3
Sykmeldingslengde

Råd om sykmeldingslengde

I den Diagnosespesifikke beslutningsstøtten finner du råd om sykmeldingslengde ved ulike diagnoser.

  • Unngå om mulig full sykmelding i påvente av utredning og behandling. Pasienten kan være i full eller gradert sykmelding, eventuelt med tilrettelagt arbeid, mens han venter.
  • Vurder om den medisinske oppfølgingen setter krav til en bestemt konsultasjonsfrekvens.
  • Sykmeldingsperioden skal ta utgangspunkt i hvor lenge funksjonen og arbeidsevnen er nedsatt og ikke følge kalender eller skiftplan

Lag en plan for tilbakeføring til arbeid

  • Hva skal pasienten gjøre til neste time? Du kan utarbeide en plan sammen med pasienten for å fremme aktivitet. Pasienten kan få oppgaver mellom konsultasjonene hos deg.
  • Skal pasienten til medisinsk behandling eller utredning?
  • Er det andre som skal involveres – arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste eller NAV?

Dette taler for å skrive kortere sykmeldingsperioder

Lengden på hver sykmeldingsperiode skal følge av en plan som skal føre til et mål/delmål.

  • Korte perioder skaper mulighet for å justere sykmeldingstiltak etter endring i arbeidsevne (symptomtrykk, funksjon, arbeidskrav). Eksempelvis overgang fra full til gradert sykmelding eller endring av sykmeldingsgrad ved gradert sykmelding.
  • Har du gitt pasienten oppgaver, eksempelvis å undersøke muligheten for tilrettelegging på arbeidsplassen? Korte sykmeldingsperioder vil da gi raskere tilbakemelding for å kunne gi råd og justere sykmeldingen.
  • Korte perioder skaper mulighet for stimulering av motivasjon, egeninnsats og samarbeid.
  • I en tidlig fase av sykmeldingsforløpet hvor mye er uavklart (diagnose, behandling, prognose, tilretteleggingsmuligheter) anbefales korte sykmeldingsperioder.
  • Hvis pasienten er fullt sykmeldt, men snart kan komme i aktivitet: skriv kort sykmelding. Sykmeldingsperioder bør bare unntaksvis være lengre enn 14 dager (f.eks. pasienter som søker uføretrygd eller sykmelding hos alvorlig syke).

Dette taler for å skrive lengre sykmeldingsperioder

  • At sluttpunktet er gitt, eksempelvis sykmeldinger i påvente av forventet overgang til uføretrygd eller annen ytelse. Alvorlig sykdom hvor prognosen for tilbakeføring til arbeid er dårlig – eksempelvis avansert kreftsykdom eller progredierende nevrodegenerative sykdommer.
  • Du har en klar plan som skal gjennomføres, et eksempel er at pasienten skal trene hos fysioterapeut i 14 dager før han reiser til 4 ukers opphold på rehabiliteringsinstitusjon. Prøv å se helt frem til slutten av sykmeldingsforløpet – hvor langt frem i tid ser du friskmeldingen eller overgangen til en annen ytelse?

Behov for oppfølgingstime/kontrolltime?

Dette er avhengig av prognose og pasientens behov. Unngå kontrolltime hvis du ikke har andre grunner for å lage en avtale. Kontrolltime øker sjansen for forlenging av sykmeldingen. Denne risikoen kan være størst ved gradert sykmelding. Et viktig incentiv for å gå tilbake på jobb er ønsket om å gjenopprette kontakt med arbeidskolleger. Det er allerede oppfylt ved gradert sykmelding. Vær tydelig i din veiledning av pasienten – du forventer at han er tilbake i arbeid etter sykmeldingsperioden. Fyll ut sykmeldingen i samsvar med dette – friskmeld pasienten etter perioden (eventuelt med tilrettelegging).

Er prognosen usikker, og valget av gradert sykmelding eller fastsetting av grad er gjort under tvil, så er det fornuftig å følge opp med en kontrolltime. Jo mer usikkerhet, dess kortere sykmeldingsperiode. Gi pasienten eventuelt oppgaver og fortell hvor viktig det er at han kommer forberedt til kontrolltimen. At han for eksempel må ha evaluert tiltak og vurdert muligheter sammen med lederen sin hvis han har hatt gradert sykmelding.

Først publisert: 11. april 2016 Sist faglig oppdatert: 01. september 2017