3. Identifisering av risiko for fall – hjemmeboende eldre
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Helsepersonell kan i kontakt med personer over 65 år spørre om fall minst en gang i året. Benytt relevante situasjoner og eksisterende arenaer.
Still spørsmålet "Har du falt i løpet av det siste året?"
For å få et mer utdypende og presist svar kan helsepersonell alternativt stille nøkkelspørsmålene:
Har du falt i løpet av det siste året?
Føler du deg ustø når du står eller går?
Er du bekymret for å falle?
For personer med betydelig kognitiv svekkelse bør pårørende bli spurt om vedkommende har falt det siste året.
Eksempler på situasjoner og arenaer hvor det er aktuelt å spørre om fall:
ved konsultasjoner med et forebyggende perspektiv hos fastlege, som årskontroller med legemiddelgjennomgang og årskontroll for kroniske lidelser, samt konsultasjoner hvor pasienter presenterer tilstander med økt risiko for fall som balanseproblemer og sansesvekkelse
ved henvendelser til kommunale tjenestekontor, som når eldre søker om trygghetsalarm og/eller aktuelle hjelpemidler
ved oppstart av kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet, og deretter regelmessig og minst en gang i året
ved konsultasjoner og innleggelser i spesialisthelsetjenesten
ved konsultasjoner hos privatpraktiserende fysioterapeuter
ved konsultasjoner på legevakt
Det kan også stilles spørsmål om hvordan de oppfatter egen helse, om de har endret aktivitetsnivå, om det er situasjoner hvor de tar forholdsregler eller om de opplever svimmelhet og bevissthetstap.
Alder er en av de viktigste risikofaktorene for fall og forskningsbasert kunnskap peker på økt risiko hos personer over 65 år. Det anslås at en av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst en gang i året, økende til en av to blant de over 80 år. Hensikten med å spørre om fall og bekymring for å falle allerede fra 65 år, er å kunne sette i gang med fallforebyggende tiltak mens personen har kapasitet til å gjøre endringer i eget liv. Selv om dagens eldre i Norge generelt er friskere og sprekere enn tidligere generasjoner, vil økningen i antall eldre føre til økt behov for helse- og omsorgstjenester. Å jobbe helsefremmende og forebyggende kan bidra til å redusere presset på tjenestene.
Tidligere fall er en indikator for økt risiko for nye fall (Ambrose et al., 2013). Det er viktig å systematisk spørre om fall fordi både helsepersonell og eldre selv ofte kan anse fall som en uunngåelig eller "normal" del av aldringen, jf. van Rhyn & Barwick (2019).
Å spørre om fall krever lite tid, utstyr eller trening. Det kan imidlertid være vanskelig å huske når en har opplevd å falle. Det anbefales derfor å spørre eldre om de har falt i løpet av det siste året. Det er nødvendig å være oppmerksom på en høy forekomst av falske negative svar. Verktøy som vurderer mer enn en risikofaktor, slik som nøkkelspørsmålene, gir et mer presist svar. Helsepersonells kliniske vurdering er av betydning fordi den gjør det mulig å identifisere personer med fallrisiko, selv for de uten fallhistorie.
Rådet om bruk av relevante situasjoner og eksisterende arenaer for å spørre om fall gis for å tilpasse rådet til hensiktsmessig bruk av ressurser.
Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Denne retningslinjen angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om at helsepersonell rutinemessig bør spørre eldre om fall, er høy. Å utvide spørsmålene til også å omfatte spørsmål om svimmelhet, ustøhet og bekymringer for å falle, er erfaringsbasert.
Ambrose, A. F.,
Paul, G.,
& Hausdorff, J. M.
(2013).Risk factors for falls among older adults: a review of the literature.Maturitas,75(1), 51-61.
Montero-Odasso, M.,
van der Velde, N.,
Martin, F. C.,
Petrovic, M.,
Tan, M. P.,
Ryg, J.,
... Blain, H.
(2022).World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative.Age and ageing,51(9), afac205.
van Rhyn, B.,
& Barwick, A.
(2019).Health practitioners’ perceptions of falls and fall prevention in older people: a Metasynthesis.Qualitative Health Research,29(1), 69-79.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Personer som svarer bekreftende på spørsmål om fall eller som er i kontakt med helse- og omsorgstjenesten på grunn av et fall eller en fallrelatert skade, bør vurderes for risiko for fremtidige fall av helsepersonell.
Gjør en vurdering av alvorlighetsgrad av fallet:
skade som følge av fallet
to eller flere fall i løpet av de siste 12 måneder
skrøpelighet
manglende evne til å reise seg etter fallet uten hjelp
mistanke om forbigående bevissthetstap i forbindelse med fallet
Dersom "ja" på et av disse vurderingspunktene, anses personen å ha høy risiko for fremtidig fall. Unntaket er dersom skaden skjedde som følge av høy aktivitet hos ellers spreke personer. Målsettingen for dem med høy risiko for fremtidige fall er sekundærforebygging og behandling. Det vil si å behandle, forbedre eller håndtere forhold identifisert etter en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer, se råd om multifaktoriell kartlegging og råd om tiltak for personer med høy risiko for å falle.
Dersom "nei" på alle vurderingspunktene, utføres det en vurdering av gange og balanse for å skille mellom lav og middels risiko for fremtidige fall:
Personer over 65 år uten en historie med fall, eller som har hatt et enkelt ikke-alvorlig fall og ikke har gange- eller balanseproblemer anses å ha lav risiko for fremtidige fall. Lav risiko betyr ikke at det ikke er noen risiko. Målsetting for dem med lav risiko for fremtidige fall er primærforebygging, dvs. å forhindre fall.
Personer over 65 år uten en historie med fall eller som har hatt et enkelt ikke-alvorlig fall, men som også har gange- og/eller balanseproblemer, anses å ha middels risiko for fremtidige fall. Målsetting for dem med middels risiko for fremtidige fall er sekundærforebygging, dvs. å forbedre en stor risikofaktor for fall.
Vurderingen bør starte så raskt som mulig etter fallhendelsen. Selv om fallet har skjedd for en tid tilbake, er det likevel viktig å gjennomføre vurdering av fremtidig fallrisiko for å iverksette relevante forebyggende tiltak.
Uforklarte fall bør gi mistanke om synkope og utredes som det.
Vurdering av risiko for fremtidige fall foregår på ulike måter. Den er avhengig av hva personen selv ønsker, om personen har kommunale tjenester i hjemmet eller ikke og situasjonen til personen i forbindelse med fallet:
Vurdering gjennomføres av den tjenesten som spør om fall eller behandler personen for fall eller fallrelatert skade.
Personen oppfordres til å kontakte fastlege for en vurdering.
Melding om fall med oppfordring om vurdering av fallrisiko sendes i samråd med personen til fastlegen og/eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten ved bestiller- eller søknadskontor.
Noen fall skjer på grunn av bevissthetstap. Det må skilles mellom bevissthetstap som konsekvens av fall, for eksempel ved hodeskade og bevissthetstap som årsak til fall (for eksempel synkope, epilepsi og hypoglykemi). Sykehistorien er det viktigste for å skille årsakene fra hverandre og styrer den videre utredningen. En synkope er et kortvarig bevissthetstap på grunn av blodtrykksfall.
Fall har stor innvirkning på livskvalitet og helse. Fall er ikke en uunngåelig konsekvens av det å bli eldre. Det anslås at en av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst en gang i året, økende til en av to blant de over 80 år. Selv om de fleste fallene ikke resulterer i alvorlige skader, kan konsekvensene for personer som faller eller ikke er i stand til å reise seg etter et fall være betydelige (National Institute for Health and Care Excellence, 2013). Dersom det ikke blir iverksatt nødvendige tiltak for å fange opp risiko for fremtidige fall, kan dette være uforsvarlig fordi det kan medføre tap av leveår med god helse. Å vurdere grad av risiko for fremtidige fall gjennomføres for å iverksette tiltak i henhold til risikonivå.
Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022). Retningslinjen hevder at eldre som pådrar seg en skade som følge av fall anses å ha høy risiko for fremtidige fall. Et fall med skade kan imidlertid være et uttrykk for høy aktivitet hos spreke eldre. Helsedirektoratet mener derfor at å gjøre en kartlegging av omstendighetene rundt fallet som grunnlag for vurdering av grad av risiko for fremtidige fall, er sentralt. Personer med bruddskade og hvor det mistenkes osteoporose, bør vurderes for utredning av dette, da gjennomgått osteoporotisk brudd øker risikoen for et nytt brudd betydelig (NOU, 2023).
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om en objektiv vurdering av gange og balanse for å gradere risiko for fall hos eldre som bekrefter spørsmål om fall, er høy. Anbefaling om vurdering av risiko for fremtidige fall hos eldre som bekrefter spørsmål om fall og eldre som oppsøker helsetjenesten på grunn av fall eller fallrelatert skade, er erfaringsbasert. Helsedirektoratet slutter seg til dette.
Det foreligger ingen enkeltstående tester av gange og balanse som med høy sikkerhet kan benyttes for å forutsi fallrisiko hos eldre. For å vurdere grad av risiko for fall, kan ganghastighet i kombinasjon med fallhistorikk benyttes (Beck Jepsen et al., 2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al., 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å benytte måling av ganghastighet for å forutsi fallrisiko, er høy. Retningslinjen angir at Timed Up and Go (TUG) kan benyttes, men at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å forutsi fallrisiko med dette verktøyet, er moderat.
Beck Jepsen, D.,
Robinson, K.,
Ogliari, G.,
Montero-Odasso, M.,
Kamkar, N.,
Ryg, J.,
... Masud, T.
(2022).Predicting falls in older adults: an umbrella review of instruments assessing gait, balance, and functional mobility.BMC Geriatrics,22(1), 1-27.
Kvinnehelseutvalget
(2023).Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.Oslo:Helse- og omsorgsdepartementet.Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-5/id2964854/?ch=2
Montero-Odasso, M.,
van der Velde, N.,
Martin, F. C.,
Petrovic, M.,
Tan, M. P.,
Ryg, J.,
... Blain, H.
(2022).World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative.Age and ageing,51(9), afac205.
National Institue for Health and Care Excellence
(2013).Falls: Assessment and prevention of falls in older peopleLondon:NICE.