1. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester til innsatte
Kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte skal være en integrert del av kommunens tilbud. De velger selv hvordan de organiserer tilbudet. Det anbefales at helse- og omsorgstjenester gis i fengslet, i egne lokaler og til faste tidspunkt.
Den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten i fengsel (fengselshelsetjenesten) bør benytte samme journalsystem som andre helse- og omsorgstjenester i kommunen for å blant annet sikre informasjonsflyt internt i kommunen.
Kommunen skal tilby innsatte:
- helsefremmende og forebyggende tjenester
- utredning, diagnostisering og behandling
- svangerskapsomsorg
- hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner
- sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
- andre helse- og omsorgstjenester som personlig assistanse, inkludert praktisk bistand, opplæring og støttekontakt
Kommunen skal organisere helse- og omsorgstjenestene i fengsel slik at helsepersonell kan gjennomføre sine lovpålagte plikter. I tillegg skal de samarbeide med spesialisthelsetjenesten om helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Dersom innsatte har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten har den kommunale helse- og omsorgstjenesten plikt til å henvise.
Det er den kommunale helse- og omsorgstjenesten som har beslutningsmyndighet med tanke på hva som er forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Ansatte i kriminalomsorgen skal ikke gjøre helsefaglige vurderinger og ledelsen i fengselet kan ikke instruere helse- og omsorgspersonell.
Arbeidet med innsatte i fengsel innebærer problemstillinger og utfordringer under soning som krever spesiell erfaring, kompetanse og forståelse fra helsepersonell. Kommunen er ansvarlig for at personell er faglig oppdatert, har riktig kompetanse og samarbeider med fagmiljøer i og utenfor fengselet.
I følge helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. I de fengslene hvor alle de nevnte profesjoner ikke er til stede til fastsatte tider, bør kommunen stille øvrige helse- og omsorgstjenester til disposisjon.
Den kommunale helse- og omsorgstjenestene skal ha oversikt over både helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5 (lovdata.no).
Kommunen bør tilrettelegge for at innsatte som har behov for undersøkelser og behandling kan velge kjønn på helsepersonellet. Det er særlig aktuelt ved intime helseutfordringer eller samtaler om for eksempel overgrep eller andre traumer.
Eksempler på tjenester det gis tilbud om:
- undersøkelse og kartlegging av behov
- råd og veiledning knyttet til rus/psykiske- og somatiske helseproblemer
- samtale med og undersøkelse av lege og eller annet helsepersonell
- legemiddelhåndtering
- vaksinasjon
- henvisning til spesialisthelsetjenesten
- akutt helsehjelp
- habilitering/rehabilitering etter sykdom og skade
- abstinensbehandling
- laboratorietjenester
- legevakt
- andre tjenester fra helse- og omsorgstjenestene i kommunen
Bemanning i fengselshelsetjenesten varier i antall årsverk og hvilke profesjoner som har stedlig tjeneste i fengslet. Kommunene må vurdere dette opp mot forsvarlige tjenester for innsatte. Ledelsen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tilbyr ansatte i fengselshelsetjenesten kurs og videreutdanning i tråd med utfordringene til innsatte.
Innsatte i fengsel ha samme rettigheter til forsvarlig helse- og omsorgstjenester som øvrig befolkning.
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester (lovdata.no). Det gjelder også innsatte i fengsel. Loven sier at kommunens ansvar omfatter innsatte med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.
Kommunen skal ha systemer for å kartlegge innsattes behov for omsorgstjenester. Tilstander og sykdommer som normalt ivaretas og behandles i tråd med forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (lovdata.no) skal ivaretas i fengselet. Nasjonale faglig råd om helsetjenester i hjemmet skal også kunne ivaretas i fengselet. Det gjelder også ved behov for rehabilitering/habilitering.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal, jamfør forskrift om ledelse og kvalitetsforbedringer § 7 (lovdata.no), ha helse- og omsorgspersonell med kompetanse og nødvendig kunnskap om aktuelt fagfelt. Det innebærer kompetanse tilpasset innsattes helseutfordringer og kunnskap om det særskilte ved å sone i fengsel.
Kommunen skal sammen med kriminalomsorgen sikre samarbeidsrutiner som definerer og avklarer roller og ansvar for gjennomføring av praktisk bistand til innsatte. Når ansatte i kriminalomsorgen yter praktisk bistand skal de sikres og få opplæring fra kommunen. Kriminalomsorgen bør legge til rette for at personell fra kommune kan sikkerhetsklareres slik at det ikke er til hinder for å gi innsatte helse- og omsorgstjenester når de trenger det.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ivareta innsattes behov for praktisk bistand som krever vedtak.
Kartlegging av innsattes omsorgsbehov begynner i innkomstsamtalen, og følges opp i samtaler og eventuell oppfølging under soning.
Innsatte melder behov for omsorgstjenester til kommunen, muntlig eller skriftlig. Ved behov for omsorgstjenester, herunder praktisk bistand, med varighet utover 2 uker søker innsatte om det. Søknaden behandles i tråd med veileder for saksbehandling (lovdata.no). Omsorgstjenester som varer under 14 dager trenger ikke vedtak og innsatte trenger derfor ikke søke om det. Ved behov for veiledning og bistand til å søke, tilbyr den kommunale helse- og omsorgstjenesten det.
Viktige momenter i søknadsprosessen:
- Innsatte samtykker til å motta omsorgstjenester ved å signere søknaden
- Kommunen gir en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) som sier om innsatte får innvilget helse- og omsorgstjenester i fengsel eller ikke
- I vedtaket står det hvilke tjeneste innsatte får, hvor omfattende de er og hvordan de organiseres
- Innsatte skal få informasjon fra kommunen om klagerettigheter
- Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan be om å få kopi av vedtaket
Les om kommunale omsorgstjenester og praktisk bistand på helsenorge.no.
Ledelsen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tar initiativ til å samarbeide med kriminalomsorgen om rutiner som beskriver ansvar, roller og oppgaver for å følge opp innsatte med behov for praktisk bistand.
Personer som oppholder seg i kommunen har rett til helse- og omsorgstjenester. Tilbud om helsetjenester i hjemmet er en lovpålagt kommunal oppgave, jamfør helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 punkt 6a (lovdata.no). Innsatte i fengsel har krav på forsvarlig helsehjelp og tilpassede helse- og omsorgstjenester på linje med kommunens innbyggere.
Kommunen må følge de retningslinjer som kommer frem av Veileder for saksbehandling - Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3- 8 (PDF).
Det vises blant annet til punkt 2.4 om utredning av hjelpebehovet, punkt 3.2 om tjenester som krever enkeltvedtak og punkt 4.1 om klage.
Kriminalomsorgen er forpliktet til å samarbeide med andre offentlige etater, som helse- og omsorgtjenestene, for å legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt mottar tjenester i henhold til loven. Mer om det i straffegjennomføringsloven § 4 (lovdata.no).
Helsenorge (18. februar 2022). Praktisk bistand og opplæring. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/personlig-assistanse-praktisk-bistand-og-opplering/
Kommunens ordinære rapporterings- og styringssystem tilpasses ved at kommunens ledelse og helse- og omsorgstjenesten i fengselet:
- utarbeider rutiner for avviksrapportering og risikovurdering
- jobber systematisk for kvalitetsforbedring, inkludert utvikling av kvalitetsindikatorer
- har hovedfokus på pasientsikkerhet (helsebiblioteket.no) gjennom "vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser"
Kommunens ordinære rapporterings- og styringssystem tilpasses ved at at:
- det foreligger tertialrapporter og årsmeldinger til kommunens ledelse, i samsvar med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
- årsmeldinger gjøres tilgjengelig for innsatte, kriminalomsorgen og andre samarbeidspartnere
Kommunen må tilpasse prosedyrer, internkontroll og kvalitetssikring, jamfør helse- og omsorgstjenestens rolle og ansvar.
Det må vurderes om enkelte prosedyrer bør lages i samarbeid med kriminalomsorgen, slik at en får felles forståelse av oppgavene som utføres sammen (eksempelvis LAR og tilsyn ved fare for selvmord).
Prosedyrer for internkontroll og kvalitetssikring kan ta utgangspunkt i kommunens ordinære rapporterings- og styringssystem. Se veilederen Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten for praktiske eksempler og veiledning i gjennomføring.
Spesielle hensyn å ivareta i helse- og omsorgstjenesten i fengsel kan være:
- kommunens ledelse og leder for helse- og omsorgstjenesten i fengsel utvikler kvalitetsindikatorer og internkontrollsystem tilpasset tjenesten
- rutiner for oppbevaring og utlevering av medisiner
- gjøre bruk av innsattes erfaringer og vurdere virksomheten ut fra dette
- varslingsplikt til Helsetilsynet (helsetilsynet.no) ved dødsfall eller svært alvorlig skade
- oppfølging av innsatte under tilsyn ved selvmordsfare eller isolasjon
- pasientsikkerhet (itryggehender24-7.no), faglig forsvarlig helse- og omsorgstjenester og kvalitetsforbedring
Helse- og omsorgstjenester til innsatte kan være komplisert og utfordrende. De er en sårbar gruppe hvor det er svært viktig med trygge og pålitelige helsetjenester, som er faglig forsvarlig, av god kvalitet og tilpasset den enkeltes behov. Kommunens ledelse er ansvarlig for å ha rutiner som sikrer systematisk oppfølging og/eller kontroll av den kommunale helse- og omsorgstjenesten i fengsel. Dette for å sjekke at tiltak og tjenester fungerer som planlagt.
Kommunen må kvalitetssikre (lovdata.no) at helse- og omsorgstjenester til innsatte er virkningsfulle, trygge og sikre. De har også ansvar for at tjenesten er faglig forsvarlig og følger helse- og omsorgslovgivningen om internkontroll og kvalitetsforbedring (lovdata.no). Kommunen må også kvalitetssikre at det er god kvalitet på brukermedvirkningen.
Helsebiblioteket Pasientsikkerhet. [nettdokument]. Hentet 3. februar 2023 fra https://www.helsebiblioteket.no/oppslagsverk-og-databaser/omsorgsbiblioteket/pasientsikkerhet
Helsetilsynet (21. juni 2021). Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester (spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og andre som yter helsetjenester). [nettdokument]. Hentet 3. februar 2023 fra https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/varsel-om-alvorlige-hendelser/virksomheter-som-yter--helse--og-omsorgstjenester-spesialisthelsetjenesten-kommunal-helse--og-omsorgstjeneste-og-andre-som-yter-helsetjenester/
I trygge hender 24/7 . [nettdokument]. Hentet 3. februar 2023 fra https://www.itryggehender24-7.no/
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal melde til kriminalomsorgen ledelse hvis:
- soningsforholdene er helseskadelig
- innsatte fratas muligheten til å motta helse- og omsorgstjenester
- forholdene ikke ligger til rette for at helse- og omsorgstjenesten får utført lovpålagte oppgaver
Helseskadelige soningsforhold kan være:
- isolasjon som forårsaker/forverrer helseproblemer
- helseskadelig kosthold
- helseskadelig sammensetting av innsatte
- manglende tilrettelegging for innsatte med særlige behov (straffegjennomføringsloven § 11 (lovdata.no))
- helseskadelige madrasser
- innsatte får ikke utlevert legemidler til rett tid
- innsatte har ikke nødvendige/tilrettelagte bad og toaletter
Innsatte fratas muligheten til å motta helse- og omsorgstjenester hvis:
- kriminalomsorgen ikke fremstiller innsatte til helsehjelp utenfor fengselet
- kriminalomsorgen ikke legger til rette for helsefremmende aktivitet og sysselsetting som helse- og omsorgstjenesten har anbefalt
- kriminalomsorgen ikke legger til rette for at nødvendig helsepersonell kan komme inn i fengselet på kort varsel
Forholdene ligger ikke til rette for at helse- og omsorgstjenesten får utført lovpålagte tjenester hvis:
- helsetjenesten ikke har nødvendige og forsvarlige lokaler og utstyr til å gjennomføre helse- og omsorgstjenester
- kriminalomsorgen ikke legger til rette for at helseundersøkelser kan gjennomføres uten brudd på taushetsplikten
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør i tillegg melde slike forhold til kommunen ved å benytte internkontrollsystemet.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten drøfter forholdene med kriminalomsorgen og forsøker å finne løsninger på lokalt nivå.
Hvis det fortsatt er uenighet eller de ikke finner en løsning skal følgende gjøres:
- Kommunens ledelse og leder for fengselet møtes for å drøfte saken og finne en løsning.
- Dersom de ikke kommer frem til en løsning meldes forholdet til Statsforvalteren (lovdata.no). Det bes om en forsvarlighetsvurdering. Dersom Statsforvalteren er enig i kommunens vurdering og fengselsledelsen opprettholder sin vurdering, sendes saken til det regionale kriminalomsorgskontoret for endelig avgjørelse. Det er i tråd med det europeiske fengselsregelverket.
- Kommunen kan melde saken til Sivilombudet (sivilombudet.no).
Innsatte har rett til samme helse- og omsorgstjenester som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen har ansvar for å tilrettelegge for dette (kriminalomsorgen.no).
Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med kommunens helse- og omsorgstjeneste legge til rette for at innsatte får de tjenester som de har krav på. Samarbeidet skal føre til en samordnet innsats for å dekke innsattes behov for helsefremmende soningsforhold og tilgang til helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgstjenesten har lovpålagt plikt til å gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for liv (lovdata.no).
De europeiske fengselsreglene (43.3) anbefaler at det rapporteres til fengselsledelsen når innsatte er utsatt for alvorlig helserisiko (rm.coe.int).
Europarådet ministerkomiteen (2006). Ministerkomiteens rekommandasjon Rec(2006)2 til medlemsstatene om de europeiske fengselsreglene Hentet fra https://rm.coe.int/16804c14b2
Kriminalomsorgen (2008). Retningslinjer til straffegjennomføringsloven. § 4 Forvaltningssamarbeid Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/3982159.823.tlpmnkptqwijsu/%C2%A7+4+-+Forvaltningssamarbeidet.pdf
Sivilombudet (2023). Om Sivilombudet. [nettdokument]. Hentet 2. februar 2023 fra https://www.sivilombudet.no/om/
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør sammen med innsatte vurdere om det er behov for langvarige koordinerte tjenester. Dersom det er behov skal innsatte få tilbud om kontakt med koordinerende enhet for å få utarbeidet en individuell plan.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må gi innsatte god informasjon om hva individuell plan innebærer og alternative måter å samarbeide på. Innsatte bør få tid til å tenke på om det er ønskelig og hensiktsmessig med individuell plan. I den prosessen bør innsatte tilbys støtte til å ta beslutningen. Initiativet til å få utarbeidet en individuell plan kan også komme fra innsatte eller pårørende.
Hvis innsatte ønsker individuell plan melder den kommunale helse- og omsorgstjenesten det til Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen. Koordinerende enhet skal oppnevne en koordinator som får ansvaret for videre arbeid med individuell plan. Koordinerende enhet kan anbefale at ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har rollen som koordinator under straffegjennomføringen dersom det er hensiktsmessig, og ønskelig fra den innsatte. Det skal legges til rette for at innsatte kan delta i å utforme mål og innhold i planen.
Sentrale elementer i individuell plan er:
- oversikt over innsattes mål, ressurser og behov for tjenester under soning/varetekt og etter løslatelse
- beskrivelse av hvem som er koordinator
- en oversikt over hva innsatte, tjenesteytere/bidragsytere og eventuelt pårørende vil bidra med under soning/varetekt og etter løslatelse
- oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle, omfanget av tiltakene og hvem som har ansvaret
- beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres
- angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner
- innsattes samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakerne i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger
- oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner og etater
Formålet med individuell plan er å:
- sikre helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud både under soning/varetekt og etter løslatelse
- sikre medvirkning og innflytelse
- styrke samhandling mellom tjenesteyter, innsatte og eventuelt pårørende under soning/varetekt og etter løslatelse
- styrke samhandling mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer under soning/varetekt og etter løslatelse
Det er vesentlig med et godt samarbeid mellom NAV, kommune, øvrig helse- og omsorgstjeneste, kriminalomsorgen og andre aktuelle etater som innsatte ønsker å ha med i arbeidet med individuell plan. Pårørende skal også gis anledning til å medvirke i den grad innsatte ønsker det. De samarbeidene tjenestene må tilpasse sine bidrag ut fra hva innsatte definerer som sine mål, samt innsattes opplevelse av helhet og sammenheng.
Dersom innsatte mottar tjenester fra ulike etater anbefales det at det utvikle kun en plan. Hvis det finnes en fremtidsplan med kriminalomsorgen (regjeringen.no) bør de sammen med innsatte, koordinerende enhet, fengselshelsetjenesten og eventuelt andre vurdere hva som er den mest hensiktsmessige planen over tid.
Les om arbeidet med individuell plan i nasjonal veileder for Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
Retten til individuell plan er uavhengig av alder, diagnose og varighet på fengselsopphold. Langvarige tjenester betyr at behovet antas å strekke seg over en viss tid, en uten at det behøver å være varig. "Koordinerte" tjenester betyr at behovet gjelder to eller flere helse- og omsorgstjenester.
Mange innsatte kan ha behov for koordinert helsehjelp, et sted å bo, utdanning, jobb, bedre kontakt med familie og nettverk etter løslatelse. Tiden i fengsel kan gi tid og mulighet for innsatte å starte prosessen med å få orden på eget liv. Individuell plan kan bidra til å sikre samarbeid mellom innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester og pårørende, kriminalomsorgen under soning/varetekt, og etter løslatelse.
Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i:
- helse- og omsorgstjenesteloven § 7 (lovdata.no)
- spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 (lovdata.no)
- psykisk helsevernloven § 4-1 (lovdata.no)
- forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (lovdata.no)
Målet med individuell plan er å målrette og koordinere alle aktuelle tjenester, slik at innsatte skal få et mest mulig helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud i tiden de er i fengsel og tilbakeføringsprosessen.
Det er koordinerende enhet for Habilitering og rehabilitering i kommunen som har det overordnede ansvaret for individuell plan og oppnevnelse av koordinator.
Innholdet i individuell plan er hjemlet i forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (lovdata.no).
Justis- og beredskapsdepartementet (18. juni 2002). Rundskriv KSF 1/02. Retningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging. [nettdokument]. Hentet 3. februar 2023 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-ksf-1-02/id109075/
Det er kommunens koordinerende enhet som har overordnet ansvar for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator.
Plikten til å tilby koordinator gjelder der vedkommende mottar eller skal motta tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no). Det gjelder både tjenester utført av kommunens ansatte og tjenester utført av private etter avtale med kommunene.
Koordinator, oppnevnt av koordinerende enhet i kommunen, sørger for nødvendig oppfølging av innsatte og sikrer samordning av tjenestetilbudet. Koordinerende enhet har ansvaret, men innsattes ønske skal vektlegges ved valg av koordinator.
Koordinerende enhet kan anbefale at ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i fengselet har rollen som koordinator under straffegjennomføring.
Koordinators oppgaver kan være å:
- sikre informert samtykke fra innsatte til oppstart av planprosess og informasjonsutveksling
- legge til rette for at innsatte, eventuelt pårørende, deltar i arbeidet
- avklare ansvar og forventninger
- sikre god informasjon og dialog med innsatte, eventuelt pårørende, gjennom hele prosessen
- sikre helhetlig kartlegging med utgangspunkt i innsattes mål, ressurser og behov
- sikre god samhandling mellom aktørene i helsetjenesten, herunder fastlegen som har det medisinskfaglige koordineringsansvaret og relevante tjenesteytere i andre sektorer
- sikre samordning av tjenestetilbudet
- initiere, innkalle og eventuelt lede møter knyttet til koordinering
- følge opp og evaluere planprosessen
Koordinators oppgaver anses som helsehjelp (regjeringen.no). Det innebærer at arbeidet må dokumenteres på linje med øvrig tjenesteyting, også i tilfeller hvor pasient og bruker takker nei til individuell plan og kun ønsker koordinator.
Formålet med koordinator:
- sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
- sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse
- styrke samhandlingen mellom tjenesteyter, pasient, bruker og eventuelt pårørende
- styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer
Etter løslatelse kan mange ha behov for koordinert helsehjelp, bedre kontakt med familie og nettverk, et sted å bo, utdanning og jobb. Tiden i fengsel kan gi tid og mulighet for innsatte til å starte prosessen med å få orden på eget liv.
En koordinator kan bidra til å sikre samarbeid mellom innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester og pårørende, kriminalomsorgen, helse- og omsorgstjenesten, samt andre tjenesteytere under soning/varetekt og etter løslatelse. For å forhindre ny kriminalitet og flere helseutfordringer kan det være avgjørende for en innsatt å ha avtale med kjent koordinator etter løslatelse.
Innsatte i fengsel som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få oppnevnt koordinator, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 (lovdata.no) og forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (lovdata.no)
Helse- og omsorgsdepartementet (1. mars 2012). Vedrørende forespørsel om tolkning av lov om helsepersonell § 3. [nettdokument]. Hentet 2. februar 2023 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/vedrorende-foresporsel-om-tolkning-av-lo/id673939/
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør sikre et helhetlig informasjons- og tjenestetilbud som er tilpasset den enkeltes seksuelle og reproduktive helse under soning, og bidra til å bygge innsattes seksuelle helsekompetanse (regjeringen.no). Tjenestetilbudet skal fremme, beskytte og bevare innsattes seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ha kunnskap og oversikt over forhold som er av betydning for innsattes seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR). Leder av fengselshelsetjenesten er ansvarlig for nødvendig opplæring av innsatte og bør inkludere SRHR kommunens kompetanseplanlegging (ks.no). Ansatte i fengselshelsetjenesten bør tilbys kurs (srhr.no), etter- og videreutdanning (srhr.no) innen SRHR.
I innkomstsamtalen bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten avklare om innsatte ønsker, og har behov for, akutt eller planlagt oppfølging og behandling.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være særlig oppmerksomme på innsatte som har særskilte utfordringer eller risikofaktorer knyttet til SHRHR.
Det kan være:
- innsatte med flere overlappende sårbarhetsfaktorer (apt.ch) av betydning for SRHR
- innsatte som har vært utsatt for overgrep
- gravide innsatte
- ulike grupper basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling
- innsatte med fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser
- ungdom med behov for veiledning i tråd med faglig råd om helsestasjons- og skolehelsetjeneste
- innsatte som er dømt for seksuallovbrudd domfelte for seksuallovbrudd
Aktuelle samarbeidspartnere kan være:
- overgrepsmottak
- spesialisthelsetjenesten
- politi
- krisesenter
- Statens barnehus
- barnevernstjenesten
For å få oversikt over forhold som er av betydning for innsattes SRHR og hvilke helsetjenester de har behov for, gjøres følgende:
- seksualanamnese (emetodebok.no) og reproduktiv anamnese (emetodebok.no) inkluderes i innkomstsamtalen
- undersøke om innsatte har vært utsatt for traumatiske opplevelser
- undersøke hvordan innsatte selv vurderer at fengselsoppholdet vil påvirke SRHR, herunder kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, funksjonssvikt og eventuelt seksualisert rusbruk (helsenorge.no)
- undersøke hvilke tilbud innsatte ønsker seg av den kommunale helse- og omsorgstjenesten relatert til SRHR under soning, i forbindelse med permisjon og for løslatelse
Akutte oppfølgings- og behandlingsbehov kan være:
- samarbeid med overgrepsmottak som kan sørge for akutt sporsikring og medisinsk oppfølging etter seksuelle overgrep
- tilby graviditetstest (emetodebok.no), råd og veiledning og henvise til svangerskapsoppfølging eller svangerskapsavbrudd ved påvist graviditet
- kjønnssykdommer
- tjenester som ivaretar svangerskaps-, fødsels- (legeforeningen.no) og barselomsorg (PDF) for gravide, og gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Nødvendig helsehjelp gjennom soning som bidrar til å fremme, beskytte og bevare innsattes SRHR kan være:
- bruke kjønns- og orienteringsnøytralt språk inntil den innsatte har tydeliggjort sine preferanser
- individuelle samtaler og gruppesamtaler basert på PLISST-modellen (emetodebok.no)
- bistå innsatte i å søke om støtte til seksualtekniske hjelpemidler (helsenorge.no)
- tilby prevensjonsveiledning, prevensjonsmidler (emetodebok.no) tilpasset individuelle behov og utskrift av prevensjonsguide på ønsket språk (sexogsamfunn.no)
- sikre at kondom og vannbasert glidemiddel (gratiskondomer.no) er lett tilgjengelig for innsatte
- veilede innsatte om sammenheng mellom seksuell helse, rusbruk og psykiske helseutfordringer
- legge til rette for samtaler med sexologisk rådgivning (helsenorge.no) individuelt og i grupper
- gi innsatte råd og veiledning om temaer knyttet til SRHR
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bidrar til å fremme, beskytte og bevare innsattes SRHR ved å:
- aktivt søke samarbeid med kriminalomsorgen for å sette SRHR på dagsorden
- inngå samarbeid med eksterne helsetjenester for å:
- forhindre behandlingsavbrudd ved innsettelse eller løslatelse
- sikre helhetlig ivaretakelse av innsatte som lever med hiv (legeforeningen.no)
- forebyggende hiv-behandling (les om PEP og PrEP (oslo-universitetssykehus.no) på Oslo universitetssykehus sine nettsider) for hiv-negative med høy risiko for hiv-smitte
- behandlingstilbud for seksuallovbruddsproblematikk i spesialisthelsetjenesten (BASIS) for innsatte dømt for seksuallovbrudd
- inkludere SRHR i løslatelsens-samtalen
Rådet er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven: § 3-1, § 3-3 og § 3-3a, § 3-4, og § 4-1 (lovdata.no), samt folkehelseloven § 5 (lovdata.no) og likestillings- og diskrimineringsloven § 24 (lovdata.no).
Ledelsens ansvar for å sørge for nødvendig opplæring er hjemlet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Seksuell helse er en sentral dimensjon av alle menneskers helse og velvære (who.int).
I Norge er god seksuell helse i hele befolkningen et overordnet nasjonalt mål (regjeringen.no). For å nå målet må SRHR inkluderes i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i alle nivåer av helse- og omsorgstjenesten, inkludert tjenester for innsatte i norske fengsel. Dette vil samtidig bidra til å realisere FNs bærekraftsmål (regjeringen.no) 3.3 og 3.7.
Seksuell avholdenhet som følge av et fengselsopphold påvirker seksuell helse og psykisk helse negativt. 70 prosent av innsatte i norske fengsel har opplevd seksuell frustrasjon under soningsoppholdet. 17 prosent har opplevd krenkende eller uønsket seksuell oppmerksomhet fra en annen innsatt. FNs underkomite for forebygging av tortur peker på at lhbts-innsatte er blant de som er nederst på rangstigen i fengslene, og derfor er særlig utsatt for diskriminering, overgrep og vold.
Transpersoner kan etter en individuell helhetsvurdering sone i et manns- eller kvinnefengsel i henhold til sin kjønnsidentitet (kriminalomsorgen.no) istedenfor hovedregelen om å sone på bakgrunn av personnummer.
Etter CRPD (regjeringen.no) skal Norge treffe tiltak for å beskytte mennesker med nedsatt funksjonsevne mot alle former for utnytting, vold og misbruk i og utenfor hjemmet, og ivareta gruppens seksuelle og reproduktive helse.
Association for the prevention of torture Groups in situations of vulnerability. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.apt.ch/en/knowledge-hub/detention-focus-database/groups-situations-vulnerability
Barne likestillings-og inkluderingsdepartementet (2013). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo: BLD. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/funk/konvensjon_web.pdf
eMetodebok for seksuell helse (2022). Anamnese og undersøkelse. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://emetodebok.no/kapittel/lnfeksjoner/anamnese-og-undersokelse/
eMetodebok for seksuell helse (2022). Menstruasjon, blødningsforstyrrelser, svangerskap og abort. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://emetodebok.no/kapittel/menstruasjon-blodningsforstyrrelser-svangerskap-og-abort/
eMetodebok for seksuell helse (2022). Seksualitet, seksuelle dysfunksjoner og sexologi. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://emetodebok.no/kapittel/seksualitet-seksuelle-dysfunksjoner-og-sexologi/
Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023 Oslo: HOD. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf
Helsedirektoratet (2022). Gratiskondomer.no: gratis kondomer for rekvirenter. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 9. desember 2022 fra https://www.gratiskondomer.no/rekvirent/
Helsenorge (25. september 2020). Seksualtekniske hjelpemiddel. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/seksualtekniske-hjelpemidler/
Helsenorge (29. april 2021). Hva er chemsex?. [nettdokument]. Hentet 2. desember 2022 fra https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/hva-er-chemsex/
Helsenorge (3. mai 2021). Sexolog. [nettdokument]. Hentet 9. desember 2022 fra https://www.helsenorge.no/sex-og-samliv/sexolog/
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021). Meld. St. 40 (2020 –2021). Mål med mening - Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/bcbcac3469db4bb9913661ee39e58d6d/no/pdfs/stm202020210040000dddpdfs.pdf
Kommunesektorens organisasjon (KS) (4. desember 2018). Verktøy - strategisk kompetanseplanlegging. [nettdokument]. Oslo: KS. Hentet 2. desember 2022 fra https://www.ks.no/fagomrader/arbeidsgiverpolitikk/kompetanse-og-rekruttering/verktoy---strategisk-kompetanseplanlegging/
Kriminalomsorgsdirektoratet (2018). Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring Lillestrøm: Kriminalomsorgsdirektoratet. Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/getfile.php/4307002.823.lm7nsmatqnqssq/10.+Retningslinjer+for+transpersoner+i+varetekt+eller+under+straffegjennomf%C3%B8ring.pdf
Nasjonalt SRHR nettverk (2022). Kurs og webinar. [nettdokument]. Oslo: SRHR. Hentet 2. desember 2022 fra https://srhr.no/e-laeringsverktoy
Nasjonalt SRHR nettverk (2022). Videreutdanning. [nettdokument]. Oslo: SRHR. Hentet 2. desember 2022 fra https://srhr.no/videreutdanning
Norsk forening for infeksjonsmedisin (2022). Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv 2022 Oslo: NFIM. Hentet fra https://www.legeforeningen.no/contentassets/9c25406fe07149f193c5a62473c4ebf9/hivretningslinjer2022.pdf
Norsk gynekologisk forening (2020). Veileder i fødselshjelp (2020). [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/
Oslo universitetssykehus (1. februar 2022). Veileder for helsepersonell. PEP i primærhelsetjenesten. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-seksuelt-overforte-infeksjoner/pep-i-primerhelsetjenesten
Oslo universitetssykehus (15. mars 2022). Preeksponeringsprofylakse (PREP). PrEP i Primærhelsetjenesten. [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-seksuelt-overforte-infeksjoner/prep-i-primerhelsetjenesten
Sex og samfunn Graviditetstest. [nettdokument]. Hentet 8. februar 2023 fra https://www.sexogsamfunn.no/kropp/graviditetstest/
Sex og samfunn (2020). Prevensjonsguiden. [nettdokument]. Oslo: Sex og samfunn. Hentet 9. desember 2022 fra https://www.sexogsamfunn.no/klinikk-og-tilbud/for-helsepersonell/prevensjonsguide/
World Health Organization (2022). Sexual health. [nettdokument]. Geneva: WHO. Hentet 2. desember 2022 fra https://www.who.int/health-topics/sexual-health#tab=tab_1
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023