IPS ble utviklet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser ved The IPS Employment Center (ipsworks.org) i USA på begynnelsen av 1990-tallet, og er kunnskapsbasert Supported Employment (SE)-metodikk (Drake et al., 2012).
Forskning
Internasjonal forskning viser at IPS er den metoden som fungerer best på verdensbasis med å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser (Helsedirektoratet 2015: Internasjonalt perspektiv på psykisk helse og helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser. Rapport IS-2314; Hellström et al., 2021).
Folkehelseinstituttet har utarbeidet to systematiske kunnskapsoversikter om effekten av IPS.
Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov: en systematisk oversikt (fhi.no) (Nøkleby et. al., 2017) er en gjennomgang av effekten for arbeidsmarkedstiltakene SE og IPS for ulike grupper. Den viste at IPS for personer med alvorlige psykiske lidelser gir trolig over dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med annet tiltak. Positive effekter ses også på tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. Forsterket IPS (ulike tilleggskomponenter) gir trolig positiv effekt på arbeid. Oppfølgingstid, kvalitetsskårer, geografisk/kulturell kontekst og kontrolltiltak ser ikke ut til å ha vesentlig betydning for effekten av IPS. Resultatene er trolig overførbare til norsk kontekst.
Den andre systematiske oversikten, Individuell jobbstøtte for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet: en systematisk oversikt (fhi.no) (Forsetlund et al., 2023), er en oppdatering av oversikten fra 2017. Den omfatter målgruppen som vi praktiserer i Norge, dvs. personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusavhengighet. Effekten av IPS ble vurdert sammenlignet med annet tiltak på utfallene å komme i vanlig arbeid, tid i arbeid, inntekt og livskvalitet. Fra den opprinnelige studien i 2017 ble 21 studier beholdt. Ni nye studier og oppdatering av en tidligere inkludert studie ble identifisert. Totalt 30 studier er oppsummert; 29 randomiserte kontrollerte forsøk og en kohortstudie. Hele 20 av studiene omfatter personer med alvorlige psykiske lidelser, mens kun en studie omhandler personer med rusmiddelavhengighet. Resultatene viser: IPS gir muligens dobbel så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid sammenlignet med annet tiltak. Det er mulig at tid i vanlig arbeid øker noe. Det er trolig en svært liten økning i arbeidstakernes inntekt. Det er trolig ingen merkbar forskjell når det gjelder arbeidstakernes livskvalitet. Effekten av IPS på det å komme i arbeid for personer med rusmiddelavhengighet er usikker, da det kun ble identifisert en studie. Det er behov for flere studier som undersøker effekten overfor denne pasientgruppen, og andre studier om IPS.
I Norge ble utprøvingen av IPS i perioden 2013–2016 fulgt gjennom forskning. De to studiene inngår i den andre systematiske oversikten fra Folkehelseinstituttet (Forsetlund et al., 2023). Den første studien Effektevalueringa av individuell jobbstøtte (IPS) – sluttrapport (norceresearch.no) (Reme et al., 2016), med oppfølgingstid på 18 måneder, viser at IPS har effekt for personer med alvorlige psykiske lidelser i norsk kontekst. Den viser også at effekten ikke var forskjellig mellom gruppene av moderate versus alvorlige psykiske lidelser. Til slutt dokumenteres det positive effekter av IPS på helse og livskvalitet som aldri har vært vist på tvers av så mange indikatorer i tidligere studier. Deltakerne rapporterte også om mindre depresjonssymptomer og bedre funksjon enn deltakerne i kontrollgruppen. Oppfølgingsstudien etter 43 måneder, Effektevaluering av individuell jobbstøtte (IPS) – ein oppfølgingsstudie (norceresearch.no) (Holmås et al., 2021), viser at effekten på arbeidsdeltakelse er størst hos personer i alderen 18–30 år, de med lav utdanning (ikke fullført videregående opplæring) og med alvorlige psykiske lidelser.
På oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir) har Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet – storbyuniversitetet gjennomført en evaluering av IPS ung (oslomet.no) (Malmberg-Heimoen et al., 2024). Evalueringen hadde som hovedmål å undersøke om IPS ung fungerer i tråd med opprinnelige intensjoner, samt å øke forståelsen av hindringer og suksesskriterier for måloppnåelse. Resultatene viser at IPS ung bidrar til økt arbeidsdeltakelse, særlig blant de eldste i målgruppen. Flertallet av deltakerne er fornøyde med IPS ung, og mener at jobbspesialisten har hjulpet dem med å komme i jobb og utdanning.
Lovgrunnlag
Forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi §3-1 (lovdata.no) omhandler personkrets som kan tilbys IPS.
Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator, §§ 1 til 4 (lovdata.no) omhandler formål, virkeområde, definisjon og pasient- og brukermedvirkning.
Aktuelle normerende produkter
Nasjonale pasientforløp:
Arbeid og utdanning er en del av kartlegging, utredning og behandlingsplan til pasienter som mottar behandling for psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet i spesialisthelsetjenesten. De nasjonale pasientforløpene beskriver også samarbeid med Nav.
