§ 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen
opplysninger som statlige helsemyndigheter, de regionale helseforetakene og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20, 24, 25 og 25 a, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og kunnskap om positive og negative faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse, herunder risikoforhold.
Som en del av oversiktsarbeidet er det et krav til at kommunen skal gjøre en vurdering av hvordan de kan møte utfordringene blant annet utfordringene opp mot hvilke planer dette vil påvirke og hva slags planbehov kommunen får. Det legges til grunn at denne vurderingen er en faglig vurdering, som kommer forut for politiske vurderinger.
Oversikten skal ikke bare brukes som grunnlag for planstrategi, men også for fastsetting av mål, strategier, prioriteringer og handlinger i kommunens planer, både i samfunnsdelen og arealdelen. Samtidig skal oversikten inngå som del av kommunens løpende styringssystem på folkehelseområdet, blant annet ved å gi grunnlag for vurdering av status, justering av kurs og oppfølging av tiltak og deres effekt. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
Oversikten til kommunen kan også brukes som grunnlag til å medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter, slik som andre kommuner, fylker og også statlige myndigheter, i tråd med folkehelseloven § 4 tredje ledd.
For å kunne iverksette tiltak som har effekt på folkehelsen må kommunen ha «nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne» som i folkehelselovens § 5 første ledd.
Folkehelseloven gir ingen egen definisjon på hva som inngår i «nødvendig oversikt», men
- lov og forskrift gir noen krav til hva slags informasjon som skal innhentes og hvordan hva som er nødvendig må sees i lys av de oppgaver kommunen er tillagt
- nødvendig oversikt er avhengig av lokal kontekst og må derfor vurderes lokalt
- oversikten skal være plan- og styringsrelevant
Kommuner er forskjellige, så behovet for informasjon og oversikt vil variere mellom ulike kommuner.
1) Hvilke tema kommunen skal ha oversikt over i det fireårige oversiktsdokumentet
Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 a-f stiller krav til at kommunens fireårige oversiktsdokument skal inneholde opplysninger om – og vurderinger av
- befolkningssammensetning
- oppvekst og levekårsforhold
- fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
- skader og ulykker
- helserelatert atferd
- helsetilstand
Figuren viser at kommunens befolkning og befolkningssammensetning skal være utgangspunktet for å vurdere annen informasjon. Befolkningssammensetningen kan være en del av utfordringsbildet.
Lovgiver peker i forarbeidene på to forhold som må oppfylles for å oppnå "nødvendig oversikt”, jf. Prop. 90 L
2) Kommunens oversikt over folkehelsen etter § 5 skal bidra til at kommunen skal kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven
Kravene som stilles skal sikre at oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer blir plan- og styringsrelevant.
For å sikre at arbeidet er i henhold til loven kan det være nødvendig å se til overnevnte paragrafer. Oversikten over folkehelsen og dens påvirkningsfaktorer bør utformes på en måte som gjør den egnet til å inngå som
- grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, jf. § 6 første ledd og kommunens planarbeid generelt. Flere kommuner bruker også oversiktsgrunnlaget som en del av kunnskapsgrunnlaget til forarbeidet med kommuneplanen.
- være utgangspunkt for arbeidet med utvikling av folkehelsetiltak jf.§ 7
- legge til rette for at kommunen får ført tilsyn i tråd med § 7 a (omhandler miljørettet helsevern), samt gi kommunen forutsetninger for å kunne gjøre slike nødvendige beredskapsforberedelser som omtalt i § 7 b
- sikre at fastsatt krav overholdes eller er i samsvar med loven
3) Nødvendig oversikt er avhengig av lokal kontekst og må derfor vurderes lokalt
Folkehelse er i folkehelseloven definert som befolkningens helsetilstand og livskvalitet, og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Kravet lovgiver stiller er at oversikten blant annet baseres på kildene til informasjon jf. § 5a-c samt alle faktorene fra forskriftens § 3a–f, som er:
- befolkningssammensetning
- oppvekst og levekår
- fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
- skader og ulykker
- helserelatert atferd
- Helsetilstand
Vær oppmerksom på at forskriftens § 3 bokstav c omfatter blant annet infeksjonsepidemiologiske forhold, forhold som allerede bør være kartlagt etter smittevernloven §§ 7-1 og 7-2. Formuleringen «sosialt miljø» i forskriftens § 3 bokstav c vil kunne omfatte indikatorer som valgdeltakelse.
Kommunene skal ifølge § 5 annet ledd vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Det er imidlertid lokale behov som skal være førende for hvilke og hvor mange indikatorer som omfattes som del av den lokale folkehelseoversikten.
Utjevning av sosial ulikhet i helse er sentralt i lovens formålsparagraf, og i lovens forarbeider betegnes dette som avgjørende for å kunne nå målet. Sosial ulikhet bør derfor vurderes inn som et kjerneelement i oversiktsarbeidet. Sosial ulikhet bør derfor vurderes inn som et kjerneelement i oversiktsarbeidet.