Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:
Høringsfrist: 16. mai 2024.
Kartlegging av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer tilpasses individuelt for å avdekke eventuelt tjenestebehov, og gi brukeren tilstrekkelig grunnlag til å medvirke i beslutninger om sin helse, livssituasjon og tjenestebehov.
De som utfører kartleggingen skal ha riktig opplæring og kompetanse, og eventuelle sertifiseringer eller godkjenninger for kartleggingsverktøy som brukes.
Kommunen bør sørge for systemer for tilgang til kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede metoder og verktøy til kartlegging av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.
Fastlege og andre tjenesteytere bør i møte med brukere og/eller pasienter som har:
somatiske helseplager med uklar årsak og symptombilde, spørre om psykiske helseplager- og rus- og alkoholvaner.
psykiske helse- eller søvnvansker, spørre om rus- og alkoholvaner
rusmiddel- eller alkoholproblemer, spørre om psykisk helse.
Kartleggingen fokuserer på “Hva er viktig for deg?” heller enn “Hva er i veien med deg?”
Pårørende gis mulighet til å bidra bidra med informasjon, dersom brukeren eller pasienten samtykker til at de involveres.
Ved mistanke om selvmordsrisiko, selvskading og pågående voldsutsatthet skal tiltak iverksettes umiddelbart. Sørg også for at mindreårige barn eller mindreårige søsken ivaretas.
En god relasjon er den viktigste rammen for å stille spørsmål som kan oppleves som ubehagelige. Den som utfører kartleggingen, har opplæring og kompetanse for metoden som brukes.
I tillegg til systematisk kartleggingen vil en årvåken tjenesteyter kunne bruke enkle tegn som for eksempel med utsagn som at hen ikke "orker mer", at det observeres arr eller lignende, eller at andre utsagn gir mistanke om voldsutøvelse.
Metoden "Motiverende intervju" (MI) benyttes for samtaler med voksne brukere eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer om endring, motivasjon, utforskning av ambivalens og mestring.
Dersom det brukes standardiserte samtale- og kartleggingsverktøy benytt kvalitetssikrede kilder som:
egen problemforståelse, behov, ønsker og prioriteringer for hva brukeren eller pasienten trenger av tiltak eller tjenester for å mestre livet bedre
tidligere erfaringer med å tilfriskne psykisk helse- eller rusmiddelproblemer
egne ressurser, inkludert pårørende, nettverk og interesser
hva brukeren og/eller pasienten mestrer selv
historikk med psykiske plager- eller lidelser, skadelig rusmiddelbruk, eller ruslidelse
legemiddelbruk og historikk
selvmordsrisiko, overdoserisiko, selvskading og risiko for voldsutøvelse
funksjonsnivå, symptomer og samsykelighet
screening for nedsatt kognitiv funksjon
om brukeren eller pasienten er gravid eller nylig har født barn
mindreårige barn, søsken eller andre pårørende med behov for oppfølging
somatisk helse, inkludert tannhelse og ernæringsstatus/ernæringsutfordringer
seksuell helse, inkludert erfaringer med vold, overgrep eller andre traumer
psykososial situasjon og livskvalitet
økonomi, utdanning, arbeid og boligsituasjon, inkludert tilgang til kjøkken og utstyr til tilberedelse av måltider
fysisk aktivitet og levevaner
helsekompetanse
digital kompetanse eller tilgang til digitale verktøy
Tilpass kartleggingens omfang og metoder etter brukeren eller pasientens forutsetninger-, behov- og historikk:
Bruk åpne- eller strukturerte samtaler sammen med og standardiserte screening- og kartleggingsverktøy for å gi en innledende oversikt over psykisk helse- eller rusmiddelproblemene.
Unngå unødvendige dobbelkartlegginger:
Spør brukeren og/eller pasienten om hen har blitt kartlagt eller utredet for psykisk helse- eller rusmiddelproblemer før – tilby eventuelt egne undersøkelser av dette.
Be om samtykke for tilgang til tidligere kartlegginger eller utredninger dersom brukeren eller pasienten har vært kartlagt, utredet og/eller behandlet i andre kommunale helse- og omsorgstjenester, skole eller PPT, private tilbydere av psykiske helsetjenester, eller utredninger fra spesialisthelsetjenesten.
Vurder alltid relevansen fra tidligere kartlegginger eller utredninger sammen med brukeren eller pasienten.
Innledende kartlegging, og informasjon fra tidligere kartlegginger eller utredninger, legges til grunn for videre kartlegging og en tverrfaglig vurdering og bruk av mer omfattende standardiserte metoder og verktøy. Og brukes som grunnlag for vurdering av eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten for utredning, rettighetsvurdering og eventuell behandling.
Tredjepartsopplysninger fra pårørende og nettverk
Ved samtykke til at pårørende eller annet nettverk involveres i kartlegging spør om:
Hvordan er vedkommende når hen ikke er syk?
Hva har vært til hjelp i tidligere dårlige perioder?
Hvordan opplever du situasjonen?
Spør om bekreftelse på opplysninger fra andre deler av kartleggingen
Følg instruksjoner dersom tredjepartsopplysninger er en del av et standardisert kartleggingsbatteri.
Kartlegging er nødvendig for å gi individuelt tilrettelagte og forsvarlige tjenester tilpasset den enkeltes ønsker og behov.
Rutinemessig kartlegging med bruk av standardiserte screening- og kartleggingsverktøy er også en måte å unngå stigma ved at det da ikke er den enkelte som er spesielt utvalgt for visse spørsmål. Ved psykisk helse- og rusmiddelproblemer kan både den det gjelder (Corrigan et al., 2010; Mak et al., 2007) og pårørende (Corrigan et al., 2004) oppleve skam og stigma knyttet til tilstanden (psychiatry.org).
Undersøkelser viser også at pårørendeinvolvering kan redusere faren for tilbakefall og føre til færre symptomer særlig hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse (Bighelli et al., 2021). Det kan bidra til økt opplevelse av mestring og tilfredshet hos både bruker eller pasient og dens pårørende (Meis et al., 2013).
Nedsatt kognitiv funksjon, særlig mildt nedsatt kognitiv funksjon blant personer med rusmiddelproblemer i kombinasjon med psykiske helseplager er avgjørende for utfallet av behandlingen og hvordan denne tilpasses. Særlig mildt nedsatt funksjon blir ofte uoppdaget om en ikke brukes standardiserte oppgavebaserte verktøy (Bruijnen et al., 2019; Perry et al., 2019).
International test commisions retningslinjer (intestcom.org) for kartlegging er et bredt tilsluttet faglig og etisk rammeverk for kartlegging. Retningslinjen ligger til grunn for vurderinger i denne anbefalingen, inkludert at brukeren får et godt grunnlag for å medvirke.
Bighelli, I.,
Rodolico, A.,
García-Mieres, H.,
Pitschel-Walz, G.,
Hansen, W.,
Schneider-Thoma, J.,
... Salanti, G.
(2021).Psychosocial and psychological interventions for relapse prevention in schizophrenia: a systematic review and network meta-analysis.The Lancet Psychiatry,8(11), 969-980.
Bruijnen, C. J.,
Dijkstra, B. A.,
Walvoort, S. J.,
Markus, W.,
VanDerNagel, J. E.,
Kessels, R. P.,
& De Jong, C. A.
(2019).Prevalence of cognitive impairment in patients with substance use disorder.Drug and alcohol review,38(4), 435-442.
Corrigan, P. W.,
& Miller, F. E.
(2004).Shame, blame, and contamination: A review of the impact of mental illness stigma on family members.Journal of Mental Health,13(6), 537-548.
Corrigan, P. W.,
Morris, S.,
Larson, J.,
Rafacz, J.,
Wassel, A.,
Michaels, P.,
... Rüsch, N.
(2010).Self‐stigma and coming out about one's mental illness.Journal of community psychology,38(3), 259-275.
Mak, W. W.,
Poon, C. Y.,
Pun, L. Y.,
& Cheung, S. F.
(2007).Meta-analysis of stigma and mental health.Social science & medicine,65(2), 245-261.
Meis, L. A.,
Griffin, J. M.,
Greer, N.,
Jensen, A. C.,
MacDonald, R.,
Carlyle, M.,
... Wilt, T. J.
(2013).Couple and family involvement in adult mental health treatment: A systematic review.Clinical psychology review,33(2), 275-286.
Perry, A. E.,
Martyn‐St James, M.,
Burns, L.,
Hewitt, C.,
Glanville, J. M.,
Aboaja, A.,
... Wright, K.
(2019).Interventions for drug‐using offenders with co‐occurring mental health problems.Cochrane database of systematic reviews,(10)
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:
Høringsfrist: 16. mai 2024.
Fastlege eller andre tjenesteytere som møter brukeren eller pasienten først og utfører innledende kartlegging, skal alltid vurdere mulighetene i den kommunale psykisk helse- og rustjenesten og benytte seg av disse, før eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Tjenester i hovedforløp 1 bør tilbys de som henvender seg med milde og forventet kortvarige tilstander, for eksempel:
nyoppstått angst, depresjon, søvnvansker og stress med milde til moderate symptomer
selvskading i forbindelse med akutt krise der selvskadingen ikke vurderes vedvarende og alvorlig
alkohol-, legemiddelbruk- eller bruk av illegale rusmidler som oppleves som problematiske, uavhengig av om de ikke oppfyller diagnostiske kriterier for skadelig bruk eller avhengighet
Brukere i hovedforløp 1 bør tilbys kartlegging og kunnskapsbaserte lavterskeltjenester som gir symptomlindring, og behandling som hindrer forverring og reduserer negative konsekvenser av tilstanden.
Rutiner for oppfølging av somatisk helse bør være en del av tilbudet, og inkludere oppfordring, motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet.
Selvskading, selvmordsrisiko og voldsrisiko bør alltid kartlegges, også i hovedforløp 1, og vurderes i samråd med spesialisthelsetjenesten ved behov.
Når digitale selvhjelpsverktøy brukes som et supplement til andre tjenester, bør det benyttes med veiledning.
Tilpass tjenestetilbudet i hovedforløp 1 individuelt i samråd med brukeren. Bruk tiltak eller behandling som fremmer livskvalitet- og mestring, gir symptomlette, bedre rusmestring og forebygger forverring.
Ofte er det problemer situasjonsbetingede følger av stress, belastninger eller voldsomme livshendelser som:
samlivsbrudd
oppløsning av andre betydningsfulle relasjoner
fødsel /barsel
vansker i jobb eller studier
vold, seksuelle overgrep eller dødsfall i nær familie
Tilstander som følge av sorg og reaksjoner på livskriser som krever tiltak i hovedforløp 1 gis for å unngå forverring og forlengelse med psykisk lidelse som konsekvens. Sorg som vedvarer lengre enn seks måneder behandles i hovedforløp 2.
Kontakt spesialisthelsetjenesten for veiledning eller samarbeid hvis problemene utvikler seg eller antas å utvikle seg til å bli mer langvarige eller alvorlige.
For å forebygge at skam og stigma med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer påvirker eller forsinker hjelpesøkende atferd:
Gi god informasjon om tjenestene for at tjenestemottageren føler seg ivaretatt og møtt med respekt.
Frem gode holdninger og kultur blant tjenesteytere i psykisk helse- og rustjenesten
Ha rask tilgang på riktige tjenester for å forhindre forverring og forkorte behovet for tjenester.
Kartlegging i hovedforløp 1
En differensiert kartlegging i tråd med anbefaling om kartlegging legges i samråd med brukeren til grunn for individuell tilpasning av hovedforløp 1.
Lavterskeltjenester i hovedforløp 1 tilbys uten spesifiserte krav til diagnose eller bestemte skårer i kartlegging. Vurder de psykiske plagene eller rusmiddelbruken både objektivt og subjektivt:
Har rusmiddelbruken klare konsekvenser for livskvalitet eller funksjon (som bolig- eller jobbsituasjon) og eventuelt psykisk helse (samvariasjon mellom psykiske symptomer og rusmiddelbruken) så er den problematisk, og vil vanligvis fanges opp i en kartlegging som skadelig bruk.
Om rusmiddelbruken oppleves som problematisk, så er den også det uten klare objektive indikatorer.
Har de psykiske plagene klare konsekvenser for livskvalitet eller funksjon (som bolig- eller jobbsituasjon), og eventuelt rusmiddelbruk (samvariasjon mellom rusmiddelbruk og psykiske symptomer)
Om de psykiske plagene oppleves som problematisk, så er de gjerne det også uten klare objektive indikatorer
Tiltak og behandling i hovedforløp 1
De fleste i hovedforløp 1 gis best hjelp gjennom lavterskeltjenester, kortvarige og lavintensive intervensjoner. Med riktig veiledning og enkle støttetiltak vil mange komme seg ut av vanskene på egen hånd, eller ved støtte fra familie og nettverk.
Veiledning, tjenester, kurs og tiltak for hovedforløp 1:
Aktivitets- eller samtaletilbud organisert av frivillige og ideelle organisasjoner, pårørendesentre m.m.
Pårørendeinvolvering i behandling og psykoedukative familietilbud
Kortvarige samtaleterapeutiske forløp i kommunen
Treningskontakt
Familievernkontor med tilbud for par og familier som har utfordringer og behov for veiledning
Helsestasjoner med tilbud for gravide med milde og kortvarige psykiske problemer
Kommunene har mange faglige ressurser å spille på i behandling og oppfølging av personer med milde og kortvarige problemer: fastlege, psykolog, NAV, psykisk helse- og rustjenester og øvrig helse- og omsorgstjenesten, frisklivssentraler m.m. Samarbeid og samhandling mellom instansene i en tverrfaglig og helhetlig tilnærming øker sjansene for at plagene går tilbake eller ikke forverres.
Det finnes få solide studier som bekrefter effekten av selvhjelpsgrupper (Loland, 2006). kunnskapsoppsummering tyder på at selvhjelp har effekt om det benyttes som supplement til tjenesteytelser i primærhelsetjenesten (Dineen-Griffin et al., 2019).
Det er også få solide studier som konkluderer angående effekten av digitale selvhjelpsverktøy for mestring eller forebygging av psykiske lidelser (Ames et al., 2022). Digitale selvhjelpsverktøy antas likevel å ha best effekt om det benyttes veiledet og kombinert med andre tjenester. Konseptet veiledet selvhjelp, som mange digitale verktøy bygger på har imidlertid påvist effekt som er sammenlignbar med ansikt til ansikt behandling for lettere psykiske lidelser (Cuijpers et al., 2010). Forskning antyder også det fortsatte behovet for å utvikle bedre digitale verktøy med og for mennesker med psykiske helseproblemer som er både teori og datadrevet (Bucci et al., 2019).
Studier av Rask psykisk helsehjelp tyder på at modellen og metoden har god effekt (Knapstad et al., 2020).
Ames, H. M. R.,
Nygård, H. T.,
& Bjerk, M.
(2022).Et forskningskart over randomiserte studier og systematiske oversikter for selvhjelpsapper.,
Bucci, S.,
Schwannauer, M.,
& Berry, N.
(2019).The digital revolution and its impact on mental health care.Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice,92(2), 277-297.
Cuijpers, P.,
Donker, T.,
van Straten, A.,
Li, J.,
& Andersson, G.
(2010).Is guided self-help as effective as face-to-face psychotherapy for depression and anxiety disorders? A systematic review and meta-analysis of comparative outcome studies.Psychological medicine,40(12), 1943-1957.
Dineen-Griffin, S.,
Garcia-Cardenas, V.,
Williams, K.,
& Benrimoj, S. I.
(2019).Helping patients help themselves: a systematic review of self-management support strategies in primary health care practice.PloS one,14(8), e0220116.
Knapstad, M.,
Lervik, L. V.,
Sæther, S. M. M.,
Aarø, L. E.,
& Smith, O. R. F.
(2020).Effectiveness of prompt mental health care, the Norwegian version of improving access to psychological therapies: a randomized controlled trial.Psychotherapy and Psychosomatics,89(2), 90-105.
Loland, N.
(2006).Effekt av selvhjelpsgrupper ved angst og depresjon.Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Rapport,(21)
Nordgreen, T.,
Blom, K.,
Andersson, G.,
Carlbring, P.,
& Havik, O. E.
(2019).Effectiveness of guided internet-delivered treatment for major depression in routine mental healthcare-an open study.Internet interventions,18, 100274.
Nordgreen, T.,
Gjestad, R.,
Andersson, G.,
Carlbring, P.,
& Havik, O. E.
(2018).The implementation of guided Internet-based cognitive behaviour therapy for panic disorder in a routine-care setting: effectiveness and implementation efforts.Cognitive behaviour therapy,47(1), 62-75.
Nordgreen, T.,
Gjestad, R.,
Andersson, G.,
Carlbring, P.,
& Havik, O. E.
(2018).The effectiveness of guided internet-based cognitive behavioral therapy for social anxiety disorder in a routine care setting.Internet interventions,13, 24-29.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:
Høringsfrist: 16. mai 2024.
Fastlege eller andre tjenesteytere som møter brukeren eller pasienten først og utfører innledende kartlegging, skal alltid vurdere mulighetene i den kommunale psykisk helse- og rustjenesten og benytte seg av disse. Der det er nødvendig samarbeides det med spesialisthelsetjenesten for å vurdere om henvisning er riktig.
Hovedforløp 2 ekskluderer ikke brukeren eller pasienten fra tjenester og tiltak som er foreslått i hovedforløp 1, dersom det sannsynliggjøres at det vil ha en effekt på livskvalitet, livsmestring, rusmestring eller symptomer.
Tjenester i hovedforløp 2 bør tilbys de med antatt kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer, for eksempel:
akutte psykoser med god prognose, for eksempel rusutløst psykose.
antatt kortvarige, men alvorlige symptomer på stemningslidelse
antatt kortvarig skadelig bruk av rusmidler uten avhengighet, men med et visst funksjonstap, gjerne situasjonsbetinget
vedvarende mild eller moderat depresjon eller angstlidelse
enkeltstående traumer
mindre alvorlig personlighetsforstyrrelse eller spiseforstyrrelse
skadelig bruk av rusmidler eller legemidler uten markert funksjonstap med tilbakevendende depressive episoder
stabilisere og lindre plagene for å unngå forverring og oppnå et kortest mulig forløp
forhindre tilbakefall og motvirke forverring med mer alvorlige konsekvenser eller behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Kommunen bør sørge for at tjenesteytere har kompetanse til å tilby:
veiledet selvhjelp
digitale behandlingsverktøy med veiledning
systematisk samtalebehandling
gruppeterapi
Kommunen bør ha rutiner i hovedforløp 2 for tett oppfølging av den somatiske helsen til brukere, og oppfordre, motivere og tilrettelegge for fysisk aktivitet som en del av tiltakene. Ved spiseforstyrrelser eller ernæringsutfordringer involveres klinisk ernæringsfysiolog, og samarbeide med spesialisthelsetjenesten innledes dersom ernæringsutfordringene ikke kan ivaretas godt nok i kommunen.
Selvskading, selvmordsrisiko og voldsrisiko bør også kartlegges i hovedforløp 2, og vurderes i samråd med spesialisthelsetjenesten ved behov.
Bruk tiltak som fremmer livskvalitet- og mestring, gir symptomlette, bedrer rusmestring, forebygger forverring eller tilbakefall og begrenser skader og sosiale konsekvenser av psykisk helse- eller rusmiddelproblemet.
Kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer kan være situasjonsbetingede følger av stress, belastninger eller voldsomme livshendelser som:
sorg
samlivsbrudd
oppløsning av andre betydningsfulle relasjoner
enkeltstående traume
fødsel /barsel
vansker i jobb eller studier
vold
seksuelle overgrep
dødsfall i nær familie
akutt ruspåvirkning eller abstinens
Forebygging av forverring- tilbakefall- og skadereduksjon i hovedforløp 2 oppnås med langsiktig støtte og oppfølging:
lavterskel behandlingstilbud og kontakt med brukerorganisasjoner eller likepersoner
hjelp med arbeid og økonomi
støttetiltak som ivaretar- eller gjenoppretter sosial funksjon
støtte og oppfølging i forbindelse med arbeid og økonomi
praktisk støtte til å gjenoppta kontakt med nettverk, arbeidsgiver og andre
tilpassede skadereduserende tiltak
tilrettelegging av jobb eller studiesituasjon
andre tiltak som ivaretar sosial fungering
Kartlegging og henvisning i hovedforløp 2
En differensiert kartlegging i tråd med anbefaling 2.1 legges i samråd med brukeren eller pasienten til grunn for individuell tilpasning av hovedforløp 2.
Bruk riktig kompetanse og eventuelt veiledning og samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å kartlegge og diagnostisere mildere langvarige psykisk helse- eller rusmiddelproblemer i kommunens hovedforløp 2. Om mulig utføres kartleggingen, også dersom spesialisthelsetjenesten er involvert, der pasienten bor, eventuelt med støtte fra digitale verktøy.
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om kartlegging, utredning og diagnostisering av alvorlige, men antatt kortvarige tilstander i hovedforløp 2 – for eksempel psykotisk- eller manisk episode.
Tjenesteytere i kommunene gjør innledende kartlegging med veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Og vurderer eventuelt behov for henvisning til et Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling:
Mange i hovedforløp 2 har god nytte av kommunale lavterskeltjenester. Bruk også veiledning og enkle støttetiltak, gjerne i samarbeid med familie og nettverk for å bidra til rask stabilisering og forebygging av forverring.
Tiltak som er relevante i hovedforløp 2:
Tiltak i hovedforløp 1 som kan sannsynliggjøres å ha effekt i hovedforløp 2.
Legemidler for stabilisering, tilbakefallsforebygging eller behandling.
Samtaler hos psykolog, fastlege eller annet helsepersonell.
Samarbeid tverrfaglig og tverrsektoriell med relevante aktører i hovedforløp 2, som:
fastlege
koordinerende enhet
NAV
arbeidsgiver
kriminalomsorgen
bruker- og pårørendeorganisasjon
spesialisthelsetjenesten
Tilpass systematisk fysisk aktivitet (trening) etter diagnosespesifikke anbefalinger i Aktivitetshåndboken. Bedring i somatisk helse kan også bidra til bedring av psykiske helse- og rusmiddelproblemer.
Somatisk helse følges ellers opp av fastlegen eller andre tiltak kommunal helse- og omsorgstjeneste, eller spesialisthelsetjenesten.
Kortvarige kurs eller noen få samtaler er ofte tilstrekkelig ved forlenget sorgreaksjon. Det er ikke alltid nødvendig med langvarig hjelp selv om plagene har vedvart over noe tid.
Langvarige psykiske vansker er blant annet forbundet med økt risiko for å utvikle rusmiddelproblemer, og langvarige rusmiddelproblemer øker risikoen for å utvikle psykiske vansker. Langvarige problemer er også forbundet med flere psykososiale og sosioøkonomiske konsekvenser.
Å søke veiledning fra, men ikke nødvendigvis henvise til spesialisthelsetjenesten i hovedforløp 2 er viktig for avgrensning og for å forhindre unødig behandling eller sykeliggjøring.
Ved kortvarige alvorlige problemer kan det være behov for periodevis et høyere omsorgsnivå med hyppigere kontakt og oppfølging.
Levealderen for mennesker med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer er 5-15 år lavere for mennesker med lettere psykiske lidelser og mer alvorlige lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen (Plana-Ripoll et al., 2019). Ifølge Folkehelserapporten (fhi.no) antas en viktig årsak å være tobakksbruk kombinert med rusmidler, usunt kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet. Antipsykotiske legemidler er også en mulig forklaring (Chang et al., 2021), moderert av underdiagnostisering av somatiske helseproblemer, særlig kardiovaskulær sykdom er likevel den direkte effekten fra antipsykotika trukket i tvil (Solmi et al., 2021; Vermeulen et al., 2017). FHI konkludere også med at det ikke er tilstrekkelig forskning til å konkludere om langvarig bruk av antipsykotika (Smedslund et al., 2018).
Chang, S.,
Goh, K. K.,
& Lu, M.
(2021).Metabolic disturbances associated with antipsychotic drug treatment in patients with schizophrenia: State-of-the-art and future perspectives.World journal of psychiatry,11(10), 696.
Plana-Ripoll, O.,
Pedersen, C. B.,
Agerbo, E.,
Holtz, Y.,
Erlangsen, A.,
Canudas-Romo, V.,
... Erskine, H. E.
(2019).A comprehensive analysis of mortality-related health metrics associated with mental disorders: a nationwide, register-based cohort study.The Lancet,394(10211), 1827-1835.
Smedslund, G.,
Siqveland, J.,
Kirkehei, I.,
& Steiro, A.
(2018).Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt (Forskningsoversikt 2018).,
Solmi, M.,
Fiedorowicz, J.,
Poddighe, L.,
Delogu, M.,
Miola, A.,
Høye, A.,
... Larsson, H.
(2021).Disparities in screening and treatment of cardiovascular diseases in patients with mental disorders across the world: systematic review and meta-analysis of 47 observational studies.American Journal of Psychiatry,178(9), 793-803.
Vermeulen, J.,
Van Rooijen, G.,
Doedens, P.,
Numminen, E.,
Van Tricht, M.,
& De Haan, L.
(2017).Antipsychotic medication and long-term mortality risk in patients with schizophrenia; a systematic review and meta-analysis.Psychological medicine,47(13), 2217-2228.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:
Høringsfrist: 16. mai 2024.
Dersom det sannsynliggjøres at det vil ha en effekt på livskvalitet, livsmestring, rusmestring eller symptomer ekskluderes ikke brukere eller pasienter i Hovedforløp 3 fra tjenester og tiltak i andre hovedforløp.
Tjenester i hovedforløp 3 bør tilbys de med alvorlige og langvarige psykisk helse- eller rusmiddelproblemer som opptrer alene eller sammen (ROP lidelser), for eksempel:
alkohol-, legemiddel- eller rusmiddelavhengighet
alvorlig bipolar lidelse
alvorlig depresjon
schizofreni eller annen psykoselidelse
alvorlige personlighetsforstyrrelser
alvorlige spiseforstyrrelser
Kommunen skal sammen med spesialisthelsetjenesten samarbeide systematisk og tverrsektorielt for at brukere og pasienter med alvorlige, langvarige problemer og lidelser får helhetlige og sammenhengende forløp og tjenester som er tilgjengelige døgnet rundt.
Kommunen bør i hovedforløp 3 sørge for skadereduksjon, bedring av levekår-, livsmestring-, livskvalitet-, psykisk og somatisk helse, samt hjelp for rusmiddelproblemene:
Kommunens psykisk helse- og rustjeneste bør delta aktivt i utarbeidelsen av krise- og mestringsplan for pasienter som har vært underlagt tvunget psykisk helsevern. Pårørende bør involveres, dersom det samtykkes til det.
Brukere og pasienter i hovedforløp 3 bør ikke ekskluderes fra tjenester og tiltak som er foreslått for de andre hovedforløpene, dersom det sannsynliggjøres at det vil ha en effekt på livskvalitet, livsmestring, rusmestring eller symptomer.
Selvskading, selvmordsrisiko og voldsrisiko skal alltid kartlegges i hovedforløp 3. Ved forhøyet risiko for voldsutøvelse skal kommunene samarbeide med politiet og spesialisthelsetjenesten.
Bruk tiltak i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre sektorer som fremmer livskvalitet- og mestring, psykososial fungering, gir symptomlette, bedre rusmestring, forebygger forverring eller tilbakefall og oppsøkende skadereduserende tiltak.
Tilby tiltak som forhindrer forverring eller tilbakefall og begrense negative medisinske, psykiske, psykososiale og andre konsekvenser.
Det kan være:
medisinsk hjelp til skadereduksjon og unngåelse av følgetilstander
tett oppfølging og støtte til bedre livs- og rusmestring.
hjelp til å finne en adekvat bolig
hjelp med økonomi
sosial stabilisering med tilpasset planlagt dagaktivitet
Kartlegging og henvisning i hovedforløp 3
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om kartlegging og av brukere og pasienter med alvorlige, langvarige problemer og lidelser:
Kartlegg egne ressurser, mestring, forståelse og ønsker.
Be om samtykke til å innhente epikriser og annen informasjon.
En differensiert kartlegging i tråd med anbefaling 2.1 legges i samråd med spesialisthelsetjenesten og brukeren eller pasienten til grunn for individuell tilpasning av hovedforløp 3.
Ta utgangspunkt i brukeren eller pasientens beskrivelse av situasjonen.
Snakk sammen om bakgrunnen for henvisningen, innholdet og hva som skjer når henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
Konferer med fastlegen dersom den som henviser ikke selv er fastlegen.
Se ellers anbefalinger i sykdomsspesifikke retningslinjer og andre normerende publikasjoner for mer om kartlegging, utredning og henvisning relevant for hovedforløp 3:
Tiltak, behandling, samhandling og rehabilitering i hovedforløp 3
Tiltak spesielt for hovedforløp 3 kan være:
ACT- og FACT-team (napha.no) gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Modellen gir koordinert, sammenhengende og integrert oppfølging fra både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
FACT ung-team (napha.no) er på samme måte tverrfaglig sammensatte team som skal gi integrert og langvarig behandling til ungdom opp til 25 år med store og sammensatte behov.
Tilpassede lavterskeltjenester og sosiale møteplasser for å opprettholde eller bedre sosial funksjon og holde kontakt med brukere og pasienter i hovedforløp 3 slik at tidlige tegn på forverring og funksjonsfall avdekkes.
Housing First (napha.no) er en kunnskapsbasert modell som bygger på prinsippet om at tilgang til bolig er en grunnleggende menneskerett, og kan være avgjørende for at øvrige tiltak har effekt.
Utarbeid i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og brukeren og pasienten en krise- og mestringsplan i tråd med Nasjonale faglige råd for forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne som beskriver hva som skal gjøres ved plutselig forverring eller tilbakefall og for å unngå unødvendige innleggelser eller tvangsinnleggelse. Planen utarbeides også i god tid før avslutning av tvungent psykisk helsevern i institusjon. Bruk av kommunal døgnplass kan være aktuelt i en krise- og mestringsplan som forebygging av tvangsinnleggelse.
Samarbeid med behandlingsansvarlig institusjon i spesialisthelsetjenesten ved tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Samarbeidet beskriver i individuell plan (IP). Brukeren og pasienten har da kontaktperson og koordinator også i den ansvarlige institusjonen.
For bedre somatisk helse:
tilby hjelp til røykeslutt
tilby veiledning i gode livsstilvalg
bruk frisklivssentralen
undersøk ernæringsstatus og hjelp til med planlegging og tilberedning av mat
jevnlig kontroll av hjerte og kar er særlig viktig dersom pasienten står på antipsykotiske legemidler.
Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid i kommunen er viktig for å oppnå stabilitet og forebygge tilbakefall og forverring for pasienter og brukere i hovedforløp 3.
Tidlig symptomdebut, særlig alvorlige symptomer som psykose, eller skadelig bruk av rusmidler eller rusmiddellidelse, øker sannsynligheten for et mer langvarig og sammensatt forløp. Det samme gjelder samtidig forekomst av alvorlige psykiske problemer og rusmiddellidelse.
Ansvarsavklaring er ikke et «enten eller». Mange som er i hovedforløp 3 mottar mesteparten av tjenestene fra kommunen med samtidig utredninger, behandlingstiltak og intensive treningstilbud fra spesialisthelsetjenesten. Ansvarsfordelingen for koordinering av langvarige rehabiliterings eller habiliteringstilbud defineres i Nasjonal veileder for Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
Pasienter og brukere i hovedforløp 3 er gjerne under langvarig og tett oppfølging fra både spesialisthelsetjeneste og kommune, med tidligere, pågående eller gjentatte forløp i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har pasientansvaret, mens kommunen gjerne har hovedansvaret for oppfølging og koordinering, mens behandling gjennom oppsøkende team som ACT-, FACT-, og FACT ung-team skal ha ansatte fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Evalueringer av ACT-, FACT-, og FACT ung-team viser at mange med alvorlige og sammensatte lidelser har gode erfaringer med modellene
Internasjonal forskning tyder på at mange med alvorlige psykiske helse- og/eller rusproblemer har godt klinisk utbytte av metoden Integrert behandling av ROP-lidelser (IDDT) (Hunt et al., 2019).
Tett og oppfølging av somatisk helse er viktig for brukere og pasienter i hovedforløp 3. Gjennomsnittlig levealder for denne gruppen er betydelig kortere enn for resten av befolkningen. Dårlig somatisk helse i denne gruppen følger stort sett av samme årsaker som for øvrig befolkning (legeforeningen.no). Generelt mer usunn livsstil røyking er antatte årsaker til den nedsatte levealder for personer med alvorlige langvarige problemer eller lidelser. Bruk av antipsykotiske legemidler (Chang et al., 2021) er en mulig. Effektene er sannsynligvis, moderert av underdiagnostisering av somatiske helseproblemer, særlig kardiovaskulær sykdom er likevel effekten av antipsykotika trukket i tvil (Solmi et al., 2021; Vermeulen et al., 2017).
Chang, S.,
Goh, K. K.,
& Lu, M.
(2021).Metabolic disturbances associated with antipsychotic drug treatment in patients with schizophrenia: State-of-the-art and future perspectives.World journal of psychiatry,11(10), 696.
Hunt, G. E.,
Siegfried, N.,
Morley, K.,
Brooke‐Sumner, C.,
& Cleary, M.
(2019).Psychosocial interventions for people with both severe mental illness and substance misuse.Cochrane database of systematic reviews,(12)
Solmi, M.,
Fiedorowicz, J.,
Poddighe, L.,
Delogu, M.,
Miola, A.,
Høye, A.,
... Larsson, H.
(2021).Disparities in screening and treatment of cardiovascular diseases in patients with mental disorders across the world: systematic review and meta-analysis of 47 observational studies.American Journal of Psychiatry,178(9), 793-803.
Vermeulen, J.,
Van Rooijen, G.,
Doedens, P.,
Numminen, E.,
Van Tricht, M.,
& De Haan, L.
(2017).Antipsychotic medication and long-term mortality risk in patients with schizophrenia; a systematic review and meta-analysis.Psychological medicine,47(13), 2217-2228.