ForsidenSykmelderveilederDiagnosespesifikke anbefalinger for sykmeldingPsykisk (P)

Affektiv lidelse (P73)

  • Arbeid og aktivitet er viktig, men ta hensyn til forsvarlighet for pasienten, arbeidsgiver og tredjepart. Utfordringen er å finne en balanse mellom arbeid og restitusjon. Arbeidsgiver må ofte involveres, men da med pasientens samtykke.
  • Full sykmelding er ofte nødvendig i hypomane faser og alltid i maniske faser fordi dømmekraft og vurderingsevne er svekket. I maniske faser vil mange trenge innleggelse på sykehus.
  • Gradert sykmelding og tilrettelegging i arbeid er nyttig i hypomane faser om det er forsvarlig og mulig at arbeidstaker er på jobb. Aktuelle tiltak er også skjerming fra visse arbeidsoppgaver som gir forstyrrende stimuli, endring av oppgaver/arbeidstid og reduksjon av belastning
  • Avventende sykmelding kan brukes der en tror at tilrettelegging på arbeidsplassen er tilstrekkelig. Dette kan gjelde i en fase med milde symptomer
  • Sykmelding i depressiv fase er beskrevet under anbefaling for P76 depressiv lidelse
  • Sykmelding ved cyklotymi: som ved hypomani eller som ved mild/ moderat depresjon, avhengig av stemningsleiet pasienten er i.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store. Lengden på sykmelding kan variere, fordi det er store individuelle forskjeller i intensitet og varighet av fasene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Varig reduksjon i arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

  • Anbefalingen beskriver tilstander innenfor det bipolare spekteret og cyklotymi.
  • Svekket dømmekraft og konsentrasjonsevne er vanlige symptomer i faser med oppstemthet. (hypomani og mani) . Dessuten rastløshet, uro og nedsatt søvnbehov. I depressive faser er vanlige symptomer utmattelse, tristhet, dårlig søvn og nedsatt konsentrasjonsevne. Blandete tilstander med depressive og hypomane/maniske symptomer er ikke uvanlig. Anbefalingen beskriver ikke P76 depressiv lidelse herunder unipolare depresjoner eller P80 personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) Disse har egne anbefalinger.
  • Skillet mellom mani og hypomani ligger i intensitet og varighet av symptomene, med glidende overganger. Mani varer mer enn 1 uke. Pasienten har sterke symptomer og viser ofte sosialt uakseptabel atferd.
  • Hypomani varer mer enn 4 dager. Pasienten har de samme symptomene som ved mani, men mildere og atferdsforstyrrelsene er vanligvis ikke så uttalte.
  • Depresjon varer i 2 uker eller mer.
  • Diagnosen bipolar I tilsier at man har maniske og depressive episoder.
    Diagnosen bipolar II tilsier hypomane og depressive episoder.
  • Ved cyklotymi har man vedvarende ustabilitet med depressive og hypomane faser, der ingen er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at man får diagnosen bipolar affektiv sinnslidelse. Tilstanden skal ha vart i mer enn to år med stemningssvingninger i begge retninger.
  • Ved mistanke om affektiv lidelse gjøres utredning, diagnostikk og igangsetting av behandling hos spesialist i psykiatri eller psykologspesialist.

Råd om belastning/avlastning

  • Ved mani: Skjerming for stimuli (som f.eks. rusmidler, typer av samhandling med kolleger, klienter eller kunder, internett/sosiale medier, visse arbeidsoppgaver, tilgang til betalingsmidler, våpen og kjøretøy).Aktuelle skjermingstiltak kan defineres i en oppfølgingsplan. Pårørende kan være gode allierte i slike diskusjoner. Samtykke fra pasienten er en forutsetning.
  • I hypomane faser: Avlast pasienten for arbeidsoppgaver som krever høy grad av konsentrasjon eller dømmekraft. Den som er syk, føler seg gjerne i slike faser helt frisk og kvalifisert for oppgavene. Krise- og oppfølgingsplan for affektive perioder bør lages av behandler, pasient, pårørende og helst arbeidsgiver når pasienten er i en euthym –stemningsmessig nøytral-fase. Husk samtykke fra pasienten.
  • Generelle råd for pasienter med affektiv lidelse:
    • Opprettholde kontakt med arbeidsplassen og anses gunstig av både pasient og arbeidsgiver
    • fysisk aktivitet
    • opprettholde normale daglige rutiner
    • god søvnhygiene
    • unngå rus og vanedannende legemidler
    • unngå sosial isolasjon
  • Affektive lidelser kan stabiliseres, og man kan ha lange symptomfrie perioder. De viktigste stabiliserende faktorene er:
    • regelmessig døgnrytme. Skiftarbeid og for mye arbeid i forhold til fritid kan være uheldig.
    • å unngå bruk av rusmidler.
    • stemningsstabiliserende medisiner

Arbeid/Sykmelding

  • Arbeid og aktivitet er viktig, men ta hensyn til forsvarlighet for pasienten, arbeidsgiver og tredjepart. Utfordringen er å finne en balanse mellom arbeid og restitusjon. Arbeidsgiver må ofte involveres, men da med pasientens samtykke. Manglende sykdomsinnsikt kan gjøre samarbeid vanskelig.
  • Full sykmelding er ofte nødvendig i hypomane faser og alltid i maniske faser fordi dømmekraft og vurderingsevne er svekket. I maniske faser vil mange trenge innleggelse på sykehus.
  • Gradert sykmelding og tilrettelegging i arbeid er nyttig i hypomane faser om det er forsvarlig og mulig at arbeidstaker er på jobb. Aktuelle tiltak er også skjerming fra visse arbeidsoppgaver som gir forstyrrende stimuli, endring av oppgaver/arbeidstid og reduksjon av belastning
  • Avventende sykmelding kan brukes der en tror at tilrettelegging på arbeidsplassen er tilstrekkelig. Dette kan gjelde i en fase med milde symptomer
  • Sykmelding i depressiv fase er beskrevet under anbefaling for P76 depressiv lidelse
  • Sykmelding ved cyklotymi: som ved hypomani eller som ved mild/ moderat depresjon, avhengig av stemningsleiet pasienten er i.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store. Lengden på sykmelding kan variere, fordi det er store individuelle forskjeller i intensitet og varighet av fasene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Varig reduksjon i arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.

Versjon

Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0

Referanser

  • § 8-20 i Folketrygdloven. IS 1925: Nasjonal fagleg retningsline for utgreiing og behandling av bipolare lidingar
  • Sammen om mestring IS 2076: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid. Se mulighetene, bok av Berge og Falkum.
Populasjon
Affektiv lidelse
Utfall


Sist faglig oppdatert: 12.05.2017

Helsedirektoratet (2016). Affektiv lidelse (P73) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 12. mai 2017, lest 19. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/affektiv-lidelse-p73

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no
Kontakt oss

Helsedirektoratet
Vitaminveien 4
Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo
0483 Oslo

Nyheter
Presse
Abonnere på innhold
Ledige stillinger
Konferanser og kurs
Høringer
Personvernerklæring
Facebook
Twitter