Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 8.3
Dialogmøter med arbeidsgiver

Dialogmøter er et viktig verktøy for å få sykmeldte tilbake til arbeid.

Møtet er en arena for å drøfte arbeidsplassens muligheter for tilrettelegging. Målet er å finne løsninger på arbeidsplassen som gjør at den sykmeldte kan komme raskt tilbake til tross for helseutfordringer.

Arbeidsgiver har ansvar for å avholde det første dialogmøtet (dialogmøte 1), mens NAV skal innkalle til dialogmøte 2 og eventuelt dialogmøte 3 ved langtidsfravær.

Et dialogmøte hvor behandler deltar, kan bringe klarhet i spørsmål om hva som er medisinsk mulig og forsvarlig, og slik bidra til større trygghet om valg av løsninger i oppfølgingsarbeidet. Sykmelders deltagelse vil for eksempel gi et bedre grunnlag for vurderingen av behovet for hel eller delvis sykmelding, og bidra til bedre dialog om arbeidsevne og tilretteleggingsbehov. Dialogmøtet har slik en viktig funksjon som møtepunkt mellom arbeidsgiverens og helsevesenets oppfølging. Unntak: Når sykmelder blir innkalt til dialogmøte, skal han møte med mindre det foreligger ekstraordinære forhold ved hans arbeidssituasjon som gjør at han ikke kan møte.

Dialogmøte 1

Innen 7 uker skal arbeidsgiver innkalle den sykmeldte til dialogmøte 1. Dette gjelder både helt og gradert (delvis) sykmeldte. Unntak kan gjøres i situasjoner der møtet er åpenbart unødvendig. Det vil si der arbeidstakeren uansett vil vende tilbake til arbeidet uten behov for særskilte tilrettelegging og der arbeidstakeren er alvorlig syk og ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeidet.

Sykmeldende behandler skal delta i dialogmøte 1, dersom arbeidstaker og arbeidsgiver mener det er hensiktsmessig. Arbeidstaker har anledning til å motsette seg at sykmelder deltar. Bedriftshelsetjenesten kan også delta, og arbeidstaker kan ta med tillitsvalgt eller verneombud. NAV er i utgangspunktet ikke deltaker i dialogmøte 1.

Før dialogmøtet skal arbeidsgiver og arbeidstaker ha utarbeidet en oppfølgingsplan som også sykmelder skal ha mottatt. Planen skal drøftes og eventuelt revideres i dialogmøtet.

Dialogmøte 2

Senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, skal NAV avholde et dialogmøte med den sykmeldte og arbeidsgiver. Det kan gjøres unntak fra møtet når det antas å være åpenbart unødvendig. Unntak kan være aktuelt ved alvorlig sykdomstilstander, innleggelse i helseinstitusjon eller når det er dokumentert hensiktsmessige tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding.

Lege eller annet helsepersonell (for eksempel bedriftshelsetjenesten) skal delta hvis det er hensiktsmessig. I utgangspunktet er det NAV som vurderer dette. Sykmelder har plikt til å delta etter innkalling.

Aktørene kan ta initiativ til at møtet avholdes tidligere enn fristen, hvis det anses å være behov for NAVs medvirkning i saken på et tidlig tidspunkt.

Dialogmøte 3

NAV skal avholde et nytt dialogmøte senere i sykmeldingsperioden, hvis det anses hensiktsmessig. Møtet er ikke obligatorisk og tidspunkt for møtet er derfor ikke nærmere definert.

Sykmelder eller en av de andre aktørene kan kreve at det avholdes et dialogmøte 3 ved behov. Sykmelders plikt til deltakelse er den samme som for dialogmøte 1 og 2.

Møtested for dialogmøtene

Det er viktig at alle parter viser fleksibilitet når det gjelder møtested.

Dialogmøte 1 kan holdes på arbeidsplassen, sykmelders kontor, over telefon, som videomøter osv. Arbeidsgiver skal kontakte sykmelder så snart det er mulig for å avtale møtetidspunkt, møtested og møteform.

Dialogmøte 2 og 3 skal skje i regi av NAV, men også her er det mulig å drøfte egnet møtested. Det er ingen lovbestemte krav til møtested og -form. NAV har plikt til å sende invitasjon/brev senest tre uker før møtetidspunkt. Invitasjonen skal inneholde informasjon om fleksibilitet knyttet til hvor møtene skal holdes og deltakelse per telefon, videokonferanse, samt kontaktinformasjon til saksbehandleren hos Nav.

Dialogmøtetakstene gjelder enten møte foregår fysisk, pr. telefon eller pr video. Det skal være et dialogmøte og ikke en telefonsamtale mellom lege og arbeidsgiver eller lege og NAV-veileder.

Pasientens samtykke

Det er viktig at pasienten vet hvorfor det holdes dialogmøte, hvem som deltar, og hva det skal snakkes om.

Sykmelder bør gjøre pasienten oppmerksom på at han selv kan påvirke hva som blir sagt i dialogmøtet. Med unntak av opplysninger om funksjonsevne er pasientens samtykke styrende for hvilken informasjon som sykmelder kan formidle til arbeidsgiver i dialogmøtene. Pasienten avgjør hvilke helseopplysninger sykmelder eventuelt kan ta opp i et dialogmøte. Forut for dialogmøtet bør sykmelder ta opp med pasienten hvilken informasjon han planlegger å gi.

Informasjon som grenser inn mot taushetsbelagte områder

Som utgangspunkt skal det ikke formidles helseopplysninger i dialogmøter, kun funksjonsbeskrivelser.

Pasientens eventuelle begrensninger og muligheter skal også formidles. Likevel vil behovene for informasjon ofte grense inn mot taushetsbelagte områder, for eksempel er prognose/varighet en relevant informasjon som kan avsløre mye om helsetilstanden.

Ved psykiske lidelser vil en samtale om funksjon som oftest avsløre diagnosen. Det kan bli enkelt å fastslå om pasienten har en angstlidelse eller en depresjon når funksjonen drøftes. Grensen mellom funksjon og diagnose er ikke klar.

Fordi dialogmøtet er en samtale mellom flere parter kan det være en fare for at det blir utvekslet for mye helseopplysninger. I noen tilfeller kan den sykmeldte selv være den som sier for mye. Den sykmeldtes fastlege vil ofte vite mye etter en langvarig behandlerrelasjon til vedkommende. Det er viktig å være bevisst på at fastlegens oppdrag er å gi en fremstilling av den sykmeldtes funksjonsevne, gi råd om tilrettelegging og si noe om tidsperspektiv.

Først publisert: 11. april 2016 Sist faglig oppdatert: 07. desember 2016