Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser
Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med milde til moderate psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tilbudet bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte og veiledning til foreldre og kommende foreldre.
Kommunen bør ha ulike behandlings- og oppfølgingstilbud til barn og unge og deres foreldre. Det finnes ulike måter å beskrive behandling på. Behandling er intervensjoner eller tiltak som er igangsatt med formål om å skape endring eller bedring. Aktuelle tiltak kan være:
- hjelp med å finne fram i hjelpeapparatet
- veiledning om ulike utfordringer
- foreldreveiledningsprogrammer
- familiesamtaler
- grupper for barn og ungdom med ulike utfordringer
- samarbeid med barnehage og skole eller andre arenaer
- individuelle samtaler over kortere eller lengre tid.
Behandlings- og oppfølgingstilbudet bør:
- være basert på barn og unges beste og deres rett til medvirkning, inkludert å bli hørt
- ha et helhetlig perspektiv på barn og unges liv og ta hensyn til barn og unges familie- og oppvekstsituasjon, sosiale nettverk, barnehage, skole og fritidstilbud
- utføres i samarbeid med de arenaene hvor barn og unge befinner seg, spesielt barnehage og skole
- gi rask og tilgjengelig hjelp
- fremme livskvalitet- og mestring
- være basert på kunnskapsbaserte tiltak.
Under er eksempler på behandlings- og oppfølgingsoppfølgingstilbud som kan være nyttige å se til i utviklingen av egne tjenester. Tilbudet tilpasses lokale forutsetninger og kommunestørrelse.
- Utviklingsstøtte (råd) og veiledningstilbud. Målet er å gi rask og lett tilgjengelig hjelp tidlig for å forebygge ulike livsmestringsutfordringer, kriser i familien, og at milde psykiske plager utvikler seg og blir mer alvorlige vansker. Råd og veiledning gis barnet, ungdommen eller foreldre for å sortere hva som er normale reaksjoner og utviklingsfaser, og hva som kan være tegn på at man trenger oppfølging og hjelp. Veiledning kan også gis til andre rundt barnet eller ungdommen, som fastlege, skole eller helsestasjon- og skolehelsetjeneste.
- Korttidstilbud ved milde til moderate psykiske plager. Målet er å gi lett tilgjengelig behandling og oppfølging til barn, unge og familier, hvor hjelp innenfor en tidsavgrenset ramme er tilstrekkelig. Tilbudet inkluderer samtaletilbud til barn og ungdom, veiledning til foreldre, samarbeid og veiledning til barnehage, skole eller andre instanser for å bidra til tilrettelegging og systemarbeid rundt barnet eller ungdommen. Tilbudet kan også gis som gruppetilbud til barn og ungdom eller foreldre.
- Langtidstilbud til barn, ungdom og foreldre som har behov for psykisk helsetjeneste over tid. Noen barn, ungdom og foreldre har behov for langvarig hjelp over tid. De kan ha langvarige utfordringer som vedvarer over tid, og hvor avgrenset hjelp er ikke tilstrekkelig. Hjelpen gis så lenge barnet, ungdommen eller foreldrene har behov for hjelp og støtte.
- Sammensatte tjenester til barn og unge med komplekse og langvarige vansker. Målet er å gi psykisk helsehjelp til barn og unge som trenger tilpasset og tilrettelagt oppfølging og behandling. Eksempler på tilbud er ambulante team, ungdomsteam, oppsøkende tjenester, ungdomsloser og arenafleksible tilbud. Tilbudet til barn og unge kan utvikles internt i kommunen, i samarbeid med andre sektorer som barnevern eller sammen med andre kommuner. Se Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) skal sørge for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har behov for sammensatte tjenester for nærmere beskrivelse.
Anbefalingen om at kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 (lovdata.no).
Rapporten Kartleggingen av psykisk helse og rusarbeid, 2022, viser til at under halvparten av kommunene/bydelene som svarte, oppgir at de har tydeliggjort overfor innbyggerne hvem som har ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser.
Riksrevisjonens gjennomgang av psykiske helsetjenester i 2020-2021 (riksrevisjonen.no) viser at det i liten grad tas i bruk kunnskapsbaserte behandlingsformer for psykiske plager i kommunehelsetjenesten. Dette peker på et behov for kunnskapsbasert behandling for barn og unge kommunen slik at de får tilgang på den hjelpen de trenger og når de trenger den.




Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Helsedirektoratet
Sist faglig oppdatert: 24. oktober 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. oktober 2023, lest 29. november 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge/helhetlig-behandling-og-oppfolging-i-kommunen/kommunens-psykiske-helsetjeneste-skal-tilby-behandling-og-oppfolging-til-barn-og-unge-med-psykiske-plager-begynnende-rusmiddelproblemer-eller-reaksjoner-pa-belastende-livshendelser