Helsepersonell bør gjennomføre legemiddelgjennomgang på en systematisk måte for å kvalitetssikre pasientens legemiddelbehandling
Se også eget råd om virksomhetsleders ansvar for rutiner angående når legemiddelsamstemming bør gjøres.
Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk.
Eksempler på dette:
- Eldre, multisyke pasienter og pasienter med mange legemidler, inkludert barn (spesielt innenfor barnehabilitering og psykisk helsevern)
- Pasientgrupper med nedsatt evne til egenomsorg eller begrenset tilgang til helsetjenester
- Det gjelder blant annet pasienter i rus- og psykiatriomsorg (ROP), personer med utviklingshemming og personer i kriminalomsorg (fengsel).
- Kompliserte legemiddelregimer
- Mistanke om terapisvikt eller manglende etterlevelse
- Bivirkninger eller uønskede interaksjoner
- Bruk av legemidler som krever tett oppfølging
- Nedsatt nyre- eller leverfunksjon
- Mistanke om at avvikende prøvesvar kan skyldes legemiddelbehandling
- Fysisk eller kognitiv funksjonssvikt, inkludert falltendens
- Sykdommer med behov for dynamisk endring av legemidler og dosering
- Langvarig bruk av vanedannende legemidler
- Årskontroll av eldre og pasienter med kroniske sykdommer som bruker legemidler
- Innmelding i kommunale pleie- og omsorgstjeneste eller multidoseordningen
- Ved begrensede leveutsikter og eventuelt behov for palliativ behandling
Legemiddelgjennomgang omfatter
- forberedelse
- systematisk vurdering av alle pasientens legemidler
- oppfølging
- dokumentasjon
- pasientinformasjon og opplæring
Helsepersonell bør vurdere tverrfaglig samarbeid ved gjennomføring av legemiddelgjennomgang. Se råd om kompetanse og råd om ansvarsfordeling og tverrfaglig samarbeid for helsepersonells mulige ansvarsområder i legemiddelgjennomgang.
Pasient bør medvirke når dette vurderes som hensiktsmessig, se råd om brukermedvirkning.
Forberedelse
Forberedelsene
- skal inkludere legemiddelsamstemming, eventuelt en kontroll av at legemiddellisten er oppdatert
- bør tilpasses pasientens tilstand og omsorgsnivå
Behovet for andre forberedelser vil variere. Utredning av pasientens tilstand gjennom kliniske undersøkelser, blodprøver og andre tester bør veies opp mot faren for overdiagnostikk og overbehandling.
Systematisk vurdering av alle pasientens legemidler
Helsepersonell gjør en systematisk vurdering av hvert enkelt legemiddel og en samlet vurdering av hele legemiddelbehandlingen. Vurderingen skal ta utgangspunkt i behandlingsmål som er tilpasset pasientens ønsker, diagnoser, tilstand og livssituasjon, inkludert forutsetning for god etterlevelse.
Bruk av sjekkliste eller flytskjema anbefales for å sikre at legemiddelgjennomgangen gjøres systematisk. Verktøy for beslutningsstøtte kan være nyttige supplement til den kliniske vurderingen.
Oppfølging
Det bør utarbeides en skriftlig plan for hvordan tiltak fra legemiddelgjennomgang skal følges opp og evalueres.
Planen bør
- inneholde aktuelle observasjoner av forventet virkning, samt eventuelle bivirkninger relatert til endring i legemiddelbehandlingen
- inkludere en tydelig ansvars- og oppgavefordeling
- kommuniseres til pasient, eventuelt pårørende og/eller helsepersonell med ansvar for oppfølging
Dokumentasjon
Gjennomført legemiddelgjennomgang og eventuelle begrunnede endringer skal dokumenteres i pasientjournal. Legemiddelliste må oppdateres og deles med pasienten og med helsepersonell med tjenstlig behov jamfør råd om legemiddelsamstemming.
Pasientinformasjon og opplæring
Ved endring i legemiddelbehandling trenger pasienten individuelt tilpasset informasjon som en del av legemiddelgjennomgangen.
- En oppdatert liste over legemidler i bruk bør gjennomgås slik at pasienten forstår hvorfor og hvordan hvert legemiddel skal brukes
- Ved tiltak som krever oppfølging, bør pasienten få en nøye innføring i hva vedkommende skal være oppmerksom på og eventuelt rapportere tilbake til lege
Ved oppstart med behandling som krever praktiske ferdigheter ved administrasjon, som for eksempel bruk av inhalatorer, sprøyter og øyedråper, bør praktisk opplæring ivaretas.
Hvis pasienten trenger hjelp til bruk av legemidlene, bør tilsvarende informasjon og opplæring gis til den/de som hjelper til med legemidlene. Dette er ofte pårørende eller sykepleier/vernepleier ansatt i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Forberedelse
Gjennomfør pasientintervju og klinisk undersøkelse hvis
- legen ikke kjenner pasienten
- pasienten har utviklet nye sykdomstegn eller symptomer
- journalopplysningene er mangelfulle
Pasientintervju og klinisk undersøkelse kan gjøres i samme konsultasjon som legemiddelgjennomgang, for eksempel hos fastlegen. Bruk av sjekkliste kan bidra til å kvalitetssikre pasientintervju og klinisk undersøkelse.
Gjennomgå pasientjournal, inkludert relevant informasjon om tidligere sykdommer, kritisk informasjon, epikriser, blodprøver og andre supplerende undersøkelser. Vurder behovet for nye undersøkelser. Kjernejournal gir tilgang til en samlet oversikt over viktig informasjon i møte med pasienter man ikke kjenner. Det kan være aktuelt å innhente relevant pasientinformasjon fra helse- og omsorgstjenesten.
Kartlegging av alkohol- og tobakksforbruk kan være relevant i forbindelse med legemiddelgjennomgang fordi noen legemidler interagerer med alkohol eller tobakk. Inviter pasienten til en samtale om alkoholvaner. Benytt eventuelt kartleggingsverktøy for å kvantifisere forbruket.
Vurder om svar fra tidligere blodprøver og legemiddelanalyser er tilstrekkelige eller om det er behov for å rekvirere nye prøver. Prøvesvar skal være relevante for kontroll av pasientens tilstand og legemidler. Unngå å ta prøver av gammel vane eller for sikkerhets skyld.
- Måling av s-kreatinin/eGFR er essensielt ved bruk av legemidler som utskilles i aktiv form via nyrene eller som kan påvirke nyrefunksjonen i ugunstig retning
- Måling av en alkoholmarkør, for eksempel fosfatidyletanol (PEth), kan vurderes i samråd med pasienten
- Serumkonsentrasjonen av legemidler kan i noen tilfeller være indisert å måle.
Eksempler hvor måling av serumkonsentrasjon kan vurderes:- legemidler med smalt terapeutisk vindu (for eksempel digoksin og litium)
- terapisvikt eller mistanke om dårlig etterlevelse
- uventede kliniske effekter
- kontroll av langvarig behandling (for eksempel ved bruk av psykofarmaka og antiepileptika)
Vurder behov (kostnad-nytte) for farmakogenetiske tester (CYP-tester og lignende). Svar på gentester er gyldig resten av livet. Genotyper med kritisk betydning for legemiddelbruk eller -dosering bør registreres i Kjernejournal med tanke på gjenbruk og deling. Eksempler hvor farmakogenetiske tester kan vurderes:
- Før noen typer risikabel eller langvarig behandling
- Ved uventet sterke bivirkninger eller mangelfull effekt ved normal dosering
- Ved store avvik i serumkonsentrasjonen av et legemiddel ved anbefalt dosering
Legg til rette for at pasienten kan delta i legemiddelgjennomgang:
- Avtal tid og sted med pasienten og andre aktuelle deltakere
- Sykebesøk eller videokonsultasjon kan være alternativer for pasienter med nedsatt forflytningsevne
- Avklar og planlegg eventuell bruk av digital kommunikasjon for å redusere pasientens behov for å reise
- bruk av videokonsultasjon skal ikke gå på bekostning av behovet for klinisk undersøkelse, blodprøver og supplerende undersøkelser
- Kartlegg pasientens ønsker og prioriteringer med spørsmålet "Hva er viktig for deg?"
- diagnoser, subjektive plager, livssituasjon, leveutsikter samt nytte og risiko ved behandlingen er aktuelle tema for å klargjøre overordnede behandlingsmål
Oppfordre pasienten til å ta med seg en liste med spørsmål om bruk av egne legemidler. Noen ganger, spesielt hos fastlegen, kan det være aktuelt å be pasienten om å ta med seg alle legemidler som oppbevares hjemme. Pasienten kan da få hjelp til å sortere ut uhensiktsmessige legemidler og legemidler gått ut på dato, samt få styrket sin kunnskap om praktisk bruk av egne legemidler, for eksempel bruk av sprøyter og inhalatorer
Samvalgsverktøy kan være nyttig ved viktige beslutninger om legemiddelbehandling. Helsenorge har en nyttig side om samvalg. Helse Sør-Øst har samlet informasjon om samvalg for helsepersonell på samvalg.no.
Systematisk vurdering av alle pasientens legemidler
Følgende punkter er aktuelle å vurdere ved legemiddelgjennomgang:
- Pasientens ønsker, behov, diagnoser, kliniske tilstand og livssituasjon
- Om indikasjon foreligger for hvert legemiddel (eventuelt begrunnelse for bruk utenfor godkjent indikasjon)
- Kontroll av eventuelle kontraindikasjoner
- Klinisk effekt for hvert legemiddel og for samlet legemiddelbehandling
- Legemidler for tidsbegrenset behandling eller kur – kontroller eller fastsett sluttdato
- Svar på blodprøver og andre tester med betydning for valg og dosering av legemidlene
- Dosering tilpasset nyre- og leverfunksjon, annen sykdom og eventuelt serumkonsentrasjon av legemidlet
- Hos barn er det viktig å justere dosering i henhold til endring i alder og vekt
- Bivirkninger i form av subjektive plager, kliniske tegn eller avvikende prøveresultater
- Interaksjoner mellom legemidler eller mellom legemiddel og sykdom, alkohol, tobakk og eventuelt matvarer samt kosttilskudd
- Analyseprogram for kontroll av legemiddelinteraksjoner er integrert i e-resept, de fleste elektroniske journalsystemene og via Legemiddelverket.no
- Funksjonssvikt som for eksempel tretthet, kognitivt svikt, delir, svimmelhet, fall og ernæringssvikt
- Bruk av risikable eller uhensiktsmessige legemidler i henhold til anerkjente kriteriesamlinger, for eksempel STOPP-2 (legemiddelhandboka.no) og The Norwegian General Practice - Nursing Home criteria (NORGEP-NH) for potentially inappropriate medication use (omsorgsforskning.brage.unit.no). Se flere eksempler under nyttige ressurser i kapittel for metode og prosess.
- Om pasienten har ubehandlede sykdommer eller plager som kan bedres med legemidler
- Ikke-farmakologiske tiltak som alternativ eller supplement til legemidler
- Legemiddelform og doseringsplan som forenkler bruk og fremmer etterlevelse
- Praktiske utfordringer med legemiddelhåndteringen – behov for hjelp, eventuelt multidose
- Vaksinasjonsstatus i vaksinasjonsregisteret SYSVAK
| Sjekkliste for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang (legemiddelverket.no) | Sjekkliste for fastleger |
| Interaksjonssøk (legemiddelverket) | Søkemotor som viser interaksjoner for legemidler til mennesker |
| Legemiddelsøk (legemiddelverket.no) | Database med legemidler som er godkjent i Norge. Inneholder blant annet lenke til legemidlenes preparatomtale (SPC) |
| Kunnskapsbasert oppslagsverk om barn og legemidler (koble.info | Oppslagsverk med uavhengig informasjon om dosering og bruk av legemidler til barn. Angir om doseringsanbefaling er utenfor norsk myndighetsgodkjenning. |
| Norsk legemiddelhåndbok (legemiddelhandboka.no) | Terapirettet oppslagsbok om legemidler som behandlingsalternativ |
| Interaktive søk på legemiddelbivirkninger |
Finne og prioritere tiltak
En legemiddelgjennomgang vil ofte avdekke legemiddelrelaterte problemer som må håndteres. Ved behov for flere endringer i legemiddbehandlingen vil det være hensiktsmessig å
- prioritere legemiddelrelaterte problemer med tanke på hvilke som er viktigst å løse først og planlegge gjennomføring
- gjøre én endring av gangen og observere virkningen av den
- unntak er hvis legemiddelgjennomgangen avdekker flere alvorlige legemiddelrelaterte problemer som det haster å korrigere
Eksempler på tiltak er nyttig
- Endring av dose for å oppnå bedre effekt, redusere bivirkninger eller tilpasse pasientens organfunksjon
- Bytte til et bedre egnet legemiddel for å oppnå bedre effekt, eller unngå bivirkninger eller interaksjoner
- Bytte til en bedre egnet legemiddelform, for eksempel
- depottabletter og faste kombinasjoner av virkestoffer for å forenkle bruk og etterlevelse
- mikstur eller plaster ved svelgevansker
- Avmedisinering eller prøveseponering, for eksempel ved
- ukjent indikasjon
- alvorlige bivirkninger
- uønskede interaksjoner
- uhensiktsmessig bruk
- dårlig etterlevelse
- ønske fra pasienten
- Endring av status for legemiddel fra fast bruk til ved behov
- Oppstart av nytt legemiddel ved påvisning av behandlingstrengende sykdommer eller plager
- Tiltak for å hjelpe pasienten til riktig bruk og god etterlevelse, for eksempel
- repetisjon av doseringstidspunkter
- bruk av hjelpemidler som doseringseske (dosett)
- multidose
- praktisk bruk av inhalatorer, sprøyter og lignende
- involvering av pårørende eller involvering av kommunale omsorgstjenester
- Kontroller pasientens vaksinasjonsstatus i SYSVAK
- Tilby pasienten manglende vaksiner i henhold til nasjonale anbefalinger (fhi.no)
- Avtal tid til vaksinering om den ikke kan gjennomføres i forbindelse med legemiddelgjennomgangen
Ved avmedisinering av legemidler som ikke lenger skal brukes, krever noen legemidler nedtrapping før seponering for å unngå potensielt alvorlige eller ubehagelige seponeringsreaksjoner. Opphør av interaksjoner ved seponering kan noen ganger gi økt eller redusert virkning av gjenværende legemidler. Mer informasjon om avmedisinering, inkludert tabeller med praktiske råd for nedtrapping finnes i kapittel legemiddelhåndbokas kapittel G27 Avmedisinering (legemiddelandboka.no).
Oppfølging
Følgende punkter bidrar til en god og systematisk oppfølging av legemiddelgjennomgang:
- Registrere symptomer og funn systematisk i journal
- Det kan ofte være hensiktsmessig å overlate systematiske observasjoner til pasienten eller pårørende som rapporterer sine funn tilbake til legen
- Hvis observasjonen overlates til pasient eller pårørende, må den være spesifikk og overkommelig – for eksempel ved regelmessig notering av symptomer, eller registrering av for eksempel kroppsvekt, blodtrykk eller glukosenivå
- Ved vesentlige endringer i pasientens legemiddelbehandling kan det være nyttig for fastlege å avtale ny kontroll for å vurdere effekt og bivirkninger gjennom samtale med pasienten og eventuelt klinisk undersøkelse, blodprøver og tester
- Ved mindre dosejusteringer, oppstart eller seponering av legemidler med liten risiko, kan legen gjøre en betinget avtale om at pasienten tar kontakt ved behov
- Ved opptrapping eller nedtrapping av doser er det viktig å gi pasienten skriftlig informasjon med
- nøye angitte doseendringer knyttet til dato eller ukedag
- entydige forholdsregler hvis problemer skulle oppstå
- Observasjon av pasient med tanke på klinisk forverring og eventuelle seponeringsreaksjoner er viktig ved nedtrapping og seponering av legemidler
- Bruk av kartleggings- og vurderingsverktøy eller tabeller for systematisk registrering av symptomer og kliniske tegn kan kvalitetssikre observasjon av tiltak igangsatt i legemiddelgjennomgang
- Kartleggingsskjemaer for symptomer som pasienten selv, eventuelt pårørende, kan fylle kan være nyttig for å få en oversikt over de symptomer pasienten opplever som mest plagsomme
- Digital kontakt eller telefonkontakt kan være nyttig ved behov for tilbakemelding til legen om virkninger av tiltak iverksatt i legemiddelgjennomgangen
Ved tverrfaglig samarbeid i kommunale pleie- og omsorgstjenester vil det være nyttig å diskutere evalueringspunkter i felles møter, for eksempel ved legevisitt.
Dokumentasjon
Dokumenter i pasientjournalen at legemiddelgjennomgang er gjennomført. Praktisk gjennomføring avhenger av virksomhetens elektroniske pasientjournal, kurveløsning og andre elektroniske samhandlingsverktøy.
- Lag et journalnotat som beskriver
- behovet for legemiddelgjennomgang
- hvor den ble gjennomført
- hvem som deltok
- hva som er vurdert i legemiddelgjennomgangen
- en liste over begrunnede tiltak i prioritert rekkefølge og hvordan de skal følges opp
- plan for oppfølgingen og hvem som har ansvar for den
- Oppdater lokal liste over legemidler i bruk og Reseptformidleren ved endringer, jamfør råd om legemiddelsamstemming
- Send legemiddellisten sammen med journalnotat til de som eventuelt hjelper pasienten med legemidlene
- Vaksinering i forbindelse med legemiddelgjennomgang registreres i SYSVAK (fhi.no)
Husk å melde alvorlige, uventede og ukjente bivirkninger. Mer informasjon om hva som skal meldes finnes på https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet. Meldeskjema finnes ved pålogging på www.melde.no.
Sykehus: Gi råd i epikrisen om nødvendig kontroll og oppfølging av pasientens videre legemiddelbehandling med klare ansvarsforhold.
Pasientinformasjon og opplæring
Følgende punkter kan være nyttig for å sikre at pasienten får tilpasset informasjon og opplæring:
- Informer om endringer i legemiddelbehandlingen og hvilken effekt og eventuelle bivirkninger pasienten skal være oppmerksom på
- Tilpass informasjonen etter mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, samt kultur- og språkbakgrunn
- Metoden Teach-back (kompeansebroen.no) der legen eller annet helsepersonell ber pasienten repetere informasjonen som er gitt, kan være nyttig å bruke for å forsikre seg om at pasienten har oppfattet viktig informasjon
- Forsikre deg om at pasienten behersker riktig bruk av legemidler som krever forholdsregler eller kommer i andre former enn tabletter, slik som sprøyter, inhalatorer, dråper, stikkpiller, kremer og salver
- Informere om eventuelle instruksjonsfilmer for riktig bruk av for eksempel inhalasjoner og injeksjoner - dette er tilgjengelig under preparatomtalen i Felleskatalogen
- Råd pasienten til å kontakte fastlegen, apoteket eller annet helsepersonell ved bivirkninger, eller andre utfordringer og spørsmål angående legemiddelbehandlingen
- Ved oppstart med nye legemidler innen visse terapigrupper, som hjerte- og karlegemidler, kan opplæringstiltaket Medisinstart på apotek (helsenorge.no) bestilles av lege eller pasient
- Pasienter som bruker inhalasjonslegemidler kan få veiledning om riktig bruk på apoteket (helsenorge.no)
- Informer om bruk av Kjernejournal og «Mine resepter» på helsenorge.no
- Vurder om pasienten har behov for skriftlig informasjon eller henvis til nettsider med ytterligere informasjon som kan bidra til trygg bruk av legemidler, for eksempel helsenorge.no
- Informer om muligheten for selv å melde bivirkninger til helsemyndighetene. Meldeskjema finnes ved pålogging på www.melde.no
Rådet er en videreføring av anbefalinger i Helsedirektoratets tidligere veileder om legemiddelgjennomgang og tidligere tiltakspakker om legemiddelgjennomgang fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7. Det tar i tillegg utgangspunkt i følgende:
- G24 Legemiddelgjennomgang (legemiddelhandboka.no)
- Läkemedelsgenomgångar för äldre ordinerade fem eller fler läkemedel – en vägledning för hälso- och sjukvården (2013-3-18) (socialstyrelsen.se)
- Äldre och läkemedel (socialstyrelsen.se)
- Medicingennemgang (sst.dk)
Vurdere behov for legemiddelgjennomgang
Et legemiddel som en gang var nyttig, kan bli uhensiktsmessig eller kontraindisert på grunn av for eksempel høy alder, redusert nyrefunksjon, nylig oppstått annen sykdom, eller at den opprinnelige indikasjonen ikke lenger er til stede. Dessuten endres behandlingsretningslinjer i tråd med ny kunnskap og utvikling av nye og bedre legemidler. Polyfarmasi kan medføre økt risiko for bivirkninger, interaksjoner og andre uønskede hendelser hvis ikke behandlingen følges godt opp. Omfattende bruk av legemidler og derav legemiddelrelaterte problemer forekommer ofte i den eldre befolkningen, og er et betydelig problem både hos sykehjemsbeboere og mottakere av hjemmesykepleie (Senter for omsorgsforskning, 2016). Derfor bør legemiddelbehandlingen revurderes med jevne mellomrom.
I rundskriv til legemiddelhåndteringsforskriften er det angitt at den som ordinerer legemidler må ta nødvendig tid for å avklare alle faktaopplysningene som er relevante og nødvendige før valg av legemiddel besluttes. Legemiddelhåndteringsforskriften omfatter all håndtering av legemidler i den offentlige og private helsetjenesten, samt all håndtering av legemidler som utføres av helsepersonell. Det betyr at bestemmelsene gjelder både private og offentlige virksomheter som yter helsehjelp og faller inn under virkeområdet til både spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.
Forberedelser
Omfanget av forberedelser til en legemiddelgjennomgang må sees i sammenheng med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven §4 (lovdata.no). Forberedelsene må tilpasses individuelt til pasientens behov og ønsker, og veies opp mot faren for overdiagnostikk og -overbehandling.
Vurdere legemiddelbruken
Å vurdere legemiddelbruken, samt å finne og prioritere tiltak for å løse legemiddelrelaterte problemer er viktig for at legemiddelgjennomgangen skal ha effekt (NICE, 2019; WHO, 2019).
Verktøy for beslutningsstøtte kan være nyttige, men forskning viser at de først og fremst kan brukes som et supplement og støtte til den kliniske vurderingen (NICE, 2019; Wang-Hansen, M.S et al, 2019).
Kampanjen Gjør kloke valg (legeforeningen.no) gir råd til helsepersonell og pasienter om å ta gjennomtenkte valg i diagnostikk og behandling.
Dokumentasjon
Helsepersonells journalføringsplikt følger av helsepersonelloven § 39 (lovdata.no). Pasientjournalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til den enkelte pasient, jamfør helsepersonelloven § 40 (lovdata.no). Forskrift om pasientjournal § 4 (lovdata.no) angir ytterligere krav til pasientjournalen. Videre angir pasientjournalforskriften § 6 (lovdata.no) hvilke kliniske og medisinske opplysninger det kan være relevant og nødvendig at fremgår av pasientens journal. Dette inkluderer opplysninger om behandling med legemidler, samt virkning og bivirkning av slik behandling. Bivirkningsregisterforskriften (lovdata.no) angir at helsepersonell skal sende bivirkningsmelding ved mistanke om sammenheng mellom en reaksjon og et legemiddel. Helsepersonell skal melde bivirkninger via melde.no, også når bivirkningene gjelder dem selv.
Oppfølging
Rundskrivet til legemiddelhåndteringsforskriften angir at regelmessig observasjon av pasient er en forutsetning for forsvarlig behandling. Med observasjon i denne sammenheng, menes både vurdering av pasientens tilstand før administrering av legemiddel, samt observasjon av eventuelle uheldige reaksjoner og bivirkninger på gitt legemiddel. Med observasjon menes også å gi tilbakemeldinger på eventuell manglende effekt, for eksempel manglende effekt av en antibiotikakur.
Pasientinformasjon og opplæring
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no) at pasienten har rett til informasjon som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Videre skal helsepersonellet så langt som mulig sikre at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen.
Engh, E., Ranhoff, A. H., Viktil, K. K. (2017). G24 Legemiddelgjennomgang (LMG) Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra https://www.legemiddelhandboka.no/G24/Legemiddelgjennomgang_(LMG)
National Institute for Health and Care Excellence (2015). Medicines Optimisation: The Safe and Effective Use of Medicines to Enable the Best Possible Outcomes Manchester: National Institute for Health and Care Excellence (NICE) Copyright © National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
Olsen, R. M., Devik, S. A. (2016). Legemiddelbruk og pasientsikkerhet – En oppsummering av kunnskap. (Oppsummering; nr. 1) Senter for omsorgsforskning. Hentet fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2415062
Socialstyrelsen (2013). Läkemedelsgenomgångar för äldre ordinerade fem eller fler läkemedel – en vägledning för hälso- och sjukvården Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/vagledning/2013-3-18.pdf
Socialstyrelsen (2019). Äldre och läkemedel Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/stod-i-arbetet/aldre/aldres-halsa/aldre-och-lakemedel/
Sundhedsstyrelsen (2019). Medicingennemgang København: Sundhedsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/da/Viden/Laegemidler/Medicingennemgang
Wang-Hansen, M. S., Wyller, T. B., Hvidsten, L. T., & Kersten, H. (2019). Can screening tools for potentially inappropriate prescriptions in older adults prevent serious adverse drug events?. Eur J Clin Pharmacol, 75(5), 627-637.
World Health Organization (2019). Medication safety in polypharmacy: technical report Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
Sist faglig oppdatert: 28. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Helsepersonell bør gjennomføre legemiddelgjennomgang på en systematisk måte for å kvalitetssikre pasientens legemiddelbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 28. september 2022, lest 28. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/legemiddelsamstemming-og-legemiddelgjennomgang/gjennomforing-av-legemiddelgjennomgang/helsepersonell-bor-gjennomfore-legemiddelgjennomgang-pa-en-systematisk-mate-for-a-kvalitetssikre-pasientens-legemiddelbehandling