Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Smittevernarbeidet skal gjennomføres i samsvar med smittevernlovgivningen og kommunenes smittevernplan. I henhold til smittevernloven § 2-1 (lovdata.no) skal undersøkende eller behandlende lege snarest mulig gi individuell smittevernveiledning til personer med allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det skal også iverksettes nødvendige undersøkelser, behandling og smitteoppsporing der det aktuelt.
Det bør gis tilbud om testing på blodsmittesykdommer som hepatitt B, C, hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Innsatte som tester negativt på hepatitt B bør tilbys vaksine.
Smittevernloven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Loven gjelder enhver person som oppholder seg i Norge, se § 1-2, 1. ledd (lovdata.no) (lovdata.no). Loven gir rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp dersom det er grunn til å anta at personen står i fare for å bli smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp i henhold til smittevernloven § 6-1, 2. ledd (lovdata.no).
Folkehelseinstituttet (FHI)
(1. juli 2019).Smittevernveilederen. Lovverk og smittevern - veileder for helsepersonell.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/lovverk-og-smittevern/
Folkehelseinstituttet (FHI)
(9. januar 2020).Smittevernveilederen. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) - veileder for helsepersonell.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/msis/?term=msis%20&h=1
Folkehelseinstituttet (FHI)
(30. november 2022).Rutinemessig undersøkelse for tuberkulose.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/tuberkulose/rutinemessig-undersokelse-av-tuberkulose/
Folkehelseinstituttet (FHI)
(7. februar 2020).Vaksinasjonsveilederen. Vaksinasjon av tidligere uvaksinerte voksne.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-i-ulike-livsfaser/vaksinasjon-av-tidligere-uvaksinerte-voksne/?term=&h=1
Folkehelseinstituttet (FHI)
(7. februar 2020).Vaksinasjonsveilederen. Oppfriskningsvaksinasjon av voksne.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksinasjon-i-ulike-livsfaser/booster-vaksinasjon-av-voksne/?term=&h=1
Folkehelseinstituttet (FHI)
(7. mars 2022).Koronavirus - fakta, råd og tiltak. Råd til steder hvor mange bor tett (asylmottak, brakker, fengsel, båter o.l.).
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/andre/rad-til-steder-hvor-mange-bor-tett/
Folkehelseinstituttet (FHI)
(2018).Veileder. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/
Folkehelseinstituttet (FHI)
(2022).Hiv og seksuelt overførbare sykdommer.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/
(2011).Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden(I-2/2011).Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/rundskriv_i_2_2011.pdf
Helseutvalget
PrEP - medisiner som forebygger hiv.
[nettdokument].
Hentet 9. februar 2023fra https://www.helseutvalget.no/kunnskap/prep?gclid=EAIaIQobChMIs53HvbHS-AIVged3Ch2MNwkPEAAYASAAEgIK8PD_BwE
Oslo universitetssykehus
(15. mars 2022).Preeksponeringsprofylakse (PREP). PrEP i Primærhelsetjenesten.
[nettdokument].
Hentet 7. februar 2023fra https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-seksuelt-overforte-infeksjoner/prep-i-primerhelsetjenesten
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Virksomhetsleder i kommunal helse- og omsorgstjeneste skal sørge før rutiner som sikrer at innsatte og varetektsfengslede får forsvarlig legemiddelbehandling. Når virksomhetsleder ikke er lege eller provisorfarmasøyt skal rutinebeskrivelse utarbeides i samarbeid med utpekt faglig rådgiver med slik utdanning. Rutinene bør være skriftlig og godt implementert i virksomheten.
Faglig forsvarlig legemiddelbehandling krever at rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i følgende punkter:
Ansvar og samarbeid
Rutinebeskrivelse bør tydelig angi den kommunale helse- og omsorgstjenesten og kriminalomsorgens ansvarsområder innen håndtering av legemidler. Når kriminalomsorgen administrerer legemidler for innsatte, og dette ikke anses som helsehjelp, gjelder ikke legemiddelhåndteringsforskriften. Virksomhetsleder bør utarbeide rutinebeskrivelser når kriminalomsorgen håndterer legemidler med utgangspunkt i legemiddelhåndteringsforskriften med kommentar (PDF).
Kompetanse
Helse- og omsorgstjenesten i kommunen bør, etter forespørsel fra kriminalomsorgen, bistå i den praktiske opplæringen av fengselsbetjentene når det gjelder å tilgjengeliggjøre legemidler for bruk hos innsatte.
Når fengselsbetjent som medhjelper utfører legemiddelhåndtering som helsehjelp, må de ha gjennomgått nødvendig opplæring jamfør legemiddelhåndteringsforskriften med kommentar (PDF). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er da ansvarlig for å gi det aktuelle fengselspersonalet grundig informasjon, veiledning og opplæring i den spesifikke situasjon. Informasjon bør gis skriftlig og muntlig.
Kartlegging av legemiddelbruk og oppfølging
Ved innsettelse i fengsel eller varetekt bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten umiddelbart kartlegge eventuell legemiddelbruk. Det er beskrevet i anbefalingen om innkomstsamtale. Før planlagt innsettelse bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten samarbeide med fastlege for å motta fullstendig informasjon om innsattes legemiddelbruk.
Etter innsettelse har lege i fengsel det overordnede ansvar for legemiddelbehandling. Ved første anledning vurderer legen innsattes legemiddelbruk med hensyn til klinisk status, jamfør europeisk fengselsregel nummer 42 (coe.int). En slik vurdering bør ta utgangspunkt i fullstendig informasjon om innsattes legemiddelbruk.
Dersom det oppstår behov for endring må lege vurdere det sammen med innsatte og den som har rekvirert legemiddelet. Ved nyinnsettelse bør vurderingen til innsattes fastlege veie tungt.
Tilgang på legemidler
Den innsatte skal ha tilgang på legemidler slik at vedkommende har mulighet til å etterleve legemiddelbehandling ordinert av lege. Dette inkluderer legemidlenes virkestoff, formulering og tidspunkt for administrering.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at legemidler er tilgjengelig for utlevering direkte til innsatt eller via kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen kan ikke overprøve legens ordinasjon
Den innsatte bør ha tilgang på legemidler fra første dag i fengsel/varetekt. Ved ikke planlagte innsettelser i varetekt eller fengsel, bør dette ivaretas så raskt som mulig for å unngå opphold i legemiddelbehandlingen.
Dersom innsatte normalt ville ha administrert legemidlene selv bør de gjøre det i fengsel også. Kriminalomsorgen kan frata innsatte vanedannende legemidler dersom det er fare for misbruk eller at det selges/gis til andre innsatte. I slike tilfeller skal kriminalomsorgen tilrettelegge for at innsatte får legemidler på tidspunktet som står i rekvisisjonen.
Kommunen har ansvar for å utarbeide rutinebeskrivelse for ordinering og utlevering av legemidler.
Ved utforming av rutinebeskrivelser - ta utgangspunkt i:
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må sørge for en hensiktsmessig og helhetlig legemiddelbehandling ved å ordinere legemidler ut fra den innsattes kliniske status, behov og ønske (inkludert type legemiddel, formulering og doseringstidspunkt). Det må i tillegg vurderes behov for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang som samsvarer med legemidler som er ordinert av lege/fastlege før innsettelse. Ved behov for endring i legemiddelbehandling må lege ta hensyn til ønsker og behov, samt samarbeid med ansvarlig rekvirent, for eksempel fastlege, eller lege i spesialisthelsetjenesten.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må sørge for at legemidler oppbevares forsvarlig og utilgjengelig for uvedkommende, jamfør legemiddelhåndteringsforskriften (PDF). Det skal klargjøres legemidler slik at kriminalomsorgen eventuelt kan dele ut til innsatte. Benytt fortrinnsvis multidose eller dosetter der det vurderes som hensiktsmessig. Utøv nødvendig helsehjelp relatert til legemiddelhåndtering. Helse- og omsorgstjenester bør bistå med opplæring av fengselsbetjenter.
Kriminalomsorgen
Tilrettelegg for at innsatte får legemidler som ordinert fra lege, Det inkluderer legemidlenes virkestoff, formulering og tidspunkt for administrering. Det gjelder fra første dag innsatte er i fengsel/varetekt. God etterlevelse er spesielt kritisk ved enkelte legemidler som for eksempel insulin, antiepileptika, legemidler mot psykiske lidelser, antibiotika, antivirale legemidler, antitrombotiske legemidler (blodfortynnende) og LAR-legemidler.
Legemiddelhåndteringen skal være faglig forsvarlig. Det følger av helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Hva dette nærmere innebærer er regulert i forskrift om legemiddelhåndtering og rundskriv IS-7/2015 (PDF) til forskriften.
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no) har innsatt rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. Innsatt har blant annet rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, men kan ikke kreve en bestemt type undersøkelse eller behandling. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes personlige forutsetninger. Behandlingen innsatte tilbys, skal baseres på en faglig vurdering som foretas av legen i samråd med innsatte.
Committee of Ministers
(1. juli 2020).Recommendation Rec(2006)2-rev of the Committee of Ministers to member States on the European Prison Rules.
[nettdokument].
Council of Europe, Committee of Ministers.Hentet 29. november 2022fra https://search.coe.int/cm/Pages/result_details.aspx?ObjectId=09000016809ee581