Norsk helsenett

Innbyggertjenester skal gi innbyggere og deres representanter bedre oversikt og kontroll over egne helseopplysninger gjennom Helsenorge. Tjenestene Pasientens journaldokumenter, Pasientens legemiddelliste, Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata kan bidra til å styrke innbyggernes eierskap og kontroll over egen helse. Ved å gi enklere tilgang til relevant helseinformasjon legger tjenestene til rette for at innbyggerne kan ta en mer aktiv rolle i oppfølgingen og håndteringen av egen og næres helse og mestring.

• Deling av Pasientens journaldokumenter gir innbygger og helsepersonell sikker tilgang til informasjon om epikriser og sammenfatninger. Flere dokumenter blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på. Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Innbyggere får tilgang til sin PLL når helseaktørene i regionene tar i bruk PLL. Les mer om Pasientens legemiddelliste på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens prøvesvar gir tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt. Slik at innbygger får en samlet oversikt over sine prøver på Helsenorge.no. Mange innbyggere har allerede tilgang på sine prøvesvar og flere blir tilgjengelig som følge av at flere kilder kobles på tjenesten. Les mer om Pasientens prøvesvar på Helsedirektoratets hjemmesider.
• Pasientens måledata skal samle og tilgjengeliggjøre medisinske måledata for pasienter som er i behandling og har tatt oppfølging av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Personverninnstillinger og hvem som får tilgang til data fra tjenesten er tilgjengelig for innbygger på Helsenorge. Les mer om Pasientens måledata på Helsedirektoratet sine hjemmesider.

Tjenestene omtales også under mål 2, delmål 2.E (PLL) og delmål 2.F (samhandlingsløsninger)

Pasientens rekvisisjoner (ledes av Helse Vest RHF) er en løsning for elektronisk deling av rekvisisjoner på tvers av helsetjenestene. Tjenesten vil fjerne dagens manuelle prosesser med papir revisjoner og sikrer at informasjonen er tilgjengelig der pasienten befinner seg. Tjenesten med brukerfunksjonalitet på Helsenorge er under utvikling. Les mer om tjenesten på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Kravene i Den Europeiske Helsedataforordningen (EHDS) vil føre til at innbyggere tilgang til mer informasjon om egen helse via Helsenorge. Tilgang til Pasientoppsummering kommer med de første obligatoriske kravene som implementeres innen mars 2029. Pasientoppsummeringen skal gi innbygger rask tilgang til essensiell informasjon og forståelige helseopplysninger om seg selv. Til mars 2031 skal Pasientoppsummering suppleres med flere obligatoriske krav. Innbygger får styrket personvern og kan for eksempel sperre tilgang til data. Det stilles også krav i forordningen til at innbygger kan laste ned og laste opp helseopplysninger, og be om overføring helseopplysninger til en selvvalgt helsevirksomhet i Norge eller EU/EØS. Disse tjenesten må kunne samhandle med journalsystemene. Innbygger skal også varsles ved vesentlig funn av innbyggers helsedata brukt til sekundærbruk, det antas at denne varslingen vil gjøres via Helsenorge.

Mange innbygger ønsker tilgang til egne helseopplysninger. Innbyggerundersøkelsen 2025 viser at tilgang til journaldokumenter fra fastlege og prøvesvar er blant de mest etterspurte digitale helsetjenestene blant innbyggere som ønsker flere digitale helsetjenester (Innbyggerundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025).

Digihelse gir brukere av hjemmebaserte tjenester og deres pårørende med fullmakt mulighet til å ha dialog digitalt med helsetjenestene i sin kommune, via Helsenorge. Formålet med Digihelse er å forbedre samarbeidet mellom pasienter, pårørende og helsepersonell.

Les mer om Digihelse på Norsk Helsenett sine hjemmesider

DigiHelsestasjon gjør det mulig for småbarnsforeldre til ungdom å kommunisere direkte med helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom via Helsenorge. Via en trygg digital plattform med høy sikkerhet kan innbyggerne enkelt sende meldinger, bestille og avbestille timer, få varsler og motta kvalitetssikret helseinformasjon via.

For helsepersonell gir løsningen en effektiv arbeidsflyt der henvendelser registreres direkte i det elektroniske pasientjournalen (EPJ). Dette sikrer bedre dokumentasjon og mer tid til faglig arbeid.

Les mer DigiHelsestasjon på Norsk Helsenett sine hjemmesider

Felles innføringsløp er en modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger i kommunesektoren. En samordnet struktur for nettverk innen e-helse vil bidra til at innføringen av e-helseløsninger går raskere. Modellen er laget i samarbeid med KS, Norsk helsenett og ressurspersoner fra ulike nettverk, og målet er å understøtte felles innføringsløp innen nasjonale e-helseløsninger og helseteknologi, samt bruk av kompetanse og kapasitet i nettverket i større grad. Kommuner kan melde seg på felles innføringsløp for nasjonale tjenester.

Les mer om modell for innføring av helseteknologi og innføringsløp på KS sine hjemmesider.

Innbyggere kan se og bli varslet om timer hos enkelte fysio- og manuellterapeuter. Løsningen tilrettelegger for trygg og fleksibel kommunikasjon med pasientene, samtidig som den bidrar til å redusere administrativt arbeid.

I tillegg til tjenestene som er innført på Helsenorge gjennom større satsninger har flere kommuner valgt å gi innbyggere tilgang til helsekontakter på Helsenorge for ulike tjenester i kommunen. Eksempler på dette er helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, hjelpemidler, ergoterapi og frisklivstilbud. Noen kommuner har åpnet for digital kontakt for helsetjenester som demensteam, koordinator med/uten individuell plan, medisinering, kreftteam, rus og psykiatri, dagtilbud/aktivitetssenter og ulike bolig, og bo-støtte tilbud.

Digital Dialog Fastlege (DDFL) gir den enkelte innbygger mulighet til å kommunisere med og administrer avtaler med fastlegetjenesten. De digitale tjenestene bidrar til bedre ressursutnyttelse ved at innbygger gis anledning til å administrere timebestillinger og reseptfornyelser via Helsenorge. Tjenestene bidrar til spart tid og reisevei, bedre informasjonsflyt og økt tilgjengelighet.

Om lag 90 prosent av fastlegene har nå koblet seg til en eller flere DDFL-tjenester. Etter forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger skal fastlegene tilby tjenestene e-kontakt, digital reseptfornyelse og timeadministrasjon gjennom Helsenorge. Regjeringen har vedtatt endringer i regelverket for fastlegene med krav om at alle fastleger i tillegg skal tilby digitale konsultasjoner i form av video, tekst og telefon, les mer på Regjeringens hjemmesider.

Tjenestene for fastleger er under kontinuerlig utvikling basert på identifiserte behov i sektoren, og egne prosjekter med særskilt finansiering, eksempelvis EPJ-løftet

Spesialisthelsetjenesten har kommet lengst i å tilby digitale helse- og omsorgstjenester.

1. januar 2023 kom Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som gir helseforetak plikt til å gjøre tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn tilgjengelig for pasienter og brukere på Helsenorge. Helseregionene har som mål å samarbeide om å utvikle og bredde digitale innbygger tjenester for å bidra til at pasientene får en likeverdig helsetjeneste og at forskjellene i det digitale tjenestetilbudet i Norge reduseres. De regionale helseforetakene fordeler ansvar mellom seg for å få på plass nasjonale løsninger. Viktige prosjekter er Digitale pasienttjenester i Nord (Helse Nord) og Digitale innbyggertjenester - Mine timeavtaler (Helse Sør-Øst). Videreutvikling av innbyggertjenestene utover dette foregår i det enkelte regionale helseforetak.

Digital dialog (Helse Nord RHF) gjør det enklere for innbygger å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det vil trolig også bli enklere for helsepersonell å henvende seg til pasienten når det passer best.

Digitale skjema brukes i kommunikasjon med pasienten, i mange tilfeller kan skjema erstatte eller fremskynde besøk på sykehusene, det kan også føre til at pasienter slipper unødvendige reiser til sykehus. Les mer om digitale skjema på Helse Nord sine hjemmesider.

Spesialisthelsetjenesten tilgjengeliggjør timeavtaler til innbygger på Helsenorge, og videreutvikler tjenestene slik at innbygger får mer informasjon, lettere kontakt med behandler og mulighet for å godkjenne og endre sine timer.

• Timeavtaler gir innbyggere oversikt over timer fra spesialisthelsetjenesten på Helsenorge, tjenesten er tilgjengelig i flere helseregioner.
• Mine Timeavtaler fra Helse Sør-Øst RHF vil gi innbygger en forbedret timetjeneste på Helsenorge som gjør det mulig å legge til informasjon basert på alder, kjønn, timetype, hvor undersøkelsen og behandlingen skal foregå. Dette vil også legge til rette for bedre og mer relevant informasjon til innbyggerslik at innbygger møter bedre forberedt til avtalen på sykehuset.
• ​Mitt timevalg i Helse Vest vil gi innbygger mulighet til å endre og velge timer selv.

I dagens helse- og omsorgstjeneste har mange behov for å bli representert av pårørende eller andre i korte eller lengre perioder av livet pga. lav alder, dårlig helse, manglende samtykkekompetanse, manglende digital kompetanse, manglende tilgang på eID-løsninger eller av andre grunner. Innbygger har derfor behov for å kunne opptre på vegne av andre i digitale løsninger, noe som kan løses gjennom digital representasjon og fullmakts løsninger. På den måten vil flere kunne involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av næres helse. Innbygger har i dag mulig å gi andre fullmakt til å bruke tjenester på Helsenorge, og gi fullmakt til at andre som kan hente reseptvarer på utvalgte apotek eller hos bandasjist. Les mer på Helsenorge.no.

I forbindelse med EHDS-forordningen skal tjenester for fullmakt- og representasjon videreutvikles, i tilknytning til tilgangstjenester for innbygger. Det skal også etableres mulighet for at representanter fra andre EU/EØS-land kan representere norske innbyggere på Helsenorge.

EHDS-forordningen gir innbyggere bedre tilgang til og kontroll på egne helseopplysninger enn hva innbyggere har etter personvernforordningen i dag. Dette innebærer tilpasning og videreutvikling av tjenester for tilgangsbegrensning, slik at innbygger kan begrense helsepersonell eller helsevirksomheters tilgang til hele eller deles av egne helseopplysninger.

EHDS forordningen stiller krav om innbyggeres rett til å skrive inn supplerende opplysninger i egen pasientjournal, eventuelt i en personlig journal som helsepersonell har tilgang til. Informasjon fra innbygger skal tydelig skilles fra det helsepersonell dokumenterer, og innbygger har ikke rett til å endre på helsepersonells dokumentasjon. I dag skriver innbygger inn i egen journal ved e-konsultasjon med fastlege gjennom Helsenorge.

Helsepersonelloven sier at pasienten eller brukeren på visse vilkår har krav på å få rettet eller slettet journalnotater, og krav om sletting eller retting må rettes til virksomheten som er ansvarlig for pasientjournalen. Les mer på Helsedirektoratets hjemmesider. For retting av helseopplysninger er Helsenorges rolle begrenset til å gi beskjed om hva som er feil og motta respons når retting er gjort (eller avslått). Retting gjøres i kilde, oppdateres til nasjonal tjeneste og blir deretter tilgjengelig for innbyggers innsyn. For å rette eventuelle feil i journalnotater fra spesialisthelsetjenesten gjøres dette ved å be om retningsanmodning i elektronisk skjema. Med EHDS forordningen kommer det krav om at innbygger digitalt skal kunne be om retningsanmodning i journalnotat.

Tilrettelegging for endring og deling av pasientens planer mellom involverte behandlere er også et høyt prioritert behov ved bruk av digital hjemmeoppfølging. Helsedirektoratet arbeidet sammen med Norsk helsenett med konsept for å møte disse behovene i prosjektet Digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner. Konseptet var basert på masterlagring av planene i Kjernejournal, og ble prøvd ut i Helse Nord i 2023. Vurderingen etter utprøvingen var at integrasjoner mot pasientjournalsystem, og noe mer funksjonalitet, måtte på plass før løsningen var klart for bredding. I 2024 besluttet Norsk helsenett å finansiere videreutvikling av løsningen under navnet Pasientens planer, som en del av sin “Satsning for fart”. Helse Nord har bidratt med innsiktsarbeid i den første fasen. Løsning utvikles stegvis og utprøving planlegges i andre halvår 2026 med Helse Sør-Øst, Ullensaker kommune med flere.

​Les mer om Norsk helsenett sin videreutvikling av løsningen på Norsk helsenett sin hjemmeside,

Digital selvhjelp er digitale løsninger som brukes på egenhånd for å mestre blant annet vanlige psykiske utfordringer og forbedre egen helse. Helseverktøy kan innbygger bruke på egen hånd eller i samråd med behandler. Helsenorge.no har en rekke verktøy som kan brukes via nettleser eller via app på telefonen. Les mer på Helsenorge.no

Det legges opp til en trinnvis utvikling og innføring av Digitalt helsekort for gravide, der første trinn var test av konsept.

I mai 2025 startet utprøving av første versjon med et begrenset utvalg gravide og helsepersonell fra fastlege, kommunal jordmortjeneste og sykehus i Helse Sør-Øst (Vestre Viken). Det ble startet utprøving av første versjon i helseregion Midt-Norge (Ålesund), samt kommunal jordmor og fastlege i helse vest (Stavanger). Helse Vest planlegger å være i gang med utprøving og innføring av DHG i DIPS Arena i minst ett helseforetak innen utgangen av 2026.

Formålet er å teste teknisk løsning, for å innhente læring og erfaring som kan brukes til å videreutvikle konseptet og forbedre løsningen i samarbeid med helsetjenesten. Fokus i begrenset utprøving har vært å teste ut arbeidsflyt, samhandling og samsvar mellom papirhelsekort og digitalt helsekort. Alle aktuelle roller som følger opp den gravide som del av den ordinære svangerskapsoppfølgingen har deltatt.

Les mer om utprøving på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Erfaring med funksjonalitet i løsningen er grunnlaget for planlegging av videre utvidet utprøving og innføring og erfaringer fra 2025 viser at løsningen oppleves som brukervennlig og gir merverdi. Det jobbes med utvidet utprøving i 2026. Den vil følge to strategier i parallell:

· koordinert utprøving der alle aktørene som følger opp den gravide som del av ordinær svangerskapsoppfølging deltar

· enkeltaktører som kobler seg på tjenesten sammen med gravid i områder der løsningen ikke er tatt i bruk.

Forutsetning for strategiene for utvidet utprøvingen er at papirhelsekortet fortsatt fylles ut og benyttes til å yte helsehjelp.

Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til pasienter som trenger hjelp til å få tatt legemidlene sine. Spesialiserte multidoseapoteker har utstyr til å produsere remser av slike poser, med en pose for hvert doseringstidspunkt. Fastlege eller lege på institusjon blir utpekt til å være såkalt multidoseansvarlig lege, som oppdaterer og formidler fullstendig legemiddelliste til multidoseapoteket via reseptformidleren. Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens EPJ-system ved integrasjon av SFM eller egen utviklet funksjonalitet. Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og eventuelt tilhørende resepter.

E-multidose forutsetter i likhet med PLL at det vedlikeholdes en oversikt over pasientens legemidler, og kan fungere som en forberedelse til å vedlikeholde legemiddellisten for alle pasienter. Overgang til elektronisk multidose krever endringer i arbeidsprosesser for lege og kommune. For å sikre kvaliteten må imidlertid alle papirbaserte multidosepasienter å konverteres til elektronisk multidose, og det anbefales ikke å opprette nye papirbaserte. Les mer om sammenhengen mellom PLL, multidose, e-resept, kjernejournal og SFM på Helsedirektoratets hjemmeside.

NHN har ansvar for å innføre e-multidose til fastleger og apotek, i tett samarbeid med fastlegene, leverandører av EPJ-systemer for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Innføring av e-multidose forventes å følge innføring av SFM.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.

En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister prøver ut integrasjon av Sentral forskrivningsmodul (SFM) fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for Pasientens legemiddelliste (PLL) selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024, og alle EPJ-leverandører for fastleger er godkjent for SFM fullversjon. Alle EPJ-leverandører som leverer til kommuner er innen utgangen av 2025 godkjent for bruk av SFM fullversjon. Leverandørenes integrasjon med SFM har tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Flere kommuner i nord og Bergen kommune gjennomfører utprøving av PLL hos fastleger.

Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i EPJ-løftets siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Sentral forskrivningsmodul (SFM) skal også dekke behovet til brukergrupper som sykehjem, hjemmetjeneste og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Utprøving av SFM i kommunal helse- og omsorgstjeneste er i gang og fortsetter i 2026:

• Bergen kommune fortsetter som utprøvingskommune for PLL, pilotering av SFM fortsetter i 2026
• Flere kommuner i Nord (blant annet Tromsø, Rana, Bodø og Hammerfest kommune planlegger innføring av PLL til kommunenes pleie- og omsorgstjenester
• Sarpsborg kommune fortsetter som utprøvingskommune for SFM
• Oslo kommune starter utprøving av SFM
• Ullensvang kommune leder arbeidet med erfaringsdeling og kunnskapsoverføring mellom SFM utprøvingskommuner
• 34 kommuner i Midt Norge benytter SFM gjennom Helseplattformen

Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste (Norsk Helsenett, 2023). Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022. De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Sentral for skrivningsmodul (SFM) vil på sikt også dekke behovet til andre brukergrupper som tannlegeklinikker og helsestasjoner.

Les mer om SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av EPJ-systemer kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, multidose og pasientens legemiddelliste. De fleste leverandørene av EPJ-systemer til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon. Les mer om SFM på Norsk helsenett sine hjemmesider.

En rekke leverandører for fastleger, legevakt og avtalespesialister prøver ut integrasjon av Sentral forskrivningsmodul (SFM) fullversjon (se Leverandøroversikt), mens andre velger å utvikle funksjonalitet for Pasientens legemiddelliste (PLL) selv. SFM til fastleger ble godkjent i 2024, og alle EPJ-leverandører for fastleger er godkjent for SFM fullversjon. Alle EPJ-leverandører som leverer til kommuner er innen utgangen av 2025 godkjent for bruk av SFM fullversjon. Leverandørenes integrasjon med SFM har tatt lengre tid enn planlagt, noe som forsinker utprøvingen av løsningen. Flere kommuner i nord og Bergen kommune gjennomfører utprøving av PLL hos fastleger.

Les mer om utprøving og innføring av SFM og PLL til fastleger i EPJ-løftets siste rapportering til Nasjonal e-helseportefølje, og Norsk helsenett sin rapportering på Pasientens legemiddelliste til Nasjonal e-helseportefølje på Helsedirektoratets hjemmesider.

Kritisk informasjon er opplysninger det er særlig viktig at helsepersonell kjenner til i behandlingssituasjoner. Dette er for eksempel legemiddelreaksjoner, kritiske medisinske tilstander, smitte og implantater. Tiltaket kritisk informasjon skal bidra til at det finnes en autorativ kilde til kritisk informasjon som er tilgjengelig der helsehjelpen gis, og at andel kritisk informasjon som registreres øker. Dette skal skje ved at helsetjenesten deler og oppdaterer kritisk informasjon om pasientene gjennom kjernejournal som en integrert del av lokal pasientjournal. Slik unngår helsepersonell dobbeltarbeid, og slipper å registrere samme opplysninger både i lokal pasientjournal og kjernejournal.

Helse Vest har hatt denne løsningen i bruk i sitt EPJ-system siden februar 2024, og dette har ført til en kraftig økning av innmeldingen av kritisk informasjon fra EPJ-systemet til kjernejournal. Helse Sør-Øst tok tilsvarende løsning i bruk fra juni 2026, og Helse Nord planlegger dette i 2026. Det pågår et arbeid i regi av KS for å kartlegge eventuelle behov for tiltak for å innføre tilsvarende løsning til kommunene. Så langt støtter tre EPJ-systemer og SFM denne typen integrasjon av kritisk informasjon. Det er behov for at flere EPJ-leverandører utvikler støtte for å gi tilsvarende løsninger hos flere fastleger, legevakter og andre enn i dag.

Kritisk informasjon planlegges ferdig implementert innen utgangen av 2028.

Les mer om Kritisk informasjon på Helsedirektoratets hjemmesider.

Kritisk informasjon er inkludert i helseopplysninger som Europeisk helsedataforordning (EHDS) krever skal tilgjengeliggjøres i Pasientoppsummering innen mars 2029. Det vil være behov for tilpasninger i kritisk informasjon for å understøtte disse kravene.

Samhandlingstjenester hvor helseinformasjon utveksles mellom virksomheter på forespørsel, som deling av pasientens journaldokumenter, forutsetter etablering av felles tillitstjenester. Felles tillitstjenester utvikles i tråd med rammer for trygg og effektiv deling av helseinformasjon beskrevet av Helsedirektoratet.

Felles tillitstjenester som utvikles av Norsk helsenett, blir tilpasset slik at HF og andre kilder som eksempelvis produserer dokumenter (Pasientens journaldokumenter) kan ivareta sin rolle som dataansvarlige. For å verifisere at kun helsepersonell med tjenstlige behov, og behandlerrelasjon til pasienten, får gjøre oppslag, er det behov for å sende ytterligere informasjon av betydning for tilgangen. Målet er at felles tillitstjenester skal understøtte ulike tjenester hvor det kreves tillit mellom aktørene. I 2024 gjennomførte Pasientens journaldokumenter første utprøving og tok i bruk felles tillitstjenester. EPJ-leverandørene må tilpasse løsningene sine for bruk av felles tillitstjenester før utprøving kan starte på hvert samhandlingsområde.

ID-håndtering og fellestjenester er tjenester, eller infrastruktur på tvers av primær- og sekundærbruk av helsedata som skal understøtte innbyggernes rettigheter til sikker tilgang, kontroll og transparens, og legge til rette for trygg, effektiv og lovlig deling og gjenbruk av helsedata. På flere av områdene vil det trolig bli behov for tverretatlig samarbeid og koordinering, for eksempel med Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Skatteetaten.

Helsedataforordningen setter krav til at hvert medlemsland fastsetter unike identifiserende pasientopplysninger for sine innbyggere. En nasjonal helseidentitet for innbyggere i EU/EØS-land skal gi unik identifisering av en pasient i forbindelse med grensekryssende utveksling av pasientens helseopplysninger og samhandling om disse. Dette er også relevant for sekundærbruk av helsedata.

Alle europeiske innbyggere skal kunne identifisere og autentisere seg med bruk av anerkjent eID, og hvert land kan fastsette tilleggsbestemmelser for å sikre identitet over landegrensene. Norge har vedtatt å implementere kravene i eIDAS-forordningen om elektronisk tillitstjenester, og EHDS vil bygge videre på dette. EU-kommisjonen skal fastsette kravene til den interoperable, grenseoverskridende identifikasjons- og autentiseringsmekanismen for fysiske personer og helsepersonell i samsvar med eIDAS.

Leverandører av pasientjournalsystemer som skal plasseres på EU/EØS-markedet, må gjennomføre en obligatorisk test i et testmiljø, i Norge eller annet EU/EØS-land. Norsk helsenett SF skal etablere og forvalte nasjonal tjeneste for test av EPJ-systemer i henhold til kravene i helsedataforordningen. EHDS stiller flere krav til at EPJ-systemer, som inneholder en eller flere av de prioriterte kategoriene helseopplysninger, skal inkludere en interoperabilitetskomponent og en loggkomponent. Loggkomponenten skal sikre at personvern og sikkerhet ivaretas, ved å kunne produsere en logg med informasjon om tilgang til dataene. Loggkomponenten skal støtte automatisk varsel til pasienter, som også skal kunne få en digital oversikt over hvem som har hatt tilgang til deres helsedata.

Helsedataforordningen stiller også krav til at helseopplysninger for en pasient fra et annet EU/EØS-land skal registreres sammen med pasientens identifiserende opplysninger fra hjemlandet i EPJ-systemene. Dette kan løses på ulike måter, f.eks. ved å etablere en nasjonal felles identifikator i Norge for pasienter fra andre EU/EØS-land.

MyHealth@EU er en grensekryssende digital infrastruktur for utveksling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp. Det pågår arbeid med Norges tilknytning til MyHealth@EU. Ambisjonsnivået i minimumsløsningen omfatter etablering av en nasjonal infrastruktur (NCP-B: norsk kontaktpunkt) for å koble Norge til den europeiske infrastrukturen for innhenting av helseopplysninger knyttet til EU-borgere.

For å komme i gang med norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet er det etablert en minimumsløsning hvor norsk helsepersonell kan bruke MyHealth@EU for å spørre om helseopplysninger tilhørende EU-borgere. I første omgang vil dette være helseopplysninger knyttet til tjenestene ePrescription og Patient Summary. I Q1 2026 startet Bodø og Stjørdal kommune begrenset utprøving med mottak av pasientopplysninger fra Tsjekkia og Portugal i første omgang. Les mer om utprøvingen i KS sin rapportering på HealthData@EU til Nasjonal portefølje.

I 2026 startet prosjektet neste steg som omfatter etablering av et kontaktpunkt for deling av norske helsedata (NCP-A), og muliggjøre bruk av tjenestene e-resept (ePrescription) og Pasientoppsummering (Patient Summary) for norske borgere når de befinner seg i land i Europa, samt eDispensation for EU/EØS borgere når de er i Norge. Dette steget må sees i sammenheng med annen utvikling av nasjonale tjenester og Norge sin mulighet til å påvirke EHDS Implementing acts gjennom Xt-EHR.

Innen mars 2029 skal Innbygger fra EU/EØS-land med en resept fra eget hjemland kunne hente ut legemiddel på apotek i Norge og utleveringsmelding skal sendes hjemlandet til innbygger. Pasientoppsummering fra EU/EØS-land skal også være tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov i Norge, basert på EHDS-krav.

Pasientoppsummering er en tjeneste som skal gi helsepersonell og innbygger rask tilgang til essensielle, strukturerte og forståelige helseopplysninger. Formålet er å bidra til trygg og effektiv helsehjelp, særlig i situasjoner der informasjon mangler, er spredt mellom virksomheter eller land, eller er omfattende og vanskelig å sette seg inn i. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der helsepersonell ikke kjenner pasienten fra før, når det er behov for rask oversikt over en kompleks sykehistorie, når kritiske opplysninger må fremskaffes, eller når store mengder informasjon må sammenstilles og forstås.

Pasientoppsummeringer etableres som en felles, nasjonal tjeneste som primært baseres på eksisterende sentrale datakilder for obligatoriske elementer. En pasientoppsummering i Norge vil inneholde opplysninger om innbyggere som har mottatt behandling i Norge. Innbyggere i Norge får tilgang til pasientoppsummeringen via Helsenorge, hvor de også kan ivareta sine rettigheter knyttet til innsyn, personvern, sperringer og reservasjoner, samt bidra med egne opplysninger der dette er relevant.

Tjenesten er tenkt brukt av norsk helsepersonell ved behandling av norske innbyggere og i tilfeller der norske innbyggere får helsehjelp i EU/EØS-land skal pasientoppsummeringen fra Norge gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov i EU/EØS-land via infrastrukturen MyHealth@EU.

Tilgang til pasientoppsummeringer kan gi økt pasientsikkerhet og bedre helse ved behandling i Norge og utlandet. Mer sammenstilt informasjon kan føre til tidsbesparelse for helsepersonell og det kan styrke helseberedskapen gjennom tilgang til sentrale helseopplysninger på tvers av landegrenser. Pasientoppsummeringen består av inntil 18 seksjoner med oppsummerte helseopplysninger, fordelt på obligatoriske og valgfrie deler. Det antas at seks seksjoner blir obligatoriske fra mars 2029 (implantater og medisinsk utstyr, kritisk informasjon, allergier og intoleranser, legemiddeloppsummering, helseproblemer og diagnoser, og inngrep og prosedyrer). Ytterligere seksjoner antas å bli obligatorisk fra mars 2031.

Deling av e-resepter og utleveringsinformasjon på et felles europeisk format skal gjøre det mulig for innbyggere å få utlevert legemidler på apotek i et annet EU/EØS-land enn eget hjemland basert på e-resept fra eget hjemland, uten bruk av papirresept. I tillegg får helsepersonell og innbygger digital tilgang til relevante og nødvendige opplysninger om slike resepter og utleveringene av legemidler.

Dagens e-resept i Norge er ikke kompatibel med EU-format på resepter og utleveringsinformasjon. Det er derfor behov for tiltak for å oppfylle krav i helsedataforordningen knyttet til å kunne utveksle opplysninger om resepter og utleveringsinformasjon på et felles format med andre EU/EØS-land.

For e-resept og utleveringsinformasjon skal det utvikles en konverteringstjeneste for å konvertere mellom norsk format og EU-format for resepter, slik at Norge kan utveksle e-resepter og utleveringsinformasjon på EU-format med andre EU/EØS-land via MyHealth@EU.

Parallelt skal det etableres nye legemiddelgrunndata, som tilgjengeliggjøres fra Direktoratet for medisinske produkter. Nye legemiddelgrunndata vil bidra til enklere konvertering, ved at det ikke blir behov for oversettelse av legemiddel/virkestoff og tekstbasert angivelse av legemidler fordi det benyttes felles kodeverk. Dette vil bidra positivt for pasientsikkerheten ved bruk av konverteringstjenesten.

Det bør også jobbes videre med tiltak knyttet til modernisering av e-resept, som kan bidra til større samfunnsøkonomisk nyttevirkninger for den nasjonale samhandlingen, enn konvertering.