Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Det regnes alltid som skjenking når bevillingshaver vet at det drikkes på eller i tilknytning til skjenkestedet.
Kommunal skjenkebevilling
Med de unntak som følger av loven gis skjenkebevillinger av kommunen. Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde for deltakere i sluttet selskap. Det kan dessuten opprettes ambulerende bevillinger som først i forbindelse med den aktuelle bruk kobles til person og lokale.
Statlig skjenkebevilling
Alkohollovens utgangspunkt er at skjenkebevillinger gis av kommunen. Dette gjelder imidlertid ikke for bevilling til tog, fly og skip som er kollektive transportmidler, samt til visse typer cruiseskip. Myndigheten til å gi statlig skjenkebevilling til tog og fly er delegert fra departementet til Helsedirektoratet, mens Fylkesmannen er delegert bevillingsmyndigheten for skip.
Også befalsmesser som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling. Myndigheten til å gi statlig bevilling til befalsmesser i henhold til alkoholloven § 5-3 første ledd er delegert til Helsedirektoratet.