Gå til hovedinnhold
ForsidenVirkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser – temaveileder til utredningsinstruksenHelse- og livskvalitetseffekter i samfunnsøkonomiske analyser

Dersom endring i befolkningens helse og livskvalitet kan måles og verdsettes, bruk fortrinnsvis nytte-kostnadsanalyse som analysetype med en eksplisitt, konsistent og sektorovergripende økonomisk verdi på helseeffektene

Ved valg av analysetype når helse og livskvalitet skal inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser anbefales følgende stegvise tilnærming:

  1. Anvend den analysetypen som gir best grunnlag for beslutning gitt virkningene som er identifisert og kunnskapsgrunnlaget for å vurdere disse.
  2. Dersom endring i befolkningens helse og livskvalitet kan måles og verdsettes, bruk fortrinnsvis nytte-kostnadsanalyse med en eksplisitt, konsistent og sektorovergripende økonomisk verdi på helseeffektene. (Se anbefaling om økonomisk verdi på helseenhetene.)
  3. Dersom endring i befolkningens helse og livskvalitet kan måles i en felles helseenhet, men ikke verdsettes, vurder eventuelt bruk av kostnadseffektivitetsanalyse.
  4. Bruk kostnadsvirkningsanalyse dersom det ikke er mulig å anvende en felles helseenhet. (Se anbefaling om valg av helseenhet.)
  5. Bruk verdimatrisemetoden for å få med helse- og livskvalitetsvirkninger (og eventuelle andre virkninger) som ikke lar seg kvantifisere og/eller verdsette økonomisk.
  6. En pragmatisk anbefaling for å håndtere konsumentsuverenitet og internalisering er å ta liv og helse eksplisitt inn i de samfunnsøkonomiske analysene med utgangspunkt i den sykdomsbyrde dette medfører for befolkningen. Da vil det i de fleste tilfeller være hensiktsmessig å anvende en nytte-kostnadsanalyse der en sektorovergripende økonomisk verdi på helseenhetene inngår uten fratrekk for konsumentsuverenitet (jf. anbefaling om økonomisk verdi på helseenhetene).

Nærmere om konsumentsuverenitet – og hvordan anbefalingene kan følges

Rimeligheten av å anta at effekter er internalisert i folks preferanser, og dermed la være å eksplisitt inkludere helseeffekter i nytte-kostnadsanalysene, vil i noen analyser måtte vurderes. En antagelse om at virkninger er internalisert vil kunne være i motstrid til anbefalingen om eksplisitt, sektorovergripende og konsistent verdsetting av helseeffekter.  Her har man to mulige tilnærminger.

På den ene siden kan man legge til grunn full konsumentsuverenitet, men anerkjenne markedssvikt i form av begrenset informasjon. Da kan man finne et netto tap for den enkelte ved valg de selv gjør, pga. denne markedssvikten (de kjenner for eksempel ikke til hvor ille dette er for seg selv). På den andre siden kan man legge til grunn en strategi som summerer virkninger brutto, der staten ser på helse-effekten som sådan. Da er det ikke relevant om risikoen er selvvalgt eller ikke. Det er den siste tilnærmingen som legges til grunn innenfor samferdselssektoren og det fremstår som en pragmatisk og beslutningsrelevant tilnærming for prosjektanalyser.

Vår pragmatiske anbefaling for å håndtere konsumentsuverenitet og internalisering er å ta liv og helse eksplisitt inn i de samfunnsøkonomiske analysene med utgangspunkt i den sykdomsbyrde dette medfører for befolkningen uten fratrekk for internaliserte kostnader. Da vil det i de fleste tilfeller være hensiktsmessig å anvende en nytte-kostnadsanalyse med en sektorovergripende økonomisk verdi på helseenhetene som inngår (jf. anbefalingen om økonomisk verdi på helseenhetene. I konkrete enkelt-tiltak kan eventuelt statens rolle knyttet til å regulere folks valg drøftes som et prinsipielt spørsmål uten at det skal endre den samfunnsøkonomiske verdsettingen.

I henhold til DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2023) er det tre aktuelle analysetyper: Nytte-kostnadsanalyse, kostnadseffektivitetsanalyse, og kostnadsvirkningsanalyse. Virkninger som ikke lar seg verdsette i kroner, skal vurderes kvalitativt og inngå i den samlede vurderingen av tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet, hvor den såkalte plussminusmetoden som nå er justert og omtales verdimatrisemetoden, kan benyttes.

En viktig metodisk forskjell er at i en nytte-kostnadsanalyse verdsettes både ulike nytte- og kostnadsvirkninger i kroner, mens i en kostnadseffektivitetsanalyse er det bare kostnadsvirkningene som verdsettes i kroner. I en kostnadsvirkningsanalyse verdsettes kostnadsvirkningene i kroner, mens nyttevirkningene vurderes kvalitativt. I metodebetegnelser, definisjoner og praksis kan det være til dels uklare skiller og overlapp. Ifølge DFØs veileder (DFØ, 2023) er det for eksempel i praksis ingen forskjell mellom en kostnadsvirkningsanalyse og en nytte-kostnadsanalyse såfremt det er gjort gode kvalitative vurderinger av ikke-prissatte virkninger. Og det som i rundskriv R-109/21 (Finansdepartementet, 2021b) og DFØs veileder (DFØ, 2023) betegnes som kostnadseffektivitetsanalyse, betegnes som kostnadsminimeringsanalyse i helseøkonomiske analyser. Ifølge NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser (regjeringen.no) (NOU 2012:16, 2012) er en kostnadseffektivitetsanalyse i teorien det samme som en kostnadsminimeringsanalyse såfremt måleenheten for helseeffekten er den samme. Kostnadseffektivitetsanalyse anvendes i denne betydningen i anbefalingene over. For mer veiledning om de ulike analysetypene, se Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ, 2023).

Når helse og livskvalitet skal inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser kan valg av analysetype ha betydning for at utredningen skal gi et relevant beslutningsgrunnlag. Anbefalingene over forsøker å veilede i slike tilfeller når det for eksempel kan stilles spørsmål ved om vanlige forutsetninger i samfunnsøkonomisk teori om konsumentsuverenitet og internalisering er gyldige/holdbare. Dette er problemstillinger som er spesielt relevant for helse. Konsumentsuverenitet og internalisering er derfor for eksempel grundig diskutert i NOU 2019:8 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer (regjeringen.no), i kapittel 10.8 Samfunnsgevinster relatert til kosthold (NOU 2019:8, 2019). Videre ønsker vi å gi anbefalinger for å unngå at prioriteringer av tiltak der helsevirkninger inngår blir gjort ut fra snevre sektormål. Vi bør unngå å etablere rammer for ressursbruk i samfunnet der man setter av midler til å nå konkrete målsetninger som tas for gitt uten å se på verdien av nyttevirkningene ved tiltaket og uten å legge til rette for prioritering på tvers av sektorer.

DFØ (2023). Veileder i samfunnsøkonomiske analyse Hentet fra https://dfo.no/fagomrader/utredning-og-analyse-av-statlige-tiltak/samfunnsokonomiske-analyser/veileder-i-samfunnsokonomiske-analyser

Finansdepartementet (2021). Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser, [Rundskriv]. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2021.pdf

NOU 2012:16 (2012). Samfunnsøkonomiske analyser Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-16/id700821/

NOU 2019:8 (2019). Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer Oslo: Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-8/id2640964/


Siste faglige endring: 29. mai 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Dersom endring i befolkningens helse og livskvalitet kan måles og verdsettes, bruk fortrinnsvis nytte-kostnadsanalyse som analysetype med en eksplisitt, konsistent og sektorovergripende økonomisk verdi på helseeffektene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 29. mai 2024, lest 18. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/virkninger-pa-helse-og-livskvalitet-i-utredninger-og-samfunnsokonomiske-analyser/helse-og-livskvalitetseffekter-i-samfunnsokonomiske-analyser/dersom-endring-i-befolkningens-helse-og-livskvalitet-kan-males-og-verdsettes-bruk-fortrinnsvis-nytte-kostnadsanalyse-som-analysetype-med-en-eksplisitt-konsistent-og-sektorovergripende-okonomisk-verdi-pa-helseeffektene

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: