Affektiv lidelse (P73)
- Arbeid og aktivitet er viktig, men ta hensyn til forsvarlighet for pasienten, arbeidsgiver og tredjepart. Utfordringen er å finne en balanse mellom arbeid og restitusjon. Arbeidsgiver må ofte involveres, men da med pasientens samtykke.
- Full sykmelding er ofte nødvendig i hypomane faser og alltid i maniske faser fordi dømmekraft og vurderingsevne er svekket. I maniske faser vil mange trenge innleggelse på sykehus.
- Gradert sykmelding og tilrettelegging i arbeid er nyttig i hypomane faser om det er forsvarlig og mulig at arbeidstaker er på jobb. Aktuelle tiltak er også skjerming fra visse arbeidsoppgaver som gir forstyrrende stimuli, endring av oppgaver/arbeidstid og reduksjon av belastning
- Avventende sykmelding kan brukes der en tror at tilrettelegging på arbeidsplassen er tilstrekkelig. Dette kan gjelde i en fase med milde symptomer
- Sykmelding i depressiv fase er beskrevet under anbefaling for P76 depressiv lidelse
- Sykmelding ved cyklotymi: som ved hypomani eller som ved mild/ moderat depresjon, avhengig av stemningsleiet pasienten er i.
- Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store. Lengden på sykmelding kan variere, fordi det er store individuelle forskjeller i intensitet og varighet av fasene.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Varig reduksjon i arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen beskriver tilstander innenfor det bipolare spekteret og cyklotymi.
- Svekket dømmekraft og konsentrasjonsevne er vanlige symptomer i faser med oppstemthet. (hypomani og mani) . Dessuten rastløshet, uro og nedsatt søvnbehov. I depressive faser er vanlige symptomer utmattelse, tristhet, dårlig søvn og nedsatt konsentrasjonsevne. Blandete tilstander med depressive og hypomane/maniske symptomer er ikke uvanlig. Anbefalingen beskriver ikke P76 depressiv lidelse herunder unipolare depresjoner eller P80 personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) Disse har egne anbefalinger.
- Skillet mellom mani og hypomani ligger i intensitet og varighet av symptomene, med glidende overganger. Mani varer mer enn 1 uke. Pasienten har sterke symptomer og viser ofte sosialt uakseptabel atferd.
- Hypomani varer mer enn 4 dager. Pasienten har de samme symptomene som ved mani, men mildere og atferdsforstyrrelsene er vanligvis ikke så uttalte.
- Depresjon varer i 2 uker eller mer.
- Diagnosen bipolar I tilsier at man har maniske og depressive episoder.
Diagnosen bipolar II tilsier hypomane og depressive episoder. - Ved cyklotymi har man vedvarende ustabilitet med depressive og hypomane faser, der ingen er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at man får diagnosen bipolar affektiv sinnslidelse. Tilstanden skal ha vart i mer enn to år med stemningssvingninger i begge retninger.
- Ved mistanke om affektiv lidelse gjøres utredning, diagnostikk og igangsetting av behandling hos spesialist i psykiatri eller psykologspesialist.
Råd om belastning/avlastning
- Ved mani: Skjerming for stimuli (som f.eks. rusmidler, typer av samhandling med kolleger, klienter eller kunder, internett/sosiale medier, visse arbeidsoppgaver, tilgang til betalingsmidler, våpen og kjøretøy).Aktuelle skjermingstiltak kan defineres i en oppfølgingsplan. Pårørende kan være gode allierte i slike diskusjoner. Samtykke fra pasienten er en forutsetning.
- I hypomane faser: Avlast pasienten for arbeidsoppgaver som krever høy grad av konsentrasjon eller dømmekraft. Den som er syk, føler seg gjerne i slike faser helt frisk og kvalifisert for oppgavene. Krise- og oppfølgingsplan for affektive perioder bør lages av behandler, pasient, pårørende og helst arbeidsgiver når pasienten er i en euthym –stemningsmessig nøytral-fase. Husk samtykke fra pasienten.
- Generelle råd for pasienter med affektiv lidelse:
- Opprettholde kontakt med arbeidsplassen og anses gunstig av både pasient og arbeidsgiver
- fysisk aktivitet
- opprettholde normale daglige rutiner
- god søvnhygiene
- unngå rus og vanedannende legemidler
- unngå sosial isolasjon
- Affektive lidelser kan stabiliseres, og man kan ha lange symptomfrie perioder. De viktigste stabiliserende faktorene er:
- regelmessig døgnrytme. Skiftarbeid og for mye arbeid i forhold til fritid kan være uheldig.
- å unngå bruk av rusmidler.
- stemningsstabiliserende medisiner
Arbeid/Sykmelding
- Arbeid og aktivitet er viktig, men ta hensyn til forsvarlighet for pasienten, arbeidsgiver og tredjepart. Utfordringen er å finne en balanse mellom arbeid og restitusjon. Arbeidsgiver må ofte involveres, men da med pasientens samtykke. Manglende sykdomsinnsikt kan gjøre samarbeid vanskelig.
- Full sykmelding er ofte nødvendig i hypomane faser og alltid i maniske faser fordi dømmekraft og vurderingsevne er svekket. I maniske faser vil mange trenge innleggelse på sykehus.
- Gradert sykmelding og tilrettelegging i arbeid er nyttig i hypomane faser om det er forsvarlig og mulig at arbeidstaker er på jobb. Aktuelle tiltak er også skjerming fra visse arbeidsoppgaver som gir forstyrrende stimuli, endring av oppgaver/arbeidstid og reduksjon av belastning
- Avventende sykmelding kan brukes der en tror at tilrettelegging på arbeidsplassen er tilstrekkelig. Dette kan gjelde i en fase med milde symptomer
- Sykmelding i depressiv fase er beskrevet under anbefaling for P76 depressiv lidelse
- Sykmelding ved cyklotymi: som ved hypomani eller som ved mild/ moderat depresjon, avhengig av stemningsleiet pasienten er i.
- Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store. Lengden på sykmelding kan variere, fordi det er store individuelle forskjeller i intensitet og varighet av fasene.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Varig reduksjon i arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
Versjon
Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0
Referanser
- § 8-20 i Folketrygdloven. IS 1925: Nasjonal fagleg retningsline for utgreiing og behandling av bipolare lidingar
- Sammen om mestring IS 2076: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid. Se mulighetene, bok av Berge og Falkum.
Populasjon
Affektiv lidelse
Utfall
Sist faglig oppdatert: 12.05.2017
Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Affektiv lidelse (P73) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 12. mai 2017, lest 27. januar 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/affektiv-lidelse-p73
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no