Retningslinjene er et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell må gjøre for å gi forsvarlige tjenester. Utgangspunktet for all helsehjelp er at den er frivillig, og at den bygger på informert samtykke. Dersom en person er samtykkekompetent og ikke ønsker å bli risikovurdert, krysses det "nei" på spørsmålet om vedkommende er risikovurdert| (med mindre det foreligger kjent underernæring). Hvis det er tvil om samtykkekompetanse så må det vurderes.
I de tilfellene der det er åpenbart at personen er i risiko for underernæring eller er underernært, og ikke ønsker innblanding eller vurdering er det likevel en faglig, etisk og juridisk plikt å forsøke å forhindre underernæring. Å skape en felles forståelse for hvorfor det er viktig å vurdere risiko for underernæring, vil legge grunnlaget for godt samarbeid og medvirkning. Fagpersonene bør lage en plan for hvordan situasjonen skal håndteres, dette må dokumenteres. Personer som tidligere ikke har ønsket å bli risikovurdert, bør spørres rutinemessig igjen på et senere tidspunkt, etter tidsintervallene som er anbefalt per tjenestenivå (for de som ikke er i risiko). Vurdering av risiko for underernæring - Helsedirektoratet