Den praktiske gjennomføringen av IPS og etterlevelse av de åtte prinsippene er avhengig av tydelige rammebetingelser og føringer både i helsetjenesten og Nav. Praktiske råd knyttet til noen av prinsippene blir spesielt omtalt nedenfor.
Ønske om jobb er eneste inklusjonskriterium
Enhver pasient som er i behandling i helsetjenesten der det finnes et IPS-tilbud, gis mulighet til å motta dette tilbudet dersom de selv ønsker ordinært, lønnet arbeid. Pasienter som ønsker hjelp til utdanning kan også få tilbudet. Dette gjelder uavhengig av hvilken tilknytning de har til arbeidslivet på det aktuelle tidspunktet, og uavhengig av type ytelser/stønader fra Nav. Også pasienter med 100 prosent uføretrygd gis et IPS-tilbud, dersom de selv ønsker bistand til å komme i ordinært arbeid.
Se fidelityskalaen under temaområdet «Organisasjon», punkt 6: Ingen eksklusjonskriterier.
Individuelt tilpasset støtte over tid
Det bør tilrettelegges for at pasienter kan få tilpasset støtte over tid, både i helse- og omsorgstjenesten og i Nav. Mulige alternativer for dette er:
- Å opprette rutiner og dialog slik at behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten og den arbeidsrettede oppfølgingen fra IPS-jobbspesialisten i Nav kan vedvare og tar utgangspunkt i pasientens behov. Sårbare overganger for pasienten er tema tidlig i dialogen for å unngå unødvendig ventetid.
- Å overføre pasienter fra spesialisthelsetjenesten til et videre tilbud om psykisk helse- og rustjenester i kommunen. Dette forutsetter at det er etablert skriftlige overføringsrutiner om IPS mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Der det finnes ACT-, FACT- og FACT ung-team kan det være aktuelt å overføre pasienter fra spesialisthelsetjenesten til disse teamene.
- For å gi pasienten tidsubegrenset støtte er fokus på å beholde eller etablere relasjoner til naturlige støttepersoner for pasienten viktig. Eksempelvis god kollega /mentor, leder, familiemedlemmer, fastlege, psykisk helsearbeider eller hjemmetjeneste.
Se fidelityskalaen under temaområdet «Tjenester», punkt 12 Tidsubegrenset oppfølging.
Integrert i behandlingen
IPS forutsetter et forpliktende og tett samarbeid mellom helsetjenesten og Nav, der IPS-jobbspesialister er en integrert del av faste behandlingsteam i helse- og omsorgstjenesten. Samarbeidsavtaler på systemnivå mellom helsetjenesten og Nav bør utarbeides og formaliseres på ledernivå, se også fellesråd om samarbeidsavtaler mellom helse- og omsorgstjenesten og Nav.
Samarbeidet innebærer at helsetjenesten har tilgjengelig arbeidsplass til IPS-jobbspesialisten og at IPS er en del av tjenestetilbudet som rutinemessig tilbys pasientgruppen. Eksempler på strukturerte møter er: Jobbspesialist og pasientansvarlig behandler har faste treffpunkt, metodeveileder og leder ved behandlingsteamet har også faste treffpunkt vedrørende IPS-tilbudet. Se fellesråd om deling av opplysninger.
Dersom IPS-jobbspesialisten deltar i behandlingsmøter før pasienten har samtykket til utlevering av taushetsbelagt informasjon, må pasientopplysninger omtales i anonym form. Se fellesråd om deling av opplysninger.
IPS-jobbspesialistens oppgaver knyttet til arbeidsrettet oppfølging skal ikke dokumenteres i pasientjournalsystemer (IPS-jobbspesialist dokumenterer i eget fagsystem i Nav). Nødvendige og relevante helseopplysninger dokumenteres på vanlig måte i pasientens journal av helsepersonell. Herunder også avgitte samtykker og utlevering av opplysninger fra helsepersonell.
Jobbspesialist og metodeveileder bidrar til at jobbfokuset blir ivaretatt for alle pasienter ved behandlingsstedet, gjennom sin rolle blir de ambassadører for de positive effektene ved å være i jobb.
I samarbeid med helsetjenesten innlemmer jobbspesialisten de pasienter som ønsker IPS-tilbudet i sin portefølje.
Økonomisk rådgivning inngår
Individuell økonomisk veiledning bør være en del av IPS-tilbudet. Behandlere og jobbspesialist bør hjelpe pasienten til kontakt med en kvalifisert person på dette området. Etter sosialtjenesteloven, §17 Opplysning, råd og veiledning (lovdata.no) skal kommunen gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så langt det er mulig sørge for at andre gjør det.
Den økonomiske rådgivningen tilpasses behovene til den enkelte pasient. Ut fra det som kommer frem under kartleggingssamtalen, vurderer Nav på hvilket nivå rådgivningen skal gis, basert på problemstillingene som presenteres. Se rundskriv til Lov om sosiale tjenester i Nav 4.17.2.7. Økonomisk rådgivning (lovdata.no).
Se fidelityskalaen under temaområdet «Tjenester», punkt 1 Økonomisk veiledning i overgang fra trygd til arbeid.
