Pasienter med seksuell interesse for barn bør som hovedregel tilbys differensiert psykologisk behandling
Differensiert behandling bør baseres på en vurdering av deres behov og en vurdering av grad av risiko for at pasientene skal begå seksuelle overgrep mot barn.
Rådene i dette kapittelet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future».
Følgende tre kjerneråd antas som nødvendige for alle pasienter:
- Kjerneråd: Behandler skal utarbeide en behandlingsplan med klare intervensjonsmål i samarbeid med pasienten
- Kjerneråd: Pasienten bør få hjelp til å utvikle en livsplan basert på egne styrker og verdier
- Kjerneråd: Pasientens endringer bør bli evaluert etter at behandlingen er gjennomført
Basert på resultatet av utredningen og individuell kasusformulering, velges de relevante øvrige rådene for den aktuelle pasienten.
Psykologiske intervensjoner understøttes av flere teoretiske modeller og rammeverk. De overordnende er kognitiv atferdsteori og terapi, Risk Needs Responsitivity (RNR), Good Lives Model (GLM), selvregulering prosessmodell for seksuelle overgrep og traumeinformerte omsorgsprinsipper.
Behandling av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjoner, vil for enkelte av pasientene være nødvendig. Ordinær behandlingstilnærming til angst og depresjoner benyttes.
Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».
Både lavterskeltjenesten og den påfølgende behandlingen må tilrettelegge for innsamling av informasjon som gir beslutningsgrunnlag for en individuell vurdering av hvilke behandlingsbehov og risikofaktorer som foreligger.
På bakgrunn av dette tilbys en behandlingsplan basert på kjerneråd og råd som er særlig tilpasset pasientens behov. Det innebærer at behandlingstilbudet kan innbefatte supplerende behandling også fra andre behandlingsmodeller eller behandlingsteder. For eksempel kan behandlingen suppleres med kunnskap fra rus- og avhengighetsbehandling, behandling av tvangstanker eller TF-CBT.
Sexologisk fokus og motiverende intervju-tilnærming (MI) i behandlingsprogrammet er nødvendig.
Chistofferson et al (2020) omtaler sexologiske aspekter i modulene «Understanding and living with my attractions», «Understanding harmful sexual behaviour» og «Managing my sexual attractions and finding pleasure.» Se deres sammendrag av behandlingstilnærmingen.
Se også dokumentet «Forslag til fokusområder om seksualitet i behandlingsrommet».
RNR-prinsippene
Risikoprinsippet (RNR) bør ivaretas etter tilpasset behandlingsintensitet og risiko. Samtidig bør behandlingen rettes mot behovene pasienten har, deriblant mulig risiko for å handle på sin seksuelle interesse for barn. Pasienter med lav risiko tilbys en lav-intensiv behandling og sluses raskere gjennom behandlingen enn personer med høyere risiko.
Kunnskapsgrunnlaget for behandlingen er hentet fra forskning på virksomme elementer i forebygging av tilbakefall blant personer dømt for seksuallovbrudd, supplert med det som per i dag fins av kunnskap om kjennetegn ved og behov hos personer med seksuell interesse for barn som ikke har begått overgrep. (Cantor & McPhail 2016, Cohen et al. 2017, Dennis et al. 2012, Långstrøm et al. 2013)
Kunnskapskildene tilsier at behandlingen må ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av pasientens sosiale, kulturelle og identitetsmessige forhold.
RNR-prinsippene er en såpass godt dokumentert tilnærming at det også for denne målgruppen vil være en god kunnskapskilde i utformingen av å håndtere risiko.
Kunnskapsgrunnlaget er i stadig utvikling og behandlingen må kontinuerlig justeres for å være i takt med faglige utviklingen på feltet.
Christofferson, S., Willis, G., Cording, J., Waitoka, W. (2020). Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future. A Sexual Abuse Prevention Project.
Cantor, J. & McPhail, I (2016). Non-Offending pedophiles. Current Sexual Health Reports, 8, 121–128.
Cohen et al. (2017) Comparison of Self-Identified Minor-Attracted Persons Who Have and Have Not Successfully Refrained From Sexual Activity With Children . https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/0092623X.2017.1377129?journalCode=usmt20.
Dennis JA, Khan O, Ferriter M, Huband N, Powney MJ, Duggan C. Psychological interventions for adults who have sexually offended or are at risk of offending. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 12. Art. No.: CD007507. DOI: 10.1002/14651858.CD007507.pub2. https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD007507.pub2/full.
Långstrøm N, Enebrink P, Laurén E-M et al. Preventing sexual abusers of children from reoffending: systematic review of medical and psychological interventions. BMJ 2013;347:f4630. doi: 10.1136/bmj.f4630. https://www.bmj.com/content/347/bmj.f4630.long.
Helsedirektoratet (2020). Pasienter med seksuell interesse for barn bør som hovedregel tilbys differensiert psykologisk behandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. desember 2020, lest 23. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/helsetilbud-til-personer-som-star-i-fare-for-a-bega-seksuelle-overgrep-mot-barn-det-finnes-hjelp/behandling-av-pasienter/differensiert-psykologisk-behandling/pasienter-med-seksuell-interesse-for-barn-bor-som-hovedregel-tilbys-differensiert-psykologisk-behandling