Rådgivende enhet for russaker

Kommunen skal ha en rådgivende enhet for russaker (forkortet RER). Enheten er en helse- og omsorgstjeneste og helse- og omsorgstjenestelovens regler gjelder, herunder krav til forsvarlighet og kvalitetsarbeid.

Formålet med oppmøte hos kommunens RER er at møtet skal ha en forebyggende virkning mot videre rusmiddelbruk. RERs primære oppgave er å gi generell informasjon, råd og veiledning om rusmiddelbruk til personer som ilegges oppmøte. Det å gi generell informasjon, råd og veiledning om rusmiddelbruk er ikke å regne som helsehjelp, selv om RER inngår i kommunens helse -og omsorgstjeneste.

Enhetens ansvar og oppgaver er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 c. RER har ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er: satt som vilkår av påtalemyndigheten for en bestemt strafferettslig reaksjon i medhold av straffeloven § 37 bokstav j, eller fastsatt som vilkår i en ungdomsplan i medhold av konfliktrådsloven § 25

Oppmøte hos RER kan bare besluttes i saker om bruk, erverv, oppbevaring eller besittelse av narkotika til egen bruk.

RER har en viktig funksjon i arbeidet med å følge opp ungdom med rusmiddelutfordringer som er under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i medhold av konfliktrådslovens kapittel IV. Disse straffereaksjonene kan ilegges ungdom som er mellom 15 og 18 år på gjerningstidspunktet, og innebærer at ungdommene må følge tiltak i en ungdomsplan over en gitt periode. I saker hvor rus er en utfordring, kan møter i RER være et viktig tiltak i ungdomsplanen.

Innholdet i veiledningen som gis i RER skal være av forebyggende, helsefremmende og motiverende karakter. Ved behov kan personen etter eget samtykke henvises videre til helsehjelp og oppfølging i andre deler av helse- og omsorgstjenestene.

Rådgivende enheter for russaker kan ha en funksjon som kontaktpunkt i det tverrsektorielle rusforebyggende arbeidet. God kjennskap til, og godt samarbeid med relevante sektorer er sentralt. Se nærmere informasjon i kapittel Rådgivende enhet for russaker- også en rolle i det rusforebyggende arbeidet.

Organisering

RER organiseres innenfor kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunen står fritt til å velge organisering og innretning av RER ut fra lokale forhold og behov. Enheten kan for eksempel organiseres som en egen funksjon, eller organiseres integrert med andre deltjenester, tiltak eller team. 

RER trenger ikke å være en fysisk enhet i form av en egen avdeling e.l. i kommunen, men kan være en funksjon organisert i fellesskap med et allerede eksisterende tjenestetilbud i kommunen. I arbeidet med å utvikle enheten tilpasset brukernes ønsker, anbefales det å samarbeide med bruker og pårørendeorganisasjon(er) i utviklingen av tilbudet, se Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet. Små og mellomstore kommuner kan for eksempel inngå interkommunalt samarbeid om funksjonen (regjeringen.no).

Informasjon om rådgivende enhet for russaker

Kommunen bør gjøre kontaktinformasjon til RER synlig og tilgjengelig på sine nettsider. Hva som inngår i RERs lovpålagte oppgave og ansvarsområde bør også komme klart frem. Informasjonen bør få frem at enheten er en helse- og omsorgstjeneste, men at enhetens lovpålagte ansvar er å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 (lovdata.no) første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår. Oppmøte hos enheten innebærer å motta en samtale i form av veiledning, som ikke skal være ytelse av individuell helsehjelp. Dersom det er uklarheter og spørsmål om selve vilkåret for oppmøte eller ruskontroll, må dette rettes til påtalemyndigheten i det enkelte politidistrikt.

Tilstrekkelig fagkompetanse skal sikres

Kommunen skal tilrettelegge RER slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenesten, se helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d (lovdata.no). Relevant utdanningsbakgrunn vil være helse- og sosialfaglig, pedagogisk eller psykologisk utdanning og kompetanse om barn og ungdom. Det er viktig med kompetanse om mestring, motivasjon, ambivalens og endringsarbeid, samtalen som verktøy, brukermedvirkning og om å koordinere samarbeid med andre tjenester. Tverrfaglig kompetanse og god kjennskap til andre relevante tjenester er viktig for å kunne gjennomføre enhetens formål og oppgaver. Oppgavene som enheten er pliktig å gjennomføre etter beslutning fra politi, påtale eller konfliktrådet, krever rusfaglig kompetanse og god kjennskap til disse sektorenes ansvarsområder. Se nærmere beskrivelse av konfliktrådets straffereaksjoner for ungdom og kontaktinformasjon til konfliktrådene (konfliktraadet.no). Det bør sikres at de som skal gjennomføre samtaler med barn og ungdom har opplæring og veiledning i Motiverende intervju eller tilsvarende. Personellet bør ha god oversikt over det samlede helse- og sosialfeltet i kommunen, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og tiltak i regi av ideelle og frivillig aktører og organisasjoner.

Det bør tilstrebes god kjennskap til spesifikke rusmidler, og lokale utfordringer knyttet til rusmidler, miljøer og trender.

Støtte til kommunene ved implementering av rådgivende enhet for russaker

Kommunene kan få råd og veiledning av statsforvalter og kompetansesentrene på rusfeltet (Korus) inkludert råd og veiledning rundt innholdet i samtalen.

Ta kontakt med:

• Statsforvalter for bistand til implementeringsstøtte i form av råd og veiledning rundt de ytre rammebetingelsene.
• KORUS for bistand til implementeringsstøtte i form av faglige råd og veiledning rundt innholdet i samtalen, kompetansehevingstiltak knyttet til kjernekompetanse i møte med barn og unge, digitale kurs, verktøy og nettverkssamlinger.

Samtaler hos RER

Innkalling til oppmøte hos RER

Oppmøte hos RER er en strafferettslig reaksjon. Påtalemyndigheten i politiet formidler informasjon til rådgivende enhet om at en person er ilagt vilkår om oppmøte ved RER, og RER kaller personen inn til oppmøte og eventuelt til ruskontroll dersom dette er satt som vilkår.

Påtalemyndigheten i politiet har ansvaret for å formidle informasjon om vilkår eller henvisning til oppholdskommune, alternativt avklare med aktuelle kommuner hvilken kommune som er ansvarlig for å møte personen.

RER kaller inn den det gjelder etter beskjed fra påtalemyndigheten i politiet. Innkalling til oppmøte skal være skriftlig, men enheten bør også forsøke å oppnå kontakt på telefon, og i særskilte tilfeller benytte oppsøkende virksomhet.

Om oppmøte hos RER

Oppmøte ved rådgivende enhet for russaker anses ikke som helsehjelp, men som en strafferettslig reaksjon. Det betyr at oppmøte ikke skal nedtegnes i pasientjournal. Oppmøte eller manglende oppmøte hos enheten skal derfor ikke nedtegnes i pasientjournal, men registreres på annen måte i kommunens administrative system. Kommunen beslutter selv hvilket administrativt system oppmøte skal lagres i. Det er tilstrekkelig å notere om vilkåret om oppmøte er oppfylt eller ikke i det administrative systemet.

Eksempel på slikt administrativt system kan være kommunens arkivsystem eller saksbehandlingssystem. Informasjonen skal lagres i henhold til de krav som gjelder for personsensitive opplysninger.

Gjennomføring av samtale i RER

• Samtalen bør gjennomføres som fysiske møter, men kan gjennomføres digitalt for eksempel der det er lange geografiske avstander.
• Fleksibilitet i oppmøtested: enheten kan vurdere å gjennomføre møtene utenfor enhetens kontor, eksempelvis et sted etter personens eget ønske.
• Møtet gjennomføres som en samtale med fokus på samarbeid og relasjonsbygging.
• Enheten informerer om bakgrunnen for at vedkommende er der, og at enheten har taushetsplikt.
• Enheten gir vedkommende kunnskapsbasert informasjon om virkninger og risiko ved bruk av ulike rusmidler og tryggere bruk av rusmidler.
• Enheten informer om ulike tjenestetilbud i kommunen og i spesialisthelsetjenesten og lokale frivillige/ideelle tilbud.
• Dersom vedkommende har en annen kulturell tilknytning, tas det hensyn til relevante kulturelle faktorer hos vedkommende og eventuelt familien, og informasjonen i møtet tilpasses deretter (uit.no)
• Dersom vedkommende ønsker helsehjelp, kan rådgivende enhet henvise til andre deler av helse- omsorgstjenestene for vurdering av hjelpebehov.
  • Vedkommende bør få tilstrekkelig informasjon til å kunne ta et informert valg om ønsket helsehjelp.
  • Helsehjelp som tilbys av andre deler av helse- og omsorgstjenestene kan omfatte individuell kartlegging av rusmiddelbruk, helsetilstand, livssituasjon og andre hjelpebehov.

Se nyttige tips for metode om samtaler her:

• Motiverende samtale/Motiverende intervju (MI) (korus.no)
• 10 råd for å ha gode samtaler med ungdom om rus (ruspolitikk.no)
• Bekymret for noen (rusinfo.no)
• Se utfyllende om rusinformasjon på Rusinfo og Weedensenteret

Dersom personen ønsker helsehjelp kan den gjennomføres av RER dersom enheten har nødvendig fagkompetanse, men det anbefales at helsehjelpen gjennomføres av andre deler av tjenestetilbudet, eventuelt andre personer i kommune eller spesialisthelsetjenesten. Dette er for å skille mellom oppmøtet som er en straffereaksjon, og hjelpetilbudet vedkommende får i etterkant i helse- og omsorgstjenesten.

Oppfølging av vedkommende gjennomføres blant annet etter Helsedirektoratets veiledere: Psykisk helse- og rusarbeid for voksne og/eller Psykisk helsearbeid barn og unge.

Vilkår for oppmøte

Vilkåret er oppfylt når vedkommende har møtt opp til samtale én gang.

• Dersom vedkommende ikke møter skal politi eller påtale gis melding om dette.
• Meldinger til påtalemyndigheten i politiet skal skje på samme måte som når personsensitive opplysninger overføres til personer/tjenester utenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette kan skje via brev, sendt enten per post eller via annen sikker dialog mellom virksomheter, slik som Altinn. Dersom brev sendes via Altinn må kommunen ha opprettet egen virksomhet i Altinn. Hjemmel for videreformidling av opplysninger til påtalemyndigheten er helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9b.
• Det er påtalemyndighetens oppgave å kontrollere om vilkår er brutt, og om dette eventuelt skal få ytterligere strafferettslige konsekvenser.
• Det er ikke hjemmel for videreformidling av helseopplysninger (knyttet til eventuell helsehjelp som gis ved, eller utenfor enheten) til påtalemyndigheten, med mindre pasienten eller brukeren samtykker til det.

Referanse: Helsepersonelloven – Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett (lovdata.no)

Ruskontroll

Ruskontroll kan settes som vilkår for påtaleunnlatelse eller betinget dom. Pålegg om ruskontroll hos rådgivende enhet er ilagt som en del av en strafferettslig reaksjon.

Vilkår om ruskontroll

• Prøvetaking som følger av påtaleavgjørelse eller dom skal tas som sanksjonære prøver og følge Prosedyrer for rusmiddeltesting.
• Påtalemyndigheten i politiet er rekvirent av rusmiddelprøvene. Rådgivende enhet har ansvar for gjennomføring av rusmiddelprøvene, mens melding om prøvesvaret går direkte fra laboratoriet til rekvirent (påtalemyndigheten i politiet). Den som gjennomfører rusmiddeltestingen, bør så langt det lar seg gjøre ikke samtidig ha vedkommende i behandling.

Påtalemyndigheten og domstolen kan sette vilkår om oppmøte for RER, inkludert vilkår om gjennomføring av rusmiddelkontroll. Dersom det er uklarheter og spørsmål om selve vilkåret for oppmøte eller rusmiddelkontroll, må dette rettes til påtalemyndigheten i det enkelte politidistrikt.

Om ruskontroll

• Sanksjonære prøver er ikke helsehjelp eller medisinske prøver.
• Påtalemyndigheten i politiet bestemmer at rusmiddelkontroll skal utføres, og er derfor rekvirent og mottaker av prøvesvar. Rekvirent
• (påtalemyndigheten i politiet) avgjør hvilket biologisk materiale som skal avgis, og hvilke stoffer det skal analyseres for.
• Rådgivende enhet har ansvar for å sørge for gjennomføring av rusmiddelkontrollen. Dette betyr at enheten har ansvar for at prøvetakingen gjennomføres forsvarlig og i henhold til prosedyre for sanksjonære prøver. Det vises til Prosedyrer for rusmiddeltesting.

Med sanksjonære prøver menes prøver hvor positivt analyseresultat alene kan føre til alvorlige sanksjoner eller til tap av tilbud og/eller rettigheter. Rusmiddeltesting er satt som vilkår for påtaleunnlatelse etter straffeloven § 37 bokstav d, jf. straffeprosessloven § 69, eventuelt som vilkår for en betinget dom etter straffeloven § 37 bokstav d. Resultatet av prøven kan medføre sanksjoner.

Nettsiden Farmakologiportalen angir oppdatert informasjon om hvilke laboratorier som utfører rusmiddelanalyser.

Rekvirent (påtalemyndigheten i politiet) har ansvar for å informere prøvegiver om prøvetakingen. Informasjonen må blant annet inneholde hvordan prøvetakingen skal skje, at prøven er sanksjonær, samt omfanget og hyppighet av prøvetakingen. Rådgivende enhet må også få denne informasjonen for å kunne gjennomføre rusmiddelkontrollen. I tillegg må rekvirent (påtalemyndigheten i politiet) informere prøvegiver om hvilke konsekvenser det kan få dersom rusmidler påvises, hva som skjer dersom vedkommende unnlater å møte til rusmiddelkontroll, og om det er flere enn rekvirenten som skal motta kopi av prøvesvaret. Påtalemyndigheten i det enkelte politidistrikt kan kontaktes dersom det er spørsmål om selve vilkåret for rusmiddelkontroll.

Prøvesvar sendes direkte fra laboratoriet til rekvirent (påtalemyndigheten i politiet). Dette betyr at rådgivende enhet ikke nødvendigvis får vite resultatet av prøven. Andre opplysninger om gjennomføring av rusmiddelkontroll (dato, type test osv.) skal ikke lagres i journal, men lagres ved enheten i et administrativt saksbehandlingssystem etter gjeldene regler for sensitive personopplysninger.

Enheten anbefales å ta kontakt med laboratorier for nærmere råd og veiledning om sanksjonære prøver, samt for oversendelse av eventuelt utstyr for prøvetaking. Dersom prøvetaking skjer hos fastlegekontor etter avtale med kommunen må det presiseres at dette ikke kan føres i pasientjournal. Det må presiseres at det heller ikke kan føres i pasientjournal at prøve er tatt. Helsepersonell som har vedkommende i behandling, eller har en nær relasjon til vedkommende kan ikke pålegges å ta prøvene. Pasientens fastlege er derfor ikke egnet prøvetakingssted.

Rusmiddelkontroll av personer under 18 år

• Ungdom mellom 15 og 18 år kan også pålegges både oppmøte og rusmiddelkontroll ved enheten som vilkår for påtaleunnlatelse eller betinget dom.

Helsepersonelloven § 12 tredje ledd pålegger lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør å foreta rusmiddelprøve av personer under 18 år der politiet anmoder om det.

Referanse: Helsepersonelloven – Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse (lovdata.no)

Finansiering av rusmiddelkontroll ved RER

• Kommunen fakturerer den instansen som har overført saken til den rådgivende enheten med vilkår om rusmiddelkontroll, det vil si politi- eller påtalemyndighet.
• Rekvirent (politi og påtalemyndighet) har ansvar for å informere prøvegiver om prøvetakingen, herunder hvordan prøvetakingen skal skje, og hvilke konsekvenser det får for prøvegiver dersom bruk av rusmidler påvises, eller dersom personen unnlater å møte til avtalt rusmiddeltesting.
• Rekvirent fastsetter omfang og hyppighet av rusmiddeltesting, hva slags prøve som skal tas, og hvor lenge en person skal avgi rusmiddelprøver.
• Rådgivende enhet (kommunen) er prøvetaker, og har ansvar for at prøvetakingen utføres i samsvar med kravene til sanksjonære prøver som følger av prosedyre for rusmiddeltesting.
• Rekvirent (lokal påtalemyndighet) bærer kostnadene ved rusmiddeltesting.

Prøvetakingen som følger av vilkår ved betinget påtaleunnlatelse av rettssikkerhetshensyn, må utføres i samsvar med kravene til sanksjonære prøver jf. veilederen Prosedyrer for rusmiddeltesting.

Referanse: Prosedyrer for rusmiddeltesting.

Innkalle foresatte

Foresattes tilstedeværelse ved strafferettslig oppmøte og rusmiddelkontroll for personer under 18 år reguleres ikke av helselovgivningen, men av politiets regelverk:

• Siden foreldrene allerede er kjent med påtaleunnlatelsen ved skriftlig underretning fra politiet, jf. påtaleinstruksen § 18-3, kan også RER innkalle foreldre/foresatte dersom de vurderer dette som hensiktsmessig.
• Praksis er at siktede og eventuelle verge (for eksempel i tilfeller der siktede er mindreårig) mottar skriftlig underretning om utstedt påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69, samt om eventuelle vilkår som er satt for påtaleunnlatelsen. Dette følger av Påtaleinstruksen § 18-3.

Referanser

• Helse- og omsorgstjenesteloven - Kapittel 3. Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester (lovdata.no)
• Straffeloven - Kapittel 6. Fengselsstraff (lovdata.no)
• Påtaleinstruksen (lovdata.no)

Rådgivende enhet for russaker – også en rolle i det rusforebyggende arbeidet

Kommunen har ansvar for en helhetlig planlegging og samordning av det rusforebyggende arbeidet lokalt. Kommunens ansvar for forebygging er forankret i en rekke ulike lover og lokale regelverk. Folkehelseloven setter krav til et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid, der oversikt over kommunens helsetilstand og påvirkningsfaktorer er hovedelementer. Revidert lov trer i kraft 1. januar 2026.

Innenfor rammene av lovverket vurderer den enkelte kommune hvilke roller de ulike velferdstjenestene bør ha i det rusforebyggende arbeidet. Kommunen vurderer også hvordan velferdstjenestene i fellesskap kan bidra til å forebygge lokale problemer og utfordringer. Et sentralt formål med kommunens samlede forebyggende arbeid er å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge.

RER er en lovpålagt helse- og omsorgstjeneste med et lovpålagt mandat om å møte og veilede personer om rusmidler, der dette er i lagt som en strafferettslig reaksjon. På bakgrunn av den rusfaglige kompetansen som enheten bør inneha for å oppfylle sitt lovpålagte mandat, kan RER egne seg til å ha flere roller og oppgaver i det helhetlige rusforebyggende arbeidet i kommunen. Det er opp til den enkelte kommune selv å vurdere hvilke oppgaver, roller og funksjoner det eventuelt er hensiktsmessig å legge til RER, utover den lovpålagte oppgaven som følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 c.

Eksempler på funksjoner, roller og oppgaver i det rusforebyggende arbeidet kan blant annet være:

Kontaktpunkt i det rusforebyggende arbeidet

Som følge av at det er mange aktører innenfor det rusforebyggende arbeidet, kan det være behov for at ulike tjenester og aktører enkelt kan komme i kontakt med en instans som har kompetanse og lokal kunnskap om ungdomskultur og rusmidler, rusmiddelbruk og bruksmønstre, samt oversikt over aktører, tilbud og muligheter innenfor det rusforebyggende arbeidet. Rådgivende enhet kan være et slikt kontaktpunkt i kommunens rusforebyggende og helsefremmende arbeid, både som en tjeneste hvor tjenester og aktører kan ta kontakt, og gjennom tiltak rettet mot undergrupper eller miljøer. Ett eksempel på dette er å rådgi lokalt konfliktråd med oversikt over og informasjon om aktuelle tilbud i ulike saker.

Eksempler på tjenester og interessenter som kan nyttiggjøre seg av RER som et kontaktpunkt og for råd- og veiledningskompetansen, er skoler og andre utdanningsinstitusjoner, bruker- og pårørendeorganisasjoner/råd, frivillig sektor, barnevern, SLT-koordinator, politiet, konfliktrådet, kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten, hjemmetjenesten, helsestasjon, skolehelsetjenesten, sykehjem og fastleger og kommunens koordinerende enhet (lovdata.no) m.fl.

Proaktiv rolle i det rusforebyggende arbeidet på gruppenivå

ER kan ta et ansvar på befolknings- og gruppenivå i det forebyggende arbeidet ved å oppsøke arenaer der disse gruppene er. RER kan veilede om skadelig bruk av lovlige og ulovlige rusmidler til:

• elever og studenter
• foreldre
• pårørende
• relevante møtesteder (skoler, ungdomsklubber og andre tjenester) mv.

Råd og veiledning til befolkningen i kommunen

RER kan gi innbyggere informasjon, råd og veiledning om rus, rusmidler og tjenestetilbud. Det kan være vanskelig for innbyggere i kommunen å finne frem til informasjon og kunnskap om kommunens rusforebyggende arbeid. Videre er det mange ulike aktører, både offentlig, private og ideelle, som driver informasjons- og veiledningsarbeid om rusmidler og rusforebyggende arbeid. Ikke minst i digitale kanaler tilbys store mengder informasjon og med påstander av varierende kvalitet og kunnskapsforankring. 
 
RER kan også gi veiledning og eventuelt bistand til å komme i kontakt med kommunens og spesialisthelsetjenestens tilbud ved rusmiddelproblematikk. 

Kunnskapskilder til bruk i det rusforebyggende arbeidet

Oppvekstprofilene, Folkehelseprofilene og Ungdata er viktige kunnskapskilder med lokale data innen rusfeltet. Indikatorene som presenteres i oppvekstprofilene er unike for hver enkelt kommune. I 2026 vil temaet for oppvekstprofilene være unge og rus. Lokale ressurser bør synliggjøres, for eksempel på nettsider, slik at kommunens tjenester og innbyggere vet hvor de kan få informasjon om lokale forhold om rus. 

Bruk av alkohol og illegale rusmidler

I 2024 oppga 47 % av 15–16-åringer at de hadde drukket alkohol siste 12 måneder mot 86 % av 1–30-åringer.