oppholder seg i kommunen (sivile og militære)
  • diagnostisere og behandle sykdom og skade
  • forebygge og behandle sosiale problemer og yte innbyggerne sosiale tjenester
  • yte helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
  • sørge for psykososial oppfølging ved og etter ulykker, kriser og katastrofer
  • etablere og drifte evakuerte- og pårørendesenter (EPS) ved behov

Innenfor alle virksomhetsområdene skal beredskapsplanleggingen organiseres med tilstrekkelige ressurser, forankring og støtte i ledelsen, og følges opp av ledelsen med en fungerende internkontroll.

Omdisponering av eksisterende og mobilisering av nye ressurser krever at kommunen både har forberedte avtaler og planer, og har en organisasjon som gjør at vi fleksibelt finner alternative løsninger ved ulike typer kriser. Dette organiserer vi i vår kommune, slik: < fylle inn tekst >

Merknad

  • De som arbeider i tjenestene bør inkluderes i arbeidet med planene, og være godt kjent med relevant innhold.
  • Selv om sosiale tjenester faller utenfor denne malen, finner vi det riktig å ta med dette hensynet her, da det framgår i sosialtjenesteloven § 16 første ledd at sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

9.2 Organisering av tjenester som yter helse- og omsorgshjelp

< Legg inn en kort omtale av hvordan tjenestene er organisert i kommunen. Tenk relevans for beredskap og krisehåndtering. >

9.3 Avhengigheter, sårbarheter og prioriteringskriterier

Kommunens evne til å opprettholde helse- og omsorgstjenester i en beredskapssituasjon er avhengig av tilgang til kritiske innsatsfaktorer og samspill mellom flere systemer og aktører.

Svikt i en innsatsfaktor gir ofte konsekvenser for flere deler av tjenesten, og samtidige hendelser kan forsterke sårbarhetene. Kommunen planlegger derfor for, og har oversikt over sentrale avhengigheter og sårbarheter, herunder:

  • personell og kompetanse
  • legemidler og medisinske produkter
  • digital infrastruktur og digitale informasjonssystemer, herunder spesielt beregnet for helse- og omsorgstjenestene 
  • kritisk infrastruktur, slik som elektronisk kommunikasjon, kraftforsyning, vann og avløp, og transport
  • samhandling med spesialisthelsetjenesten

Ved situasjoner med knapphet på ressurser skal prioriteringer i helse‑ og omsorgstjenestene baseres på følgende kriterier:

  • Alvorlighet: Tiltak skal prioriteres etter forventet konsekvens for liv og helse. Tjenester som er nødvendige for å forebygge eller begrense alvorlig sykdom, skade eller død, skal gis høyest prioritet.
  • Nytte: Tiltak skal vurderes ut fra forventet effekt. Tiltak som gir størst helsegevinst for den enkelte og for befolkningen samlet, skal prioriteres.
  • Ressurs: Tiltak skal vurderes opp mot ressursbruk. Tiltak som gir god effekt sett i forhold til ressursbruk, og som bidrar til best mulig samlet utnyttelse av tilgjengelige ressurser, skal prioriteres.

Prioriteringene skal være faglig forsvarlige, forholdsmessige og dokumenterte. Sårbare grupper, personer med særskilte behov og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører barn.

Prioritering av tjenester og ressurser skal skje i tråd med kommunens øvrige planverk og beslutningsstruktur, og inngå som en sentral del av situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag i kriseledelse og operativ ledelse.

Tips for lokal tilpasning

9.4 Krise over tid og kontinuitet i tjenestene

Langvarige hendelser stiller økte krav til planlegging, ledelse og ressursdisponering, og innebærer særlig risiko for belastning på personell og svikt i tjenestene dersom tiltak ikke tilpasses fortløpende.

Kommunen skal derfor sikre kontinuitet i tjenestene, herunder:

  • opprettholde kritiske funksjoner
  • tilpasse tjenestetilbudet til tilgjengelig kapasitet
  • sikre forsvarlig bemanning og ivareta ansatte
  • opprettholde tilgang til kritiske innsatsfaktorer
  • planlegge for opptrapping og nedskalering av tiltak

Ved langvarige hendelser skal ledelsen fortløpende vurdere situasjonen, tilpasse prioriteringer og vurdere behov for ekstern bistand.

Nærmere gjennomføring av tiltak, herunder omdisponering av ressurser og opprettholdelse av drift, framgår av operativ plan og tilhørende tiltakskort.

Tips for lokal tilpasning

9.5 Samordning av planer og samhandling med eksterne aktører

Ut over at kommunens helseberedskapsarbeid skal være samordnet med øvrig kommunalt planverk, vil kommunen ha behov for å samordne helseberedskapsplanene med blant annet:

  • nødetatene
  • nabokommunene
  • spesialisthelsetjenesten
  • Forsvaret
  • frivillige organisasjoner, eventuelle interkommunale ordninger med videre
  • barnehager og skoler

Kommunen skal ha oversikt over relevante avtaler, kontaktpunkter og samarbeidsarenaer, og disse skal holdes oppdatert og øves jevnlig.

Tips for lokal tilpasning

  • Avklar hvilke samarbeidspartnere som er mest relevante for helse- og omsorgstjenestene og hvordan samarbeidet skal fungere i praksis.
  • Sørg for oppdaterte avtaler, kontaktpunkter og ansvar for oppfølging av samarbeid.
  • Beskriv hvordan bistand og kontakt etableres med eksterne aktører ved behov.
  • Legg til rette for jevnlig øving og samarbeid gjennom relevante arenaer.

10. Tilgang på ressurser i helse- og omsorgssektoren

10.1 Interne ressurser

Kommunen skal ha oversikt over tilgjengelige ressurser i helse- og omsorgstjenesten, herunder personell, kompetanse og relevant beredskapskapasitet. Oversikten skal gi grunnlag for å vurdere kapasitet, behov for prioritering og mulighet for omdisponering av ressurser ved økt belastning eller bortfall av kapasitet.

Helse- og omsorgstjenesten skal kunne tilpasse bruk av egne ressurser for å sikre forsvarlig drift av prioriterte tjenester.

Nærmere føringer for samlet ressursdisponering på tvers av sektorer framgår av kommunens overordnede beredskapsplan.

Interne ressurser i helse- og omsorgssektoren:

  • < Legg inn en kortfattet oversikt over interne kapasiteter med referanse til hvor detaljert informasjon er tilgjengelig >
  • < Legg inn en kortfattet oversikt over særskilt intern kompetanse med referanse til hvor detaljert informasjon er tilgjengelig >
  • < Legg inn en kortfattet oversikt /referanse til særskilte arbeidstids-/beredskapsavtaler, samt når og hvordan disse avtalene kan aktiveres >

Tips for lokal tilpasning

  • Kommunen skal ha oversikt over egne ressurser og sikre at disse kan mobiliseres og disponeres effektivt ved uønskede hendelser og kriser. Dette omfatter personell, lokaler, utstyr og øvrige kritiske innsatsfaktorer. 
  • Legg inn oversikt over eget personell med relevant nøkkelkompetanse som til daglig jobber med andre oppgaver. Erfaring fra pandemien viste at dette er nyttig for omdisponering internt i kommunen ved særlige behov. Vurder fordeler og ulemper ved omdisponering av personell.
  • Beskriv hvordan ressurser kan omdisponeres ved behov.
  • Vær kreativ og se muligheter i støtte fra personell i andre kommunale sektorer, næringslivet og frivillige organisasjoner.
  • Pass samtidig på å ha oversikt over personell som er mobilisert til tjeneste for Forsvaret eller Sivilforsvaret. Sikre at informasjonen er unntatt offentlighet.

10.2 Eksterne tilgjengelige ressurser

Helse- og omsorgstjenesten skal ha oversikt over relevante eksterne samarbeidspartnere og kunne melde behov for bistand i linjen som grunnlag for prioritering og beslutning.

Ekstern bistand kan være nødvendig ved hendelser som overstiger tilgjengelig kapasitet og skal inngå som del av kommunens samlede ressursutnyttelse.

Nærmere ansvarsforhold, rutiner for anmodning, koordinering og oppfølging av ekstern bistand, samt oversikt over avtaler og kontaktpunkter, framgår av kommunens overordnede beredskapsplan.

Kommunen har etablert avtaler og samarbeid med eksterne aktører, herunder leverandører, helseforetak og nabokommuner:

  • <Fyll inn>

Tips for lokal tilpasning

  • Oppdater oversikt over aktører, avtaler og kontaktpunkter minimum årlig.
  • Kvalitetssikre kontaktinformasjon jevnlig, for eksempel ved testvarsling.
  • Avklar ansvar for dialog, anmodning og koordinering av bistand.
  • Sørg for jevnlig dialog med eksterne aktører også utenom hendelser.
  • Avklar roller, kapasitet og tilgjengelighet ved langvarige eller samtidige hendelser.
  • Vurder egen oversikt for faglige rådgivningsmiljøer (Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Mattilsynet med flere.)
  • Ved mobilisering av personell: Dersom personellet ikke har helsefaglig bakgrunn, må et minimum av kunnskap sikres for at tjenesten fortsatt skal være faglig forsvarlig. Dette er også viktig i et pasientsikkerhetsperspektiv. 
  • Nasjonalt senter for aldring og helse har laget et e-læringskurs for ufaglærte i helse- og omsorgstjenestene: Dette må jeg kunne - Nasjonalt senter for aldring og helse. Det anbefales at personell uten nødvendig kompetanse gjennomfører denne e-læringen, før de begynner å jobbe i tjenesten.
  • Se nasjonale planer og føringer, herunder nasjonal helseberedskapsplan.

Kommunen kan ved behov innhente bistand fra følgende eksterne aktører og ressurser, slik som helseforetak, andre kommuner, leverandører av helse-, omsorgs- og sosialtjenester, apotek og leverandører av legemidler og medisinske produkter, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og private tannleger, frivillige organisasjoner, politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet og Forsvaret, og leverandører av IKT-tjenester. Det kan avtales prioritet om eksempelvis gjenoppretting etter utbrudd med leverandører av strøm, vann og elektronisk kommunikasjon.

Bistandsanmodning til Forsvaret skal sendes til og vurderes av statsforvalteren.

Samarbeidsavtaler kan for eksempel inngås med:

  • Helseforetak om mottak, behandling og utskrivning av pasienter, samt faglig rådgivning og bistand ved større hendelser.
  • Nabokommuner om personell, lokaler og tjenester ved kapasitetsoverskridende hendelser.
  • Apotek og leverandører om prioriterte leveranser av legemidler, medisinske produkter og personlig verneutstyr.
  • Frivillige organisasjoner om støtte til evakuering, transport, bemanning og omsorgstiltak.
  • Private aktører om tilgang til kompetanse, transport, lokaler, maskiner eller teknisk utstyr.
  • Fylkeskommunal tannhelsetjeneste og private tannleger ved behov for tannhelsefaglig bistand, personell med helsekompetanse eller tilgang på egnende lokaler.

11. Varsling og iverksetting av umiddelbare tiltak

11.1 Grovvurdering og beslutning om å varsle og mobilisere

Den som først blir kjent med en hendelse, skal uten ugrunnet opphold varsle nærmeste leder eller definert beredskapsfunksjon.

Sektorledelsen vurderer hendelsens omfang, mulige konsekvenser og behov for videre oppfølging, herunder behov for mobilisering av ressurser og etablering av beredskap på virksomhets-, sektor- eller kommunenivå.

Ved behov for overordnet koordinering eller prioritering av ressurser, vurderes etablering av kommunens kriseledelse. Vær proaktiv i vurderingen om å varsle kommunal kriseledelse.

Nærmere framgangsmåte for grovvurdering, varsling og mobilisering framgår av sjekkliste i operativ plan.

11.2 Ansvar og fullmakt ved varsling og iverksetting

Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for at kommunen har etablerte og fungerende varslingsrutiner.

Kriseledelsen har ansvar for å:

  • beslutte oppskalering av beredskap
  • sikre at varsling skjer på riktig nivå
  • følge opp at varslingen er tilstrekkelig gjennom hendelsesforløpet

Sektor- og virksomhetsledelse har ansvar for å:

  • vurdere hendelser innen eget ansvarsområde
  • iverksette nødvendige tiltak
  • bidra til koordinert håndtering ved behov

Alle ansatte skal melde fra om uønskede hendelser i tråd med etablerte rutiner.

Tips for lokal tilpasning

  • Beskriv hvordan varsling skal gjennomføres mellom virksomhetsleder, sektorledelse og kriseledelse. Lag et eget tiltakskort for varsling. Ta høyde for bortfall av elektronisk kommunikasjon.
  • Se Nasjonal helseberedskapsplan for oversikt over nasjonale aktørers roller.

11.2.1 Varsling internt i kommunen

Kommunen skal ha tydelige og effektive interne varslingslinjer som sikrer rask etablering av riktig håndteringsnivå og tilstrekkelig situasjonsforståelse.

Sektorer og virksomheter skal varsle videre i linjen ved behov for koordinert håndtering.

Kommuneoverlegen skal varsles ved hendelser som kan påvirke befolkningens helse.

Nærmere rutiner for intern varsling framgår av operativ plan.

Kommunen skal ha tydelige og effektive interne varslingslinjer. Intern varsling skal bidra til rask etablering av ledelse, tilstrekkelig situasjonsforståelse og riktig håndteringsnivå.

11.2.2 Varsling til psykososialt kriseteam

Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam iverksettes ved behov.

Beslutningsmyndighet og nærmere rutiner for aktivering framgår av kommunens plan for psykososial beredskap og tilhørende tiltakskort.

Tips for lokal tilpasning

  • Det psykososiale kriseteamet, eventuelt annen organisering av arbeidet ved kriser, bør omtales i en egen plan for psykososial oppfølging. Planen bør klargjøre sammenhengen mellom kommunens ordinære tjenesteytelse og beredskapsansvaret, og omfatte de hendelser der teamet aktiveres, uavhengig av hendelsenes omfang.
  • Vurder hvem som til enhver tid skal ha oversikt over deltakere i kommunens psykososiale kriseteam, og disse må kjenne retningslinjer for varsling og aktivering av teamet.
  • I store byer vil det ofte være formålstjenlig å ha bydelsvise psykososiale kriseteam, mens det i små kommuner kan være hensiktsmessig å etablere interkommunale kriseteam. 
  • Aktiveringen av kriseteamet vurderes opp mot hvordan ordinære tjenester i kommunen (fastlege, psykisk helsetjeneste mv.) kan stille opp, for eksempel i eller utenom ordinær arbeidstid.
  • Lokal tilpasning må ta hensyn til om kommunen har egen plan som gjelder det psykososiale kriseteamet.

11.2.3 Varsling til kommuneoverlegen

Kommuneoverlegen skal varsles ved hendelser som kan påvirke befolkningens helse.

Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenestene, fastleger og legevakt skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen ved:

  • smittsom sykdom og utbrudd (se smittevernplan)
  • større uønskede hendelser eller ulykker med konsekvenser for liv, helse eller helsetjenestens kapasitet
  • andre forhold som kan medføre betydelig risiko for befolkningens helse

Varslingen skal være så konkret som mulig og danne grunnlag for videre vurdering av tiltak og eventuelt behov for oppskalering av beredskap.

11.3 Varsling til og fra eksterne, inkludert ved særskilte hendelser

Ekstern varsling skal bidra til samordnet innsats, tilgang til ressurser og felles situasjonsforståelse.

Ved enkelte hendelser skal særskilte varslingsrutiner benyttes. Dette kan blant annet gjelde hendelser innen smittevern, IKT, vannforsyning eller personopplysningssikkerhet.

Oversikt over relevante varslingslister og prosedyrer framgår av < forslag: operativ plan >.

Varsling skal skje i tråd med gjeldende regelverk og etablerte samarbeidsavtaler.

Nærmere beskrivelser av varslingslinjer, kontaktpunkter og gjennomføring framgår av < legge inn >.

Tips for lokal tilpasning

  • Se blant annet til samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

12. Kommunikasjon

12.1 Intern informasjonsdeling

Sektorens kriseledelse avtaler med kommunens kriseledelse hvem som har ansvar for deling av informasjon med eksterne samarbeidspartnere.

Kriseledelsen må ha tilgjengelige nødnett-terminaler og telefoner for å sikre kommunikasjon med egne tjenester i kriser.

Tips for lokal tilpasning

  • Sjekk at sektoren har rutiner for deling av informasjon med:
    • kommunens kriseledelse
    • kommunens ledelse – hvis det ikke blir etablert sentral kriseledelse i kommunen
    • kommunens kommunikasjonsansvarlige
    • egne tjenester og virksomheter
    • relevante kommunale virksomheter
    • sektorens samarbeidspartnere
    • andre interessenter
    • Avklar hvem som har ansvar for å dele informasjon med eksterne samarbeidspartnere.
    • Sørg for oppdaterte kontaktlister.
    • Sørg for at kriseledelsen har tilgang på nødnetterminaler og eventuelt satellittelefoner og andre kommunikasjonsløsninger og at alle i kriseledelsen øvet i bruk av disse verktøyene.
    • Kartlegg og beskriv hvilke verktøy som er tilgjengelige i tilfelle bortfall av mobilnett og internett og hvem som har ansvar for dem. Hvor er fasttelefonene? Hvor er kommunens satellittelefoner og hvem har ansvar for å sjekke at de er ladet opp, har ekstra batterier og fungere som de skal? Har kommunen VHF-radio? Finnes det private VHF-radioer som kommunen kan rekvirere?

12.2 Kommunikasjon med innbyggere, ansatte og media

I en krise skal kommunen kommunisere med:

  • berørte og involverte personer
  • pårørende hvis det er aktuelt
  • egne ansatte
  • innbyggerne i kommunen
  • media

Kommunikasjon betyr å:

  • lytte til gruppene nevnt over
  • kartlegge hva de trenger av informasjon
  • gi informasjon og råd

Sektorens kriseledelse avtaler med kommunens ledelse hvem som:

  • samordner kommunikasjonsarbeidet
  • har ansvar for kommunikasjon med målgruppene nevnt over
  • uttaler seg til media om situasjonen

Kommunen har forberedte kommunale informasjonspunkter, til bruk for eksempel ved bortfall av elektronisk kommunikasjon, på følgende steder:

  • < fylle inn >

For nærmere retningslinjer for intern og ekstern kommunikasjon vises det til kommunens plan for krisekommunikasjon.

Tips for lokal tilpasning

  • Vurder hvordan kommunikasjon med pårørende og berørte grupper skal ivaretas.
  • Ivareta behov for tilpasset informasjon.
  • Se kapittel om kommunikasjon i Nasjonal helseberedskapsplan.
  • Gode kunnskapskilder er blant annet:
    • Veileder krisekommunikasjon (DSB) og tilbud gjennom DSBs kurssenter.
    • Hvordan nå ut med informasjon til personer med innvandrerbakgrunn (IMDi).
    • Verktøykasse for oversettelse av informasjon (FHI).
    • Veileder psykososial beredskap: Kommunikasjon og media (Helsedirektoratet).
    • Veileder om kommunale informasjonspunkter ved bortfall av elektronisk kommunikasjon (DSB).
  • I en krise vil mellom andre disse nettsidene være viktig å vise til: Helsenorge, Ung.no og ulike myndigheters nettsider.

13. Kommunens plan for psykososiale kriseteam

Kommunen har et psykososialt kriseteam som kan mobiliseres ved hendelser som berører innbyggere, pårørende eller arbeidstakere. Varsling og mobilisering skjer i henhold til gjeldende varslingslister. Hele, eller deler av teamet trer inn ved kriser, ulykker og katastrofer i stedet for, eller som et supplement til, de øvrige ordinære tjenestene i kommunen. Det kan være hendelser av mindre omfang, som kan virke traumatiserende for enkeltpersoner, familier og nettverk innen kommunen. Psykososialt kriseteam vil i tillegg aktiveres som en del av kommunens helseberedskap ved store hendelser og katastrofer.

Kriseteamet skal i akuttfasen gi psykososial støtte, bidra til å identifisere personer med behov for oppfølging, og støtte berørte og innsatspersonell.

Nærmere beskrivelse av organisering, oppgaver og tiltak framgår av kommunens plan for psykososial beredskap < forslag: legge inn lenke >.

Tips for lokal tilpasning

  • Plan for psykososiale kriseteam bør angi kriseteamets administrative tilknytning, formål, oppgaver og funksjon. Rutiner bør være klare og operasjonaliserte.
  • Vurder om kommunens psykologer kan innarbeides som en del av planen.
  • Funksjonen med å følge opp egne arbeidstakere kan også ivaretas av bedriftshelsetjeneste eller annet. Tilpass planen etter valgt løsning.

14. Ivaretakelse av egne ansatte

Involverte ledere på alle nivå skal ved krisehåndtering ivareta behov for hvile, forsvarlige arbeidsforhold, utstyr og beskyttelse mv.

Etter hendelser skal operativ ledelse:

  • sørge for debrief og systematisk oppfølging av berørte arbeidstakere
  • vurdere behov for videre individuell oppfølging
  • benytte psykososialt kriseteam, bedriftshelsetjeneste eller andre relevante ressurser ved behov
  • vurdere behov for ivaretakelse av medlemmer av psykososialt kriseteam

Oppfølging av arbeidstakere skal ses i sammenheng med kommunens psykososiale beredskap og øvrige HMS‑rutiner.

Nærmere tiltak og praktisk gjennomføring skal framgå av relevante tiltakskort i operativ del av helseberedskapsplanen, samt eventuelle egne planer og tiltak ved de enkelte virksomhetene.

Tips for lokal tilpasning

  • Må ses i sammenheng med, og tilpasses til mål og rammer i overordnet beredskapsplan for kommunen.
  • Avklar ansvar og rollefordeling for oppfølging av arbeidstakere (lederlinje, HR, bedriftshelsetjeneste og psykososialt kriseteam).
  • Etabler rutiner for debrief og strukturert oppfølging etter alvorlige hendelser.
  • Sikre ordninger for arbeidstid, hvile og rotasjon ved langvarige hendelser.
  • Vurder prosess for samarbeid med tillitsvalgte og verneombud i oppfølging av arbeidstakere ved langvarige og belastende hendelser.
  • Vurder terskler for når ansatte skal tilbys psykososial oppfølging. Avklar hvordan arbeidstidsordninger kan organiseres ved beredskap innenfor arbeidsmiljølovens rammer, og hvordan eventuelle unntak fra arbeidstidsbestemmelsene kan benyttes der lovens vilkår er oppfylt, samt håndteres og dokumenteres.

15. Normalisering, oppfølging, evaluering og forbedringsarbeid

Når en hendelse er under kontroll, skal kriseledelsen < alternativt xxx > vurdere om håndteringen kan tilbakeføres til ordinær drift. Vurderingen baseres på om det fortsatt er behov for koordinert innsats på overordnet nivå.

Kriseledelsen skal sikre oversikt over berørte personer og vurdere behov for videre medisinsk og psykososial oppfølging. I dette arbeidet benyttes relevante fagressurser og nasjonale faglige råd.

Snarest mulig, og senest innen < xxx>, etter en hendelse, og også etter beredskapsøvelser, skal det gjennomføres og dokumenteres en evaluering.  Her følges kommunens ordinære opplegg for evalueringer, inkludert psykososial oppfølging.

Som støtte anvendes evalueringsskjema fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Forbedringspunkter skal følges opp i egne tiltaksplaner og legges til grunn for oppdatering av ROS-analyser og beredskapsplaner.

< Fylles inn > har hovedansvar for at evaluering gjennomføres og følges opp innenfor helse- og omsorgsberedskap.

Nærmere rutiner for oppfølging og evaluering framgår av < fylles inn >.

16. Kompetanse og øvelser

Kommunen gjennomfører et felles kompetanse- og øvelsesprogram for opplæring og kompetansebygging, se < henvise til hvor denne finnes >.

Tips for lokal tilpasning

  • Beredskapsplanen skal holdes oppdatert, øves og tilpasses erfaringer og læring fra gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser, evalueringer, øvelser og hendelser.
  • Bruk kommunens beredskapsråd (og samarbeid innenfor rammen av helsefellesskapene) til aktiv dialog og trygghet på roller og ansvar med relevante samvirkeaktører, slik som helseforetakene, frivillige organisasjoner, politi og sivilforsvar, Heimevernet/Forsvaret og private virksomheter.

17. Utarbeidelse, godkjenning og revisjon av denne planen

Planen er behandlet og vedtatt i kommunestyret < xxx >.  

Planen skal revideres ved øvelser, etter uønskede hendelser, organisatoriske endringer eller andre forhold som tilsier dette.

Planen skal senest revideres < xxx >, jf. kap. xx.

Tips for lokal tilpasning

  • Det skal komme fram av planen hvor ofte planen og ROS- analysen den bygger på skal evalueres og oppdateres, og evaluering og oppdatering skal dateres og dokumenteres, jf. § 2 i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid.
  • Sørg for at revisjon kobles til øvelser, hendelser og ROS‑arbeid.
  • Også ved endringer i lovverk, nasjonale føringer eller kommunens organisering skal planen vurderes oppdatert som del av kommunens system for internkontroll og beredskapsarbeid.

18. Vedlegg

18.1 Oversikt over samlet planverk innen helse- og omsorgsberedskap i kommunen

< Forslag til enkelt skjema og et utvalg relevante delplaner >

Delplan for:

Ansvarlig enhet

Sist oppdatert

Operativ del av helseberedskapsplanen

  

Delplan xxx

  
   
   
   

Noen forslag nedenfor:

Operativ del

Operativ del er et arbeidsverktøy for ledere og nøkkelpersonell som håndterer uønskede hendelser og kriser i helse- og omsorgstjenesten. Planen støtter virksomhetsledelse, sektorens operative ledelse og kommunens kriseledelse i å mobilisere ressurser og iverksette nødvendige tiltak for å sikre forsvarlig drift.

Operativ del beskriver organisering av beredskapsledelse, håndtering av sentrale tiltak og omdisponering av ressurser, og brukes sammen med tiltakskort som konkretiserer gjennomføringen.

Plan for samfunnsmedisinsk beredskap og CBRNE-hendelser

Denne planen beskriver kommunens beredskap innen samfunnsmedisin, herunder håndtering av hendelser knyttet til kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive forhold (CBRNE). Planen omfatter ansvar, organisering, samhandling og aktuelle tiltak.

Plan for psykososial beredskap

Denne planen beskriver hvordan kommunen skal ivareta behovet for psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. Planen redegjør for lovgrunnlag, ansvar, organisering og sentrale prinsipper for arbeidet.

Smittevernplan, inkludert planlegging for pandemi

Denne planen beskriver kommunens arbeid med smittevern, herunder hvordan ansvar er forankret i regelverk, hvilke ressurser som er tilgjengelige, og hvordan kommunen samarbeider med relevante aktører. Planen omfatter både smittevern i normalsituasjon og ved økt beredskap.

Planen beskriver også kommunens oppfølgingsoppgaver som følge av Nasjonal plan mot alvorlige smittehendelser og pandemier, se < lenke >.

Plan for situasjoner med pågående livstruende vold (PLIVO)

Denne planen beskriver håndtering av situasjoner med pågående livstruende vold (PLIVO), herunder samhandling mellom nødetatene og kommunale tjenester. Planen omfatter også tiltak for hendelser knyttet til blant annet skoler og større arrangementer.

Plan for større arrangement i kommunen

Denne planen bygger på DSBs veiledning og beskriver roller, ansvar og tiltak ved hendelser knyttet til større folkeansamlinger, både organiserte og uorganiserte.

Plan for trusler, sikkerhetspolitiske kriser og krig

Denne planen beskriver virksomhetens beredskap for hendelser knyttet til trusler, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Planen omfatter overordnede prinsipper, ansvar og organisering, samt håndtering av økt belastning på helse- og omsorgstjenestene.

Planen skal bidra til å sikre at kommunen er forberedt på økt tilstrømming av personer og behov for prioritering av tjenester ved ekstraordinære hendelser, samt at kommunen har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere mer alvorlige og komplekse situasjoner enn i normalsituasjon.

Krisekommunikasjonsplan

Denne planen beskriver hvordan virksomheten skal kommunisere internt og eksternt ved uønskede hendelser eller kriser.

18.2 Sjekkliste for grovvurdering etter mottatt varsel

Forslag nedenfor. Naturlig å bygge på mal i kommunens overordnede beredskapsplan.

Etablere rask situasjonsforståelse

Hva har skjedd?

Hva, hvor, når, hvem, hvordan?

Hva har blitt gjort så langt?

Hvilke tiltak er iverksatt?

Hva er status?

Personer, ressurser, drift, behov osv.?

Vurder potensiell konsekvens og utvikling

Rask vurdering

Hvordan kan situasjonen utvikle seg uten tiltak? Hva er mest sannsynlig?

Konsekvens for liv og helse nå og ved umiddelbar utvikling?

Konsekvens for drift, kapasitet og omdømme nå og ved umiddelbar utvikling?

Plan for kriseledelse og sektoren/virksomhetsledelsen

Varsle internt og eksternt

Hvem må varsles? Behov for ekstra ressurser? Behov for samordning?

Logistikk

Hvor skal kriseledelse, sektorledelsen og/eller virksomhetsledelsen møtes?

Avklar møteform (fysisk/digital)

Forberedelser til første møte

Hvem gis ansvar for hva?

Spesielle forhold

Særskilte behov

Varsling for bestemte hendelser? Skjerming av informasjon?

18.3 Egenberedskap av kritiske innsatsfaktorer – for sektor

< Eksempel >

Behov

Volum

Hvor

Kontaktinformasjon

Drikkevann

Angi kapasitet (liter/døgn reserve)

Vannverk / institusjoner

 

Personlig verneutstyr (PVU)

Angi lagerstatus (f.eks. antall sett / dager)

Sentrallager / institusjoner

 

Medisinske produkter (legemidler, vaksiner, oksygen og utstyr)

Angi kritiske beholdninger

Institusjon / helsestasjon / legevakt / lager

 

Forbruksmateriell (hansker, desinfeksjon, engangsutstyr)

Angi beholdning / forbruk per døgn

Lager / virksomheter

 

Mat og drikke

Angi kapasitet (måltider per døgn / lagerdager)

Kjøkken / institusjoner/avtale med matvarebutikk

 

<Fyll inn>

<Fyll inn>

<Fyll inn>

 

18.4 Begreper

Kriseledelsen

Kriseledelsen er kommunens overordnede strategiske ledelse ved større eller sektorovergripende hendelser. Kriseledelsen har ansvar for samordnet håndtering på tvers av sektorer, prioritering av ressurser, ekstern samhandling og overordnet kommunikasjon.

Sektorledelse og virksomhetsledelse

Den ledelsesfunksjonen som etableres på virksomhets- eller sektornivå for å håndtere uønskede hendelser innen eget ansvarsområde. Ledelsen skal sørge for situasjonsforståelse, iverksette nødvendige tiltak og sikre forsvarlig drift innen virksomheten, samt gi råd til kommunens ledelse om behov for eskalering og etablering av kommunens kriseledelse.

Krise

Kriser eller krisesituasjoner er hendelser eller situasjoner som innebærer en uønsket og ofte plutselig avvikssituasjon, og som kan true eller svekke viktige samfunnsfunksjoner, verdier og interesser. Slike hendelser preges av usikkerhet, tidspress og behov for koordinering og ekstraordinære beslutninger, og kan ramme enkeltpersoner, grupper eller lokalsamfunn.

Katastrofe

Katastrofe er en ulykke eller hendelse av stort omfang, der mange mennesker rammes samtidig, og hvor behovet for helsehjelp i en periode overstiger de tilgjengelige ressursene i det berørte området. Katastrofer krever ekstraordinær innsats, samordning og eventuell bistand utover lokal kapasitet.

Tiltakskort

Tiltakskort er kortfattede, forhåndsdefinerte handlingsanvisninger som skal støtte rask og korrekt håndtering av uønskede hendelser. Tiltakskort beskriver prioriterte tiltak ved hendelser med høy hastegrad, og er ment å brukes i situasjoner med tidspress og behov for raske beslutninger.

 Tiltakskortene er basert på kommunens risiko- og sårbarhetsanalyser og utfylles ved behov av prosedyrer.

Prosedyre

Prosedyre er en dokumentert beskrivelse av hvordan en konkret oppgave eller aktivitet skal utføres, og inngår som del av kommunens kvalitetssystem. Prosedyrer gir mer detaljerte føringer enn tiltakskort og brukes både i ordinær drift og ved beredskap. Prosedyrene skal bidra til forsvarlig, ensartet og etterprøvbar praksis.

Først publisert: 18.06.2026 Siste faglige endring: 18.06.2026 Se tidligere versjoner